Hopp til innhold

Professor til angrep på langrennskomiteen: – Illojalt

NIH-professor Jostein Hallén reagerer kraftig på at langrennskomiteen i Norges Skiforbund går imot å oppheve forbudet mot simulert høyde. Han mener det særnorske forbudet virker mot sin hensikt – og får svensk støtte.

Jostein Hallén, professor NIH

VIL FJERNE MYSTIKKEN: NIH-professor Jostein Hallén tror ikke noen i Norge hadde snakket om simulert høyde hvis det ikke hadde vært forbudt å bruke.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

– Jeg synes rett og slett det er illojalt, sier Hallén om innstillingen fra langrennskomiteen til Skistyret.

Norges Friidrettsforbund har levert inn forslag til Idrettstinget i slutten av mai om å oppheve forbudet mot bruk av simulert høyde, som Norge har hatt siden 2003. Forslaget har fått støtte av styret i Norges idrettsforbund (NIF), utøverkomiteen i NIF, Norges Skiskytterforbund og Norges Skøyteforbund.

Men langrennskomiteen i Norges Skiforbund sier altså nei. De vil at bruk av simulert høyde fortsatt skal være forbudt for norske utøvere.

Skogstad

FÅR KRITIKK: Leder i langrennskomiteen, Torbjørn Skogstad, har måttet svare på mye kritikk etter at komiteen gikk imot å oppheve forbudet mot simulert høyde.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Dette er ut fra det vi mener gagner langrennssporten totalt sett. Da er det, som jeg har sagt, viktig å huske at vi har et ansvar som er mye større enn toppidrett. Vi må framstå på en måte som er forståelig for dem som skal drifte barne- og ungdomsidretten. Vi opplever at en opphevelse av forbudet er et galt signal å sende ut, ettersom vi har sett mer og mer at det som gjøres på elitenivå kopieres av barn og ungdom, sa komiteleder Torbjørn Skogstad til NRK forrige lørdag.

– Spiller ingen rolle

Da hadde Gjert Ingebrigtsen beskyldt komiteen for dobbeltmoral. Nå er det altså en professor på Norges idrettshøgskole (NIH) som stiller seg bak kritikken fra Ingebrigtsen. Hallén, som er spesialist på idrettsfysiologi, arbeidsfysiologi, utholdenhet og treningslære, mener langrennskomiteen møter seg selv i døra.

– De drar selv på mange dyre høydeopphold, det er jo også noe som kanskje kunne friste juniorløpere. Og foran hver eneste konkurranse bruker de produkter for mange hundre kroner under skiene. Hver landslagsløper har sikkert 50 par ski. Så det er mange ting langrenn kunne gjort for å være gode forbilder og redusert presset på unge løpere, sier han.

Hallén tror langrennskomiteen synes det er lettere å si nei til simulert høyde enn de andre tingene han nevner fordi norske langrennsløpere i realiteten ikke har noe å vinne på å benytte simulert høyde.

Professorens hovedpoeng er nemlig at effekten av høyde – både naturlig og simulert – er minimal. Sammenlignet med betydningen av utstyr og smøring i langrenn og skiskyting, mener han betydningen er lik null.

– I idretter der Norge tar 80 prosent av medaljene i mesterskap, spiller det ingen rolle om vi har høydehus eller ikke. Effekten av et eventuelt høydehus vil ikke ha noen betydning for det, sier Hallén.

– Ingen som gjør det

Når han tyr til begrepet «illojalt» om langrennskomiteens vedtak, er det fordi han mener de små marginene som ikke vil ha betydning i langrenn kan ha avgjørende betydning i andre idretter, for eksempel løping.

– Der kan disse marginene bety forskjellen på medalje eller fjerdeplass, eller til og med gullmedalje, som selvfølgelig har enormt stor betydning for dem som satser så mye på idrett, sier han.

Dessuten frykter ikke Hallén smitteeffekten langrennskomiteen advarer mot. Snarere tvert imot. Han mener nemlig alle utfordringene knyttet til bruk av simulert høyde fullstendig overskygger en eventuell vinning i form av flere røde blodlegemer, som er det man ønsker å oppnå.

Som skipappa har han sett at barna ville vært sjanseløse uten kostbar smurning, mens de ikke ville hatt noen nytte av å sove i høydetelt.

– For få effekt ved å være i et sånt høydehus, eller høydetelt, så må du være der 14 til 16 timer i døgnet. Det har andre studert. Og man må være der i tre uker. Da vil du få en sånn effekt på røde blodceller og potensielt en effekt på prestasjon i kondisjonsidretter. Men det er det jo i dag ingen i verden som gjør, sier Hallén – som tror ingen hadde snakket om simulert høyde i Norge i dag dersom det hadde vært tillatt.

ioKbWRj_cDs

UKOMFORTABELT: David Nilsson tror maks ti nordmenn ville bukt høydetelt om det ble tillatt. Selv har han blandet erfaring med simulert høyde.

Foto: SANDBERG MAGNUS/Aftonbladet / Aftonbladet

Svenskens erfaring: Mye støy, dårlig søvn

Han tror mystikken forbudet skaper gjør at interessen i Norge er vesentlig større enn den ellers ville vært.

Hallén viser til Sverige, der bruk av simulert høyde aldri har vært forbudt. Teknologien brukes bare av noen ytterst få toppidrettsutøvere.

En av dem som har brukt det, er maratonløperen David Nilsson. Han prøvde høydetelt for første gang i 2015. Da tok han også blodprøver for å følge med effekten.

– Da merket jeg ingen egentlig forskjell på hemoglobinnivået, sier han.

