Norsk krisesesong: Har ikke vunnet mindre på 30 år

– Årets sesong har vært den svakeste på år og dag, sier NRKs skiskytterekspert, Ola Lunde.

Noen uker før verden startet å nynne på Whitney Houstons store slager, ble 1986/1987-sesongen avsluttet. Eirik Kvalfoss' tredjeplass fra sprinten i Rupholding var den eneste norske pallplasseringen i løpet av de 14 rennene som ble gått.

– Det var rett og slett en elendig sesong, sier Lunde, som selv var trener for landslaget den sesongen.

Seier har det blitt denne sesongen, men foreløpig kun Johannes Thingnes Bøs fellesstartseier i Anterselva like før VM.

Etter en rekke trøblete resultater, leverte han et tilnærmet perfekt renn i det syd-tyrolske skistedet. På siste skyting skjøt han fullt for fjerde gang i rennet, og da Martin Fourcade måtte ut i to strafferunder, hadde nordmannen få problemer med å knekke Fourcades landsmann, Quentin Fillion Maillet på sisterunden.

Den norske seiersprosenten er foran helgens verdenscupavslutning i Holmenkollen nede i 4,35 prosent, og er den klart laveste siden den seiersløse 1986/1987-sesongen.

Til sammenligning skal man bare tilbake til 2013/2014-sesongen for å finne et tosifret antall seirer, og i 2010/2011 vant det norske herrelaget 15 av 26 renn.

– Det vil være en fallitterklæring om vi ikke klager over sesongens resultater. Vi forventer bedre resultater, og vi skal være blant de aller beste i skiskyting, sier tidligere skiskytter og NRKs ekspert, Halvard Hanevold.

Har mistet farten i sporet

22. januar 2016 er ingen dag som skriver seg inn med gullskrift i norsk skiskytingshistorie. På sprinten i Anterselva gikk Tarjei Bø inn til en tredjeplass, mens lillebror Johannes ble nummer åtte.

Hvor storebror og vinner Simon Schempp begge skjøt feilfritt, hadde Thingnes Bø én bom på begge skytingene. Klart beste langrennstid sørget likevel for at han kun var 21 sekunder bak i mål.

Siden har det norske landslaget deltatt i tolv sprinter uten å ha beste langrennstid.

Denne sesongen er det Martin Fourcade som har vært den klart raskeste, foran Julian Eberhard. Emil Hegle Svendsen og Thingnes Bø har vært best av de norske, men har i snitt vært henholdsvis 25 og 30 sekunder bak franskmannen.

– Han går raskest på ski, og skyter veldig godt. Han er en komplett skiskytter. Men det er ingen grunn til at Norge ikke skal kunne tukte Fourcade, mener Hanevold.

For to sesonger siden var Fourcade til sammenligning kun halvsekundet bedre i langrennstid enn Thingnes Bø og 14 sekunder foran Svendsen.

– Jeg er overrasket over at de ikke har klart å følge utviklingen. 2011 var sist år Norge hadde en løper som hadde beste langrennstid. Det er mange år pilen har pekt feil vei, og da er det viktig at du tar tak i det, og ser på hva som har blitt gjort, mener Lunde.

– Norske skiskyttere har alltid vært toneangivende i løypa. Nå har vi ingen som er topp tre i langrennstid i verden, sier Lunde.

Nå varsler landslagstrener Egil Kristiansen endringer.

– Vi må jo gjøre endringer. Fourcade har vært klart bedre enn oss i sporet, og har til dels også skutt bedre enn oss. Da må vi gjøre noe for å ta han igjen. Vi har som mål å være som Fourcade, at vi kan gå inn en strafferunde. Det mener jeg skal være mulig å få til, sier den tidligere treneren til langrennskvinnene.

Økt skytefokus med ny trener

Fourcades tidligere skytetrener, Siegfried Mazet, ble hentet inn av skiskytterforbundet foran årets sesong. Tidlig annonserte han at det ville bli et økt fokus på skytingen, og franskmannen mente de norske løperne lignet mer på langrennsløpere som stoppet for å skyte, enn skiskyttere.

Derfor gikk man vekk fra den tidligere modellen om rene kapasitetsøkter, og på hardøktene i høst ble det lagt inn skytetrening.

Den norske skytingen har hevet seg, men det har tilsynelatende også gått utover langrennskapasiteten til løperne.

– Utøverne har vært bedre i skyting denne sesongen. I forsesongen brukte de mye energi på det. Egil og jeg er nye i teamet, og vi trenger å finne en god rutine. Det tar tid, og det var kanskje ikke perfekt det første året. Det var ikke dårlig, men det vil bli bedre neste år, sier Mazet.

Hanevold har til tross for den svake sesongen god tro på at det norske støtteapparatet vil snu trenden.

– Egil Kristiansen er veldig god på den fysiske biten og Siegfried Mazet er veldig god på skytingen. Jeg tror det er viktig at Kristiansen får kjøre mer normale langrennsøkter i høst, sier Hanevold.

Kristiansen forteller at det først og fremst er godt, gammelt treningsarbeid som må gjøres for å ta igjen det tapte.

