Professor til angrep på langrennskomiteen: – Illojalt

– Jeg synes rett og slett det er illojalt, sier Hallén om innstillingen fra langrennskomiteen til Skistyret.

Norges Friidrettsforbund har levert inn forslag til Idrettstinget i slutten av mai om å oppheve forbudet mot bruk av simulert høyde, som Norge har hatt siden 2003. Forslaget har fått støtte av styret i Norges idrettsforbund (NIF), utøverkomiteen i NIF, Norges Skiskytterforbund og Norges Skøyteforbund.

Men langrennskomiteen i Norges Skiforbund sier altså nei. De vil at bruk av simulert høyde fortsatt skal være forbudt for norske utøvere.

– Dette er ut fra det vi mener gagner langrennssporten totalt sett. Da er det, som jeg har sagt, viktig å huske at vi har et ansvar som er mye større enn toppidrett. Vi må framstå på en måte som er forståelig for dem som skal drifte barne- og ungdomsidretten. Vi opplever at en opphevelse av forbudet er et galt signal å sende ut, ettersom vi har sett mer og mer at det som gjøres på elitenivå kopieres av barn og ungdom, sa komiteleder Torbjørn Skogstad til NRK forrige lørdag.

– Spiller ingen rolle

Da hadde Gjert Ingebrigtsen beskyldt komiteen for dobbeltmoral. Nå er det altså en professor på Norges idrettshøgskole (NIH) som stiller seg bak kritikken fra Ingebrigtsen. Hallén, som er spesialist på idrettsfysiologi, arbeidsfysiologi, utholdenhet og treningslære, mener langrennskomiteen møter seg selv i døra.

– De drar selv på mange dyre høydeopphold, det er jo også noe som kanskje kunne friste juniorløpere. Og foran hver eneste konkurranse bruker de produkter for mange hundre kroner under skiene. Hver landslagsløper har sikkert 50 par ski. Så det er mange ting langrenn kunne gjort for å være gode forbilder og redusert presset på unge løpere, sier han.

Hallén tror langrennskomiteen synes det er lettere å si nei til simulert høyde enn de andre tingene han nevner fordi norske langrennsløpere i realiteten ikke har noe å vinne på å benytte simulert høyde.

Professorens hovedpoeng er nemlig at effekten av høyde – både naturlig og simulert – er minimal. Sammenlignet med betydningen av utstyr og smøring i langrenn og skiskyting, mener han betydningen er lik null.

– I idretter der Norge tar 80 prosent av medaljene i mesterskap, spiller det ingen rolle om vi har høydehus eller ikke. Effekten av et eventuelt høydehus vil ikke ha noen betydning for det, sier Hallén.

– Ingen som gjør det

Når han tyr til begrepet «illojalt» om langrennskomiteens vedtak, er det fordi han mener de små marginene som ikke vil ha betydning i langrenn kan ha avgjørende betydning i andre idretter, for eksempel løping.

– Der kan disse marginene bety forskjellen på medalje eller fjerdeplass, eller til og med gullmedalje, som selvfølgelig har enormt stor betydning for dem som satser så mye på idrett, sier han.

Dessuten frykter ikke Hallén smitteeffekten langrennskomiteen advarer mot. Snarere tvert imot. Han mener nemlig alle utfordringene knyttet til bruk av simulert høyde fullstendig overskygger en eventuell vinning i form av flere røde blodlegemer, som er det man ønsker å oppnå.

Som skipappa har han sett at barna ville vært sjanseløse uten kostbar smurning, mens de ikke ville hatt noen nytte av å sove i høydetelt.

– For få effekt ved å være i et sånt høydehus, eller høydetelt, så må du være der 14 til 16 timer i døgnet. Det har andre studert. Og man må være der i tre uker. Da vil du få en sånn effekt på røde blodceller og potensielt en effekt på prestasjon i kondisjonsidretter. Men det er det jo i dag ingen i verden som gjør, sier Hallén – som tror ingen hadde snakket om simulert høyde i Norge i dag dersom det hadde vært tillatt.

Svenskens erfaring: Mye støy, dårlig søvn

Han tror mystikken forbudet skaper gjør at interessen i Norge er vesentlig større enn den ellers ville vært.

Hallén viser til Sverige, der bruk av simulert høyde aldri har vært forbudt. Teknologien brukes bare av noen ytterst få toppidrettsutøvere.

En av dem som har brukt det, er maratonløperen David Nilsson. Han prøvde høydetelt for første gang i 2015. Da tok han også blodprøver for å følge med effekten.

– Da merket jeg ingen egentlig forskjell på hemoglobinnivået, sier han.

I stedet opplevde han søvnproblemer.

– Som oftest er man litt svakere og trøttere på morgenen, og det merker man virkelig i løpingen, forteller Nilsson.

Han sov også i høydetelt fra september til desember 2019, som forberedelse til Valencia maraton. Nå bruker han ikke høydeteltet i det hele tatt, fordi aggregatet lager for mye støy i leiligheten.

– Effekten er veldig marginal. I fjor benyttet jeg ikke teltet en eneste natt, og likevel perset jeg på alt fra 1500 meter og opp til maraton. Det var mitt beste år, sier han.

Ingen respons fra yngre

David Nilsson opplever heller ingen pågang fra nysgjerrige juniorer eller idrettsforeldre.

– Om jeg legger ut et bilde av høydetelt, er det kanskje to-tre mosjonister som tar kontakt, kanskje en triatlet som lurer på hva det koster, men jeg har ikke fått noen respons fra yngre følgere, sier Nilsson, som synes det er rart at teknologien er forbudt i Norge.

– Det er litt rart, jeg har fundert på det veldig mange ganger. Jeg tror faktisk det er en større greie nå, enn hvis man opphever forbudet, sier han til NRK.

• Konfrontert med kritikken fra Jostein Hallén, skriver Torbjørn Skogstad følgende til NRK: «Langrennskomiteens vedtak knyttet til bruk av simulert høyde er et innspill i den videre diskusjon i Skistyret til uka om hva Norges Skiforbund (NSF) samlet skal mene på NIFs ting i slutten av mai. Jeg hat i etterkant av vårt vedtak kommunisert dette i Dagbladet, NRK og TV 2. LK mener at vårt standpunkt nå er godt kjent og av respekt for den videre behandlingen internt i NSF ønsker vi ikke å uttale oss før saken er ferdigbehandlet i Skistyret.»