Rørt og glad etter karrierens beste løp: – Hvor er svenskene, liksom?

Allerede da hun sikret semifinaleplassen i Lahti, kom det noen tårer.

– Ja, jeg ble veldig rørt over å klare det. Planen min, som jeg satte i høst, var at jeg skulle være i toppform forrige helg og nå. Det føler jeg egentlig at jeg har klart. Så jeg er veldig glad for at jeg klarte målet jeg satte meg, erkjenner Mari Eide.

Det har vært en spesiell tid etter at hun mistet storesøsteren Ida i september. Der og da trodde Eide at hun aldri skulle orke å gå et skirenn igjen.

Men i stedet for å gi opp, har hun brukt idretten til å reise seg. Siden hun kom i gang med treninga, har VM i Seefeld ligget der som en stor gulrot.

– Det har vært det som har holdt meg gående i høst. I år har VM, og målet om VM, betydd mer enn noen gang, sier hun til NRK.

– Veldig rørende

Det endte med femteplass i Lahti – 29-åringens beste resultat noen gang. Etter alt å dømme betyr det at hun blir med til Seefeld som femte kvinne på det norske sprintlaget, sammen med Kristine Stavås Skistad, tvillingene Tiril og Lotta Udnes Weng og tittelforsvarer Maiken Caspersen Falla.

– At jeg forhåpentligvis klarte å kare meg til VM er veldig rørende, og jeg er ekstremt glad for å få det til, sier hun.

Det var i hele tatt mange gode grunner til å smile for norsk kvinnesprint i Lahti. Etter en skuffende sesong, var plutselig tre norske kvinner i finale, og det til tross for at de to beste i NM i forrige uke – Lotta Udnes Weng og Kristine Stavås Skistad – ikke deltok.

Tiril Udnes Weng ble nummer seks, Mari Eide nummer fem – mens regjerende verdensmester Maiken Caspersen Falla tok sin første verdenscupseier i en fristilsprint siden hun vant nettopp i Lahti i mars i fjor.

Svenskestikk

– Hvor er svenskene, liksom, gliser Mari Eide, med henvisning til den svenske dominansen tidligere i sesongen.

Til tross for lørdagens seier, lar Falla mer enn gjerne svenskene beholde favorittstempelet i VM. Samtidig erkjenner hun at alt ser mye lysere ut enn for en måned siden.

– Det betyr enormt mye. Jeg har røket ut i kvartfinale i år, jeg har røket i semifinaler, reist fra stadion og vært dritskuffa fordi kroppen ikke har fungert som den skal. Jeg merker at nå gleder jeg meg til å gå skirenn, kroppen svarer og det har løsna litt, sier Falla til NRK.