Dumskapens diktatur

Forrige torsdag kom beskjeden veldig mange hadde ventet på. Da ble alt seriespill i Tyrkia stoppet.

Etter at kamper hadde blitt avholdt helt frem til det, også med publikum på tribunene.

Det hadde gått så langt som til at den tidligere Chelsea- og Lyn-spilleren John Obi Mikel hadde avsluttet sin kontrakt med storklubben Trabzonspor etter å ha uttrykt offentlig at han ikke følte at det var trygt å fortsette å spille i landet.

Tyrkia var den siste rebell i det som på kort tid hadde blitt et samlet Europa i forståelsen av at også fotballen måtte bidra i kampen mot en felles og stadig mektigere fiende.

Trodde man.

Sjokkseier i seriestarten

For samtidig, 1850 km rett nordover fra Istanbul, blåste dommeren i gang kampen mellom Energetik BGU Minsk og BATE Borisov. Dette var serieåpningen i Vysjejsjaja Liha, som er eliteserien i Hviterussland.

Og ingen hadde så mye som antydet at den kampen skulle utsettes.

Kampen endte i en sjokkseier til Energetik-BGU mot det som har vært landets suverene klubb i en årrekke. Frem til 2019 hadde BATE Borisov vunnet 13 ligagull på rad.

Men ingenting er som vi er vant til akkurat nå. Overraskelsen Dinamo Brest ble for første gang i historien ligamester i fjor. Og for den totale dominanten BATE fortsatte nedturen inn i en ny sesong.

Tapet med 3-1 for Energetik skjedde foran et halvfullt stadion på statsuniversitetet i Minsk. Dette betyr 730 tilskuere på ligaens minste arena.

Hviterussiske ligakamper er av flere grunner ikke publikumsmagneter. Men i nåværende sammenheng er det likevel 730 tilskuere for mye.

Det er nå en akseptert og global sannhet at idrettsarrangementer, endog med tilskuere, bør unngås helt.

Traktor-terapi

Men Hviterussland har en president som aldri har brydd seg om hva omverdenen har ment. Aleksandr Lukasjenko er det eneste statsoverhodet landet har hatt siden sin uavhengighet i 1991 etter Sovjetunionens fall.

Han har nå rundet et kvart århundre som Hviterusslands president.

I løpet av den perioden har han sentralisert makten i den grad at han en stund har blitt betegnet som «Europas siste diktator».

For Lukasjenko virker dette mer enn noe annet som en æresbetegnelse. Uansett har dette ført til en makt som er så uinnskrenket at opposisjon er mer eller mindre fraværende.

Og gir seg enerådige utslag som det vi har opplevd i forbindelse med koronapandemien. På nasjonal TV for halvannen uke siden sa han at det ikke var noen som helst grunn til panikk. Og det er her vi kommer til traktorene:

«Folk jobber på traktorer, og ingen snakker om viruset. I landsbyene vil traktoren helbrede alle. Åkrene helbreder alle».

Lukasjenkos oppskrift på å overvinne korona har siden altså blitt betegnet som «traktor-terapi». Offisielle smittetall er fortsatt under 100, selv om ingen tror det er noe nært reelt.

En naturlig følge er å fortsette livet som om ingenting har hendt, inkludert seriespill, ikke bare i fotball, men også i ishockey, der sluttspillet fortsetter for fulle tribuner.

Fortsatt EM-sjanse

2020 skulle være året som markerte Hviterussland på den internasjonale sportsscene. Man hadde igjen rykket opp til ishockeyens toppdivisjon i VM, en turnering som ble avlyst for få dager siden.

Dessuten er landet i nærheten av å kvalifisere seg til sitt første sluttspill i fotball.

De skulle møtte Georgia i semifinalen i det såkalte playoff - samtidig som Norge skulle spilt mot Serbia. Hadde Hviterussland vunnet den kampen, gjensto en finale mot Nord-Makedonia eller Kosovo, alle overkommelige motstandere.

I stedet får landet markert seg på annet vis. Som det eneste europeiske land som fortsatt fornekter det alle andre land anser som skremmende fakta.

Inntil nå er det eneste navn vi er i nærheten å dra kjensel på i hviterussisk fotball Aleksander Hleb, som i løpet av en lang karriere var innom så vel Arsenal som Barcelona.

Og en rekke klubber i hjemlandet. I fjor la han opp, 38 år gammel.

Nå observerer han oppgitt det som skjer i hjemlig idrett – og antyder lakonisk overfor en engelsk avis at det kan gi interessante muligheter for hviterussisk fotball: «Da den amerikanske ishockeyligaen, NHL, endte i lockout i 2012, reiste en rekke stjerner til den russiske ligaen KHL.

Kanskje Lionel Messi og Cristiano Ronaldo vil komme til den hviterussiske ligaen for å spille nå».

Klart for serierunde to

La oss ta dette som en påminnelse om hvor galt det kan gå. Når et forskrudd ego og ikke den kollektive fornuft styrer holdninger og alle beslutninger.

Og heller ikke le i oppgitt skadefryd når smittetallene snart øker også i Hviterussland. Ingen har fortjent det, uansett inkompetent styring. Ingen slipper helt unna, traktorer eller ei.

Vi skal bare krysse fingre for at galskapen stoppes veldig snart.

Men neppe før to nye kamper går av stabelen, når runde to i Vysjejsjaja Liha starter fredag ettermiddag. Da er det klart for Torpedo BelAZ mot Belishna.

Senere skal tidligere nevnte Energetik forsvare den gode seriestarten på bortebane mot Ruh Brest, som også vant i sin første kamp.

Grunnen til å ta med alle disse navnene, er at de snart kan være mer kjente for oss enn vi egentlig vil.

Desperasjonen etter idrett i karantenetiden kan føre til at kampene i Europas eneste aktive liga ender opp på skjermer før vi vet ordet av det.

For de mange og mektige spillselskapene er også alt av obligatoriske kamper ekstremt attraktiv vare i disse dager.

Hvilket man eksempelvis ser på omsetningstallene i svensk trav etter at disse løpene i andre land har stengt ned, i motsetning til i vårt naboland.

Badstu og vodka

Den finske ishockeyspilleren Joonas Hurri er en av dem som fortsatt er i Hviterussland, hvor han spiller for Neman Grodno.

Til hjemlandets YLE sier han at beskjeden de har fått er at president Lukasjenko skal ha sagt at «korona kureres ved hjelp av badstu og vodka».

Alle som har prøvd denne oppskriften mot hva det enn skulle være av problemer, vet én ting: De blir atskillig verre dagen etter.