Paradokset som provoserer Gjert Ingebrigtsen: – Ekstrem grad av dobbeltmoral

– Alle er enige om at fluor er miljøfarlig og helseskadelig. Likevel fortsetter norske skiløpere å bruke det. Så går man samtidig ut og moraliserer over andres moralske standarder. Det er en ekstrem grad av dobbeltmoral og det er ekstremt provoserende at de uttaler seg slik, sier Gjert Ingebrigtsen, og legger til:

– Man tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv.

Han er åpenbart opprørt på den andre enden av telefonlinja. Det er et knapt døgn siden NRK møtte ham i Sandnes for å snakke om det særnorske forbudet mot bruk av simulert høyde, som er foreslått opphevet på idrettstinget i slutten av mai.

Siden intervjuet har det skjedd en utvikling. På Dagbladet har Gjert Ingebrigtsen lest at langrennskomiteen i Norges Skiforbund går imot å oppheve forbudet.

• Se svar fra langrennskomiteens leder, Torbjørn Skogstad, nederst i saken

– Høydehus eksisterer ikke

Det opplever altså Ingebrigtsen som dobbeltmoral, og det skal vi komme tilbake til. Men det er ikke første gang Ingebrigtsen er provosert i den aktuelle debatten.

Vi flytter oss til Sandneshallen dagen før, der Gjert Ingebrigtsen sitter på en stol i et rom treningsgruppa hans disponerer til bøy og strekk i Sandneshallen.

– For det første blir jeg veldig provosert av bruken av ordet «høydehus». For det eksisterer ikke høydehus, innleder han.

– I Norge fantes det et høydehus, og det står der sikkert ennå, og derfor har vi i Norge brukt begrepet høydehus, men det er så vidt jeg vet ingen som bruker verken ordet eller betydningen av ordet, et hus som du flytter inn og ut av. I dag benytter man simulert høyde i form av midlertidige, portable løsninger som er fleksible både når det gjelder hvor du bruker det og når du bruker det.

Sønnene er ikke i Sandneshallen denne ettermiddagen. Jakob, Filip og Henrik Ingebrigtsen er i Sierra Nevada, familiens nye base for høydetrening under koronapandemien. De anser høydetrening som en svært viktig del av sesongforberedelsene. Trenerfaren har ikke vært der selv enda, men skal nå nedover for første gang.

Intensjonen med både høydehus i gammel forstand og mer moderne løsninger er å skape samme fysiologiske effekt som idrettsutøvere får ved å oppholde seg i høyden – uten at de fysisk befinner seg i høyden. Ekstremt forenklet vil det si å stimulere produksjonen av de røde blodcellene som frakter oksygen rundt i kroppen.

– Reglene skal være like

Norske utøvere har ikke lov til å benytte seg av denne teknologien uansett hvor de befinner seg i verden. Italienske utøver har ikke lov til å benytte seg av den så lenge de befinner seg i Italia. Idrettsutøvere fra andre nasjoner kan heller ikke benytte seg av den i Italia, det er faktisk en kriminell handling der.

Men utenfor Italia kan alle unntatt norske utøvere benytte simulert høyde når, hvor og så mye de bare vil.

Dette har fått mange norske idrettsutøvere og idrettsledere til å reagere kraftig siden forbudet ble vedtatt på idrettstinget i 2003. Gjert Ingebrigtsen har nå seilt opp som den kanskje tydeligste målbæreren av motstanden mot forbudet.

Argumentet for å innføre forbudet, var at norsk idretts høyeste organ definerte bruk av simulert høyde som en etisk gråsone. 18 år senere – altså nå – diskuterer forskere om hvorvidt bruk av simulert høyde, og for den saks skyld tradisjonell høydetrening, overhodet har en prestasjonsfremmende effekt.

– Altså, hvorvidt simulert høyde eller faktisk høyde virker eller ikke, hvorvidt det er gråsone eller ikke gråsone ... Vi bryr oss egentlig ikke om det, sier Ingebrigtsen.

– Vi bryr oss om at det er regler som skal være like for alle. Vi kan ikke ha særregler for hvert eneste land i verden. Så lenge vi har internasjonale organer som styrer hvilke regler som gjelder, så synes jeg det er fair og rettferdig at alle følger samme sett med regler.

Det særnorske forbudet står nå kanskje for fall. Som allerede nevnt skal det opp til ny vurdering på idrettstinget. Norges Friidrettsforbund har foreslått å fjerne det. Idrettsstyret har stilt seg bak, og det samme har flertallet i utøverkomiteen – ut fra samme begrunnelse som Gjert Ingebrigtsen.

Klar beskjed fra utøverne

– Utøverkomiteen er tydelig i vårt standpunkt. Så lenge det ikke finnes noen tungtveiende grunner for at bruk av simulert høyde skal være forbudt, er likhetsprinsippet det viktigste. Og hadde det vært tungtveiende grunner, hadde det jo vært et internasjonalt forbud per nå, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen, som er leder i utøverutvalget i Norges idrettsforbund (NIF).

Likevel er det langt fra sikkert at det blir opphevet. For skepsisen lever i beste velgående i idrettsorganisasjonen.

Fredag fortalte altså Dagbladet at langrennskomiteen i Norges Skiforbund sier nei til å oppheve forbudet.