– Det er jevn, god trening over lang tid som hjelper. Det er ikke noe du kan fikse på en måned. Det er en prosess som må gå over litt tid. Du kan ikke bare knipse i fingrene, og gå et halvminutt raskere, sier Kristiansen.

Svendsens store seierstørke

Emil Hegle Svendsen ble nummer tre både på sprinten og jaktstarten i Kontiolahti. Dermed fortsetter seierstørken for 31-åringen, som ikke har vunnet siden han vant jaktstarten i Pokljuka 20. desember 2014.

– Det var jo Emil og Fourcade som kjempet om å være verdens beste for tre-fire år siden. Det var Emil Fourcade fryktet. Nå er det nesten bare Fourcade hele veien. Det er overraskende at det har gått så lang tid, sier Hanevold.

Siden seieren i Pokljuka har Svendsen deltatt i 50 internasjonale renn uten å vinne. Ti ganger har han vært på pallen, og skytingen har han også løftet. Svendsen gikk over tre hele sesonger uten å skyte fullt fra 2010 til 2014, men har denne sesongen alene skutt feilfritt i fem renn.

– Jeg har ikke hatt så mye stang ut, jeg har bare ikke vært god nok, rett og slett, innrømmer trønderen.

– Jeg har vært god nok til å komme på pallen på en god dag. For å vinne må du ha det lille ekstra, men det har ikke jeg hatt, forteller Svendsen, som har slitt med flere sykdomsperioder de siste sesongene.

Svendsen har god tro på at han vil komme tilbake, om han får trent som normalt i forsesongen.

– De prosentene jeg mangler fra i sommer er alfa omega hvis du skal kjempe helt i toppen. Hvis alt går bra med treningen mot neste sesong, så skal jeg være der. Jeg vet at talentet mitt er like stort som Fourcades.

Fra ustabil vinner til stabil nummer to

Johannes Thingnes Bø var tidlig i karrieren kjent for sitt ekstreme toppnivå. De ni første gangene han havnet på pallen, var det som nummer én. Etter det har han vært ytterligere elleve ganger blant de tre beste, men kun tre ganger har han vunnet.

– Johannes har helt klart blitt mer stabil på et høyt nivå, sier Hanevold, og får støtte av hovedpersonen selv.

– Tidligere gikk jeg bananas fra start og skjøt fort. Da gikk det enten sjukt bra og jeg vant med masse eller veldig, veldig dårlig. Denne sesongen har jeg vært topp fem nesten hele tiden og kun klatret til topps én gang, men samtidig tok jeg tre sølv i VM. Det siste lille har manglet, men jeg er veldig glad for at jeg er der oppe hele tiden, sier stryningen.

Denne sesongen er tendensen klar. 2-2-1-2-2-2 er rekken over nordmannens pallplasser så langt i sesongen. Felles for fire av de fem andreplassene er at det er Martin Fourcade som har vunnet.

Tallenes tale er også klar. Fra å gå likt med Fourcade for to sesonger siden, taper han nå i gjennomsnitt halvminuttet i løypa på hver sprint.

På sprinten i Kontiolahti havnet han sågar utenfor pallen med feilfri skyting. Før årets sesong hadde siden gjennombruddet vunnet syv av de åtte rennene han skjøt feilfritt i, mens det denne sesongen har blitt én seier, to andreplasser og én fjerdeplass.

– Det mangler absolutt litt der. Det blir fokuset til neste år, å holde nivået på skytingen, så kan man heller kjøre litt ekstra på i langrennet. Slik som i helga, hvor jeg skyter fullt og Fourcade har én bom, og han likevel vinner. Slik skal det ikke bli neste år, lover Thingnes Bø.

Eckhoff avverget første sesong uten seier siden 1998

Kvinnene har heller ikke hatt noen god sesong. Med en stadig sviktende bredde, er Marte Olsbu og Tiril Eckhoff de eneste som markert seg helt i toppen.

Med seier på sprinten i Kontiolahti tok Eckhoff Norges første seier på kvinnesiden for sesongen. Seieren sørget for at Norge dermed har vunnet i verdenscupen hver sesong siden 1997/1998.

Seieren var tredje gang de norske damene havnet på pallen denne sesongen, et antall som ikke har vært lavere siden tusenårsskiftet.

– For jentene generelt så er det viktig å trene godt. Bli bedre på skytebanen, og øke kapasiteten på samtlige utenom Tiril. Da tror jeg det kan være smart å gå over mot en tysk modell, med tettere oppfølgning. Det har vist seg at kvaliteten på den daglige treningen blir litt for dårlig når man bare er på samling 30 prosent av tiden. Da blir det mye trening alene hjemme, og det blir vanskelig å få god nok kvalitet på skytetreningen, sier Hanevold.

Samlet for begge kjønn har det blitt to seirer og totalt 16 pallplasser. Begge deler er det svakeste siden 1995/1996-sesongen, da den første Toy Story-filmen for første gang ble vist på norsk kino.

Etter den katastrofale sesongen i 86/87, ble det langt bedre for daværende trener Ola Lunde den neste sesongen. På tolv renn, ble det tre seirer, og Lunde er klar på hva som må gjøres for å få en lignende opptur til neste sesong.

– Det handler om å gå gjennom alt hver utøver har gjort på trening. Det er en kjempejobb som må gjøres fram mot OL.