På én måte har Manchester United gjort denne overgangen helt feil.
De fleste toppklubber henter ikke bare 36-årige helter som er over middagshøyden. De gjør dem ikke til lagets best betalte spillere. De lar seg ikke påvirke av sentimentalitet.
I dag brukes statistiske formler, nøye planlegging og kald logikk for å sikre de beste kjøpene. De lureste klubbene henter spillere i starten eller midten av 20-årene. De prøver ikke å hente de gamle heltene, men de nye.
Selv om United lenge skal ha fulgt Ronaldos kontraktssituasjon, ble det klart kun denne uken at han ville forlate Juventus. Først da Manchester City jaktet ham, kom rapportene om Uniteds interesse.
Ronaldo ble varen du egentlig ikke hadde tenkt å kjøpe, men som du plutselig bare må ha.
Men det betyr ikke at United vil angre. Risikoen er bare litt ekstra stor.
Og den som er mest utsatt på grunn av det, er Solskjær.
Nytt nivå
La oss begynne med fordelene. Ronaldo koster «kun» rundt 200 millioner kroner fordi han hadde ett år igjen på kontrakten; han kunne dratt gratis neste sommer.
Det er en god pris for en så populær og mytisk profil.
Trenger United en spiss? Strengt tatt ikke. De har Edinson Cavani i ett år til, Anthony Martial er der ennå og stortalentet Mason Greenwood blir stadig bedre.
Men Cavani er 34 år og kan ikke spille alle kampene. Martial hadde nylig en svak sesong og var håpløs i forrige ligakamp mot Southampton.
Ronaldo vil gå inn som førstevalg. Han kommer fortsatt til flere avslutninger enn nesten noen annen spiller i Europa, og la oss heller ikke glemme at han nylig ble toppscorer i italiensk Serie A med 29 mål. Seks av dem var straffer.
Portugiseren har vist at selv overstegsfintene fortsatt sitter.
Så har vi optimismen. De fleste på Old Trafford husker hvor god Ronaldo var da han trillet rundt med svimle backer og banket inn frispark mellom 2003 og 2009. Han vil skape enda mer blest rundt laget.
Han har rutinen og vinnerviljen. Han er en av de mest profesjonelle spillerne fotballen har sett.
Kanskje kan han dra sine nye lagkamerater opp på et nytt nivå.
Ikke så billig likevel
Så har vi ulempene, og på toppen av den listen står selve kontrakten.
Avtalen skal vare i to år, så Ronaldo vil være 38 år når United ikke lenger trenger å betale ham. Det er mye. Ifølge Manchester Evening Standard får han 480 000 pund per uke. Det vil være høyest i klubben.
Altså blir dette slett ikke så billig som selve prislappen antyder.
Disse lønningene drar også opp lønnstaket når United skal forhandle med andre spillere om kontrakter, inkludert de som allerede er der.
United ønsker å fornye avtalene med Paul Pogba og Bruno Fernandes, blant andre.
Man kan dessuten si at United har mer behov for en sentral midtbanespiller. Faktisk går denne overgangen imot de fleste av Solskjærs prinsipper på markedet, da han stort sett har hentet spillere i gunstig alder til United.
Dette er alt annet enn langsiktig planlegging.
Presset øker
Rent sportslig scorer Ronaldo fortsatt mål, men han trenger mer service enn noen gang. Han er ikke lenger typen som skaper rom for andre; andre må skape rom for ham.
Så spørs det også hvor mye han vil bidra til Uniteds press uten ball.
Egoet til Ronaldo er en annen utfordring for Solskjær. Selv om United har en strålende dødballtaker i Bruno Fernandes, er sjansene gode for at Ronaldo vil ønske å ta straffer og frispark.
Ronaldo er for gammel til å spille alle kampene, som er noe annet Solskjær må håndtere. Når en slik profil blir benket, skaper det alltid overskrifter.
Sist, men ikke minst, vil Ronaldos nærvær øke presset på Solskjær til å vinne noe. Tidligere var det rom for at United kunne levere en OK sesong uten å løfte et trofé.
Til det er nå forventningene blitt altfor høye.
Ronaldo trenger United
Hva betyr dette for Ronaldo selv? Han trenger United mer enn United trenger ham.
Kun et fåtall klubber i Europa hadde råd til lønningene hans, og enda færre ønsket ham.
I Spania er Barcelona lutfattige, mens Real Madrid er besatt av Kylian Mbappé. PSG var ikke interesserte. Bayern München har Robert Lewandowski, Chelsea har Romelu Lukaku og Liverpool ... vel, den biten forklarer seg selv.
Kun Manchester City skal ha vært et realistisk alternativ, men Ronaldo hadde svekket sin legendestatus på Old Trafford ved å dra til byrivalene. Ved å dra «hjem» kan han heller styrke den.
Så for en så gammel spiller med så store krav, var det en triumf å få en toårskontrakt i United.
Men det er noen andre som sannsynligvis får enda mer ut av denne avtalen.
Nye fans
Og det er sjefene til Solskjær. For mens det er nordmannen som må svare på spørsmålene om investeringen ikke gir resultater på banen, vet Uniteds eiere at de vil få masse ut av den.
På den ene siden vil Ronaldo generere enorm interesse i form av fans, TV-seere og salg av supporterutstyr. I februar ble han tidenes første person til å nå 500 millioner følgere totalt på Twitter, Facebook og Instagram.
På Instagram har Ronaldo 334 millioner følgere.
Manchester United har 44 millioner følgere.
Det finnes mange fans som ikke har noen klubb, som kun heier på Ronaldo.
For noen timer siden krasjet Uniteds hjemmeside fordi så mange ville lese om nyheten.
Pluss i boka
Og mens man fint kan anse slike ting som uviktige, betyr de enormt mye for visepresident Ed Woodward og direktør Richard Arnold, som er klubbens spesialister på det kommersielle.
De betyr også mye for den amerikanske Glazer-familien, som eier klubben, og som kan ta penger ut av den delvis fordi den genererer så store kommersielle inntekter.
Det er sjelden sant at stjerner «betaler for seg selv» i form av draktsalg. Men for en klubb med en direktør (Arnold) som har kalt stallen sin for «25 George Clooneys», fordi de har så mange TV-seere, er Ronaldo en drøm av et kjøp.
Glem heller ikke at Glazer-familien trenger godvilje hos fansen. Da eierne dro klubben inn i Superligaen, som deretter kollapset, var det et bedrageri av supporterne. Ved å kjøpe Ronaldo, har de fått et stort pluss i boka.
Med disse faktorene er Ronaldo allerede er en suksess for eierne.
Så får vi se om det samme blir sant for Solskjær.