Ruud hyllet tårevåt Tsonga etter maratonkamp: – Følsomt

Ruud trengte 3 timer og 49 minutter på å ta seg til 2. runde. Det som på papiret så ut som en ålreit åpningskamp ble en neglebitende affære.

Nordmannen vant 6–7, 7–6, 6–2, 7–6 etter at Tsonga pinte seg gjennom fjerde sett. Armen tålte ikke belastningen. Han ga alt han hadde på veien.

Han avsluttet med tårer i øynene foran et nesten fullsatt stadion. Jo-Wilfried Tsonga hadde hele Philippe Chartier i ryggen. Rundt 10.000 på det meste. Rammen rundt kampen var helt spesiell. Da han brøt Ruuds serve til stillingen 6–5 i fjerde sett, brøt publikum spontant ut i fransk nasjonalsang.

– Det ble følsomt. Mer enn jeg hadde trodd, sier Ruud etter kampen.

Han droppet feiringen av respekt for Tsonga, som han har sett utallige kamper av som ung gutt. Midt på banen ble Ruud stående og levere en tale til stor applaus:

– Jeg vil ikke snakke om kampen. Jeg vil snakke om Jo.

– Du har vært en inspirasjon for meg og mange andre unge spillere rundt verden. Takk for alle minnene.

Ruud mottok anerkjennende nikk for hvert ord. Da han satt seg ned, lukket arrangøren taket på anlegget. Tsongas familie, venner og tidligere medspillere omfavnet ham på banen etter sitt livs siste Grand Slam-oppgjør.

Avsluttet karrieren

I de fire timene som ledet opp til avskjeden, jublet hele stadion for hvert poeng han tok. «Allez Jo» runget fra alle kanter av stadion.

Alle visste at dette ble hans siste turnering.

Så godt som alle skjønte at dette kom til å bli hans siste kamp.

For det er lenge siden han har vært god nok til å hamle opp med verdenseliten. Skadeplager og en utallig mengde restarter har sendt ham nedover rankinglistene, og det er nesten tre år siden han sist vant en turnering.

Nummer 297 på rankingen skal egentlig ikke kunne måle seg med nummer åtte i verden. Men Tsonga – med et voksende antall tilskuere i ryggen – rystet Ruud.

Han sto godt i ballvekslingene, varierte spillet og tvang frem feil. Det første settet tok han overraskende etter tiebreak. Glimtene av gammel storhet kom i hopetall. I to og en halv time løftet han seg nesten 300 plasser på rankingen.

Selv da Ruud brøt Tsongas serve til stillingen 4–3, svarte franskmannen med å bryte rett tilbake. Men tiebreaket i andre sett vippet i norsk favør.

Da gikk det også mot slutten for Tsongas karriere. Han var nær ved å bryte tilbake på direkten i tredje sett også, men det vant Ruud komfortabelt.

Tsonga fikk en fyllen mulighet til å forlenge til fem sett. Han brøt Ruud og kunne serve for det fjerde settet. Men da ble smertene for store. I kampens tredje tiebreak var han i realiteten sjanseløs.

Nå venter Emil Ruusuvuori i 2. runde for Ruud. Kampen spilles torsdag.

Slo alle stjernene

Jo-Wilfried Tsonga er en skikkelse som splitter i Frankrike. På sitt beste var han en kunstner med sin eksplosivitet, tempo og variasjon i spillet.

Men spørsmålet mange aldri har fått svar på, er det samme som nordmenn stiller seg om John Carew: «Hvor god kunne han egentlig blitt?».

Novak Djokovic kaller ham en av de mest karismatiske og energiske spillerne på ATP-touren. Ofte blant de ti beste, men aldri den beste.

For han var aldri tennisspiller på sin hals, slik som Rafael Nadal eller Roger Federer. Han hadde aldri dedikasjonen til Djokovic eller Andy Murray. Men på sine beste dager var han best i verden. Uslåelig. Som da han vant Masters-turneringen i Toronto i 2014 ved å slå Federer, etter å ha dunket ut nettopp Djokovic og Murray på veien.

Verdensfemmer

Tsonga var på sitt aller beste rangert som nummer fem i verden. Han nådde finalen av Australian Open som 22-åring i 2008, men ble aldri en Grand Slam-vinner. Fire ganger har han gått tapende ut av semifinaler.

Totalt ble det 18-titler som singlespiller på ATP-touren, to av dem av gjeveste sort. I tillegg ble de olympisk sølv og fire titler i double.

Avslutningen på karrieren gikk kanskje ikke slik Tsonga hadde håpet på, men den gikk likevel langt bedre enn ventet. På hjemmebane – foran 10.000 franskmenn – viste han at han fortsatt kan hamle opp med stjernene.