– Vi gjør dette fordi vi har et ansvar langt ut over toppidrett. Vi ser i større og større grad at det de gjør på elitenivå blir kopiert på lavere nivåer og hos yngre. Det handler om signaleffekten overfor aldersbestemte og juniorer, sa komiteledere Torbjørn Skogstad til avisen.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen sier hun håper langrennskomiteen har forhørt seg med utøverne før de landet på denne konklusjonen. Hun håper også de har tatt hensyn til hele norsk idrett, og ikke bare tatt en beslutning basert på at langrenn som gren har nok ressurser til å oppsøke faktisk høyde i utstrakt grad.

• Langrennskomiteens leder, Torbjørn Skogstad, svarer på dette i bunn av artikkelen

Ikke for allmuen

Gjert Ingebrigtsen deler definitivt ikke langrennskomiteens bekymring for at «foreldrene til barn og unge springer mann av huse, kjøper utstyr, bygger høyderom, herjer på», som han uttrykker det.

– Det vil aldri fungere med mindre du bor der mer enn 14–15 timer i døgnet, og det vil jo være umulig å praktisere. For vanlige folk de går på jobb, har skole, går på fritidsaktiviteter, påpeker han, og viser til Norges naboland.

– Det er jo ikke sånn i Sverige og Danmark at dette blir brukt av allmuen. Folk gjør ikke det. Det er kun en spisset del av utholdenhetsidretten som vil ha nytte av det, påpeker han.

Men også fra idrettsmedisinsk utvalg, oppnevnt av Norges idrettsforbund (NIF), får Gjert Ingebrigtsen og hans meningsfeller motstand.

– At andre land har det, er ikke noe relevant argument etter mitt syn. NIF må velge å sette den standarden som NIF mener er riktig for idretten, sa komiteleder Reidun Førde på et åpent seminar om simulert høyde 8. april. (Opptak av seminaret finnes for øvrig på Idrettsforbundets hjemmeside.)

Det Ingebrigtsen og utøverkomiteen anser som det altoverveiende argumentet, anser altså ikke hun som relevant. Utvalgets utgangspunkt er at norsk idrett skal være verdibasert. På seminaret viste Førde til tidligere argumentasjon som er brukt mot simulert høyde.

– Det viktigste argumentet var at høydehus var en passiv metode for å øke idrettsprestasjoner, og at det derfor var i strid med idrettens ideal, forklarte hun.

Dårligere samvittighet av å reise

Om Førde devaluerer Ingebrigtsens hovedargument, har ikke Gjert Ingebrigtsen særlig mer forståelse for motargumentet. Han opplever det ikke som mer aktivt legge seg i ei seng på 1800 meters høyde i St. Moritz enn å legge seg i et telt i sitt eget hjem med simulert 1800 meters høyde, snarere tvert imot, og påpeker at effekten er den samme.

Da ser han adskillig større etiske betenkeligheter med å fysisk oppsøke naturlig høyde.

– Om jeg setter meg på et fly og reiser til St Moritz og legger meg i senga der og sover, så har jeg jo mer dårlig samvittighet for det miljømessige. Du gjør det flere ganger i året, gjerne til den andre siden av kloden på vinterstid, til Afrika og USA. Bruk av simulert høyde hadde jo skånet planeten for all reisevirksomheten, påpeker han.

Gjert Ingebrigtsen tror også en åpning for bruk av simulert høyde kan bidra til at flere utholdenhetsutøvere forlenger karrieren. Muligheter for redusert reisevirksomhet vil gjøre det letter å ha et normalt familieliv – selv om han som trener mener det aller beste for idrettsutøvere er å rise fysisk på samling nettopp for å unngå forstyrrelser i hverdagen.

Men det suksesstreneren hele tiden kommer tilbake til, er at likhetsprinsippet etter hans oppfatning trumfer alle andre argumenter.

Fluor-sammenligninen

Derfor har han heller ingen problemer med at bruk av simulert høyde er forbudt – så lenge det gjelder alle utøvere fra alle nasjoner.

– Spørsmålet er om vi i Norge skal følge internasjonale regler eller om skal vi lage våre egne sett med regler som er mer opphøyet etisk og moralsk. Da måtte vi sluttet med fluor under skiene allerede i dag, uavhengig av hva de andre gjør. For det er ingen tvil om at fluor både miljømessig og helsemessig er en langt større og verre sak, påpeker Ingebrigtsen.

Når han drar parallellen til diskusjonen om bruk av fluorholdige smøreprodukter i skisport, er det fordi han mener norske idrettsledere har håndtert den problematikken adskillig mer ryddig. De har gjennom skisportens politiske kanaler jobbet for å få innført et internasjonalt forbud, noe som er vedtatt. Men i påvente av at forbudet kan håndheves internasjonalt, fortsetter også norske skiløpere å smøre med fluorholdig smurning.

Da er han altså adskillig mindre imponert over at noen av de samme lederne mener det er fornuftig å videreføre særnorske forbudet mot simulert høyde, selv om ingenting tyder på at det blir innført et internasjonalt forbud. Det opplever han som dobbeltmoral.

– Enten så har du et prinsipp eller så har du det ikke. Hvis det er noe som udiskutabelt er både miljømessig forkastelig og helsemessig forkastelig, så burde jo det vært mye kjappere at vi hadde stengt den døra. Når det gjelder fluor er hele verden enig om at det er noe forbanna dritt, det må vi slutte med. Men simulert høyde er det ikke en kjeft ute i verden som synes er gråsone, det er bare oss, sier Gjert Ingebrigtsen tydelig oppgitt.

– Fundamentet for å drive idrett

Ingebrigtsen legger ikke