Krampene tok Holund i Bolsjunov-duellen: – Jeg var livredd

– Jeg hadde akseptert det hvis jeg ikke hadde gått, for Didrik (Tønseth) har prestert i hele år og virkelig tatt steget. Det har ikke jeg, jeg har prestert for dårlig. Jeg har såpass selvinnsikt at hvis jeg ikke presterer godt nok, så fortjener jeg kanskje ikke å gå heller, sier Hans Christer Holund, som vant 50 kilometeren på VMs siste konkurransedag, foran Aleksandr Bolsjunov og bronsevinner Sjur Røthe.

Men det var altså ikke sikkert at Holund skulle gå distansen. For landslagstrener Eirik Myhr Nossum vedgår at den siste plassen på 50 kilometeren stod mellom Holund og Tønseth.

– Jeg har følt at jeg har vært i veldig god form i de siste ukene, og at Didrik følte seg litt usikker på en femmil, gjorde vel at det bikket min vei. Så jeg må bare takke Eirik og Didrik for at jeg fikk muligheten, sier Holund.

Hadde kramper og var livredd

Holund ble til slutt ble valgt over Tønseth og han valgte så til de grader å sette preg på sitt eneste VM-løp i Seefeld. Lyn-løperen klinket til etter 20 rolige kilometer. De neste to milene fortsatte han å holde konkurrentene på god avstand, tidvis godt over ett minutt. Men så valgte Aleksandr Bolsjunov å gjøre det mer spennende.

Russeren tok sekunder på sekunder. Bolsjunov gjorde et ærlig forsøk på å ta gullet. Holund merket det spesielt med åtte kilometer igjen av femmila.

– Da startet jeg å få kramper. Det er ikke noen god følelse, spesielt når Bolsjunov tar igjen sekunder for hver kilometer. Jeg var livredd på sisterunden. Jeg var stokk stiv og hadde kramper i beina, beskriver Holund, og fortsetter.

– Hvis det virkelig setter seg, så kan du «ta en Brink» og ta tjue sekunder veldig fort. Men jeg prøvde å holde hodet kaldt og trøkke på i de lette partiene og ha litt mer kontroll i motbakkene. Opp den sistebakken var jeg så stiv som jeg aldri har vært før. Det skal du være også, når du kjemper om VM-gull, sier han og smiler godt.

Skrudde pulter og skiftet lyspærer

Veien til gullet har vært langt, på flere måter. Holund har hatt trøbbel flere ganger i karrieren. På et tidspunkt måtte han også bare si stopp.

– Jeg vant junior-VM i 2008, og hadde en god sesong i 2009. Da tenkte jeg at nå skal jeg virkelig trøkket til å komme til OL i Vancouver i 2010, og da trente jeg litt for mye og ble litt for seriøs. Det bikket feil vei, forteller Holund og fortsetter:

– Når det er kun langrenn du driver med, og plutselig så presterer du ikke og er ikke nærheten, det er litt som å bli arbeidsledig. Det trives jeg ikke med, jeg liker å jobbe og jeg liker å ha ting å gjøre.

Svaret for Holund ble å legge skiene på hylla i en periode, og heller jobbe som vaktmester.

– Moren min jobbet i jernbaneverket. De trengte noen til å skru opp pulter og skifte lyspærer, så da jobbet jeg der. Da får du litt perspektiv på livet, sier Holund.

Gjennom jobben som vaktmester, jobben i sportsbutikk og student, fant Holund tilbake til gnisten og gleden ved å drive med langrenn.

– Det var egentlig en veldig fin periode. Jeg fikk tankene over på andre ting og jeg fikk smake på litt det vanlige livet. Før da jeg var junior og gikk fort på ski, du lever litt i din egen boble, så du skjønner ikke så lett at det er fint liv å være skiløper. Det gjør kanskje at jeg setter mer pris på å være på et landslag og få holde på med hobbyen sin som en jobb.

Med dagens seier sørget Norge for å ha vunnet alle distansene på herresiden, samt 10 av 12 langrennsøvelser totalt.

– Vi tar seks av seks gull. Vi har forberedt oss perfekt med tanke på hvordan vi har gjort det i høst og hele sesongen. Vi har hatt tøffe laguttak. Det er ikke enkelt å vrake så gode løpere i dette mesterskapet, men de som har blitt vraket har vært eksemplariske og hjulpet til, sier Nossum.