– Vi må telle på knappene. Vi har gjort fryktelig mye jobb, og det krever mye å holde den satsingen gående, sier Skarstein til NRK.
Langrennspiggeren ser tilbake på noen skuffende resultater i Pyeongchang.
Fall på langdistansen, 8.-plass på sprinten, 7.-plass på mellomdistansen og til slutt 8.-plass på miks stafett.
Likevel ble de sørkoreanske lekene på én måte slik hun forventet og fryktet: vått, løst og slushete.
Skarstein har lagt ned utallige timer for å forberede seg på dette føret. Sammen med samboer og trener Martin Sletten har de trent før og etter jobb. De har utviklet ski, kjelke, staver og teknikk med Pyeongchang for øyet.
Verdenscupvinneren sammenlagt var imidlertid sjanseløs på lørdagens favorittdistanse.
– Ville ikke tenke sånn
– Det er veldig synd å si det, fordi jeg liker aldri å skylde på ting utad, men det slushføret har vært fryktelig krevende, sier Skarstein.
29-åringen forklarer at hun taper desidert mest på dette føret fordi hun har en høy skade og ikke kan svinge med hoftene.
Når føret er så løst, ødelegges sporene. Dermed må hun bruke krefter og tid på styring av kjelken med stavene.
– Det er så små marginer i det gamet, så hvis du er maksimalt uheldig der, har du ikke sjans. Vi har ikke villet tenke sånn underveis.
Usikker på fremtiden
Hun har ikke opplevd slikt «ekstremføre» siden Sotsji, og neste Paralympics arrangeres i Beijing. Her er det, som Skarstein påpeker, også ventet vanskelige forhold med kunstsnø.
Først kommer VM i Canada i 2019, men Skarstein har ikke bestemt seg for om hun satser videre.
– Det skal være en evaluering etter sesongen. Vi får se hva som kommer ut av den. Nå har vi nesten vært et privatlag for å kunne kjøre satsingen som kreves, sier Skarstein, som denne uken trakk frem mange av utfordringene med satsingen overfor NRK.
– Det er Birgit som må ta det valget når hun er klar for det. Det er ikke noen styring fra noen, sier samboer og trener Martin Sletten.
Det er Tokyo-OL 2020 som er det store målet for roeren. Hittil har det fungert å satse i begge idretter siden hun uansett trener mye på ski.
Men hvis satsingen med logistikk og reiser blir for krevende, kan langrenn bli brukt kun som trening.
– Hvis det koster for mye energi, tid og krefter i forhold til det det gir, vil det ikke være et pluss med tanke på oppkjøringen mot Tokyo. Det er det som er det store spørsmålet nå, sier Skarstein.