I stedet opplevde han søvnproblemer.

– Som oftest er man litt svakere og trøttere på morgenen, og det merker man virkelig i løpingen, forteller Nilsson.

Han sov også i høydetelt fra september til desember 2019, som forberedelse til Valencia maraton. Nå bruker han ikke høydeteltet i det hele tatt, fordi aggregatet lager for mye støy i leiligheten.

– Effekten er veldig marginal. I fjor benyttet jeg ikke teltet en eneste natt, og likevel perset jeg på alt fra 1500 meter og opp til maraton. Det var mitt beste år, sier han.

Ingen respons fra yngre

David Nilsson opplever heller ingen pågang fra nysgjerrige juniorer eller idrettsforeldre.

– Om jeg legger ut et bilde av høydetelt, er det kanskje to-tre mosjonister som tar kontakt, kanskje en triatlet som lurer på hva det koster, men jeg har ikke fått noen respons fra yngre følgere, sier Nilsson, som synes det er rart at teknologien er forbudt i Norge.

– Det er litt rart, jeg har fundert på det veldig mange ganger. Jeg tror faktisk det er en større greie nå, enn hvis man opphever forbudet, sier han til NRK.

  • Konfrontert med kritikken fra Jostein Hallén, skriver Torbjørn Skogstad følgende til NRK: «Langrennskomiteens vedtak knyttet til bruk av simulert høyde er et innspill i den videre diskusjon i Skistyret til uka om hva Norges Skiforbund (NSF) samlet skal mene på NIFs ting i slutten av mai. Jeg hat i etterkant av vårt vedtak kommunisert dette i Dagbladet, NRK og TV 2. LK mener at vårt standpunkt nå er godt kjent og av respekt for den videre behandlingen internt i NSF ønsker vi ikke å uttale oss før saken er ferdigbehandlet i Skistyret.»

Siste nytt

  • Scoret hat-trick - la press på Sørloth

    Fredag kveld vant Girona 7-0 hjemme mot allerede nedrykksklare Granada. Ukrainske Artem Dovbyk scoret tre for hjemmelaget, hvorav to av Dovbyks scoringer kom på straffespark.

    Dermed har han ett mål mer enn Alexander Sørloth på toppscorerlisten i La Liga.

    Dovbyk har scoret 24 mål, mens Sørloth har scoret 23. Til Sørloths fordel har han fortsatt én kamp til gode, mens Dovbyk er ferdigspilt for sesongen.

    Dermed kan nordmannen ende som ensom toppscorer, dersom han scorer to eller flere mål borte mot Osasuna lørdag.

    Jude Bellingham er nestemann på listen bak de to spissene, men med sine 19 mål, må han score minst fem mål for å ta den gjeve toppscorertittelen.

    Dovbyk
    Foto: AFP
  • Ruuds semifinale utsatt til lørdag

    Casper Ruud og italienske Flavio Cobolli må vente til lørdag med å få spilt semifinalen i ATP 250-turneringen i Genève. Regnvær stoppet gjennomføring fredag.

    Duoen hadde akkurat kommet på banen da voldsomt regnvær la seg over banen, og dermed besluttet dommeren at de skulle ta en pause i påvente av opphold.

    Den pausen varte i over fire timer før det ble bestemt at kampen ikke kunne spilles fredag. Christian Ruud opplyser til NTB at semifinalen skal spilles klokken 10.30 lørdag. (NTB)

    Casper Ruud mot Sebastian Baez
    Foto: AP
  • KFUM Oslo nære sjokkseier mot Bodø/Glimt

    Nyopprykkede KFUM Oslo sjokkerte borte mot serieleder Bodø/Glimt fredag kveld, men det holdt kun til 2-2.

    KFUM skapte de første farlighetene drøye ti minutter ut i kampen med en heading like over mål.

    Etter 18 minutter fikk hjemmelaget en dobbeltsjanse da de vant ballen høyt oppe på egen banehalvdel. Men dessverre for Bodø/Glimt klarte verken August Mikkelsen eller Håkon Evjen å få skuddene i mål.

    Like før pause tok Bodø/Glimt ledelsen. Jens Petter Hauge forserte ned langs venstrekanten og inne i feltet fant han Albert Grønbæk, som satte inn sitt syvende ligamål fra kort hold.

    På overtid av førsteomgang svarte likevel KFUM. En lang ball i bakrom nådde Petter Nosa Dahl, som er på lån fra nettopp Bodø/Glimt, banket ballen i mål via tverrliggeren. Dermed stod det 1-1 til pause.

    – Det var fantastisk å sette den scoringen der. Få noen til å spise ordene sine litt, sa utleide Nosa Dahl til TV, uten å utdype noe mer.

    – Det er for dårlig over hele linja, sa Bodø/Glimt-kaptein Patrick Berg til TV 2 om førsteomgangen.

    KFUM yppet seg også etter hvilen, og etter 64 minutter sendte Johannes Nunez bortelaget i ledelsen med ett skudd i nærmeste hjørne.

    Da måtte hjemmelaget opp og frem, for å unngå sitt andre strake hjemmetap.

    Nino Zugelj tok ansvar og fosset fremover, før han spilte fri Hauge foran mål. Sistnevnte gjorde ingen feil og utlignet etter 75 minutter.

    Begge lag hadde gode muligheter til å ta alle tre poengene mot slutten, men uten å score. Uavgjort gjør at Bodø/Glimt fortsatt leder serien, mens KFUM befinner seg på 5. plass.

    Eliteseriekampen i fotball mellom Bodø/Glimt og KFUM på Aspmyra stadion i Bodø.
    Foto: NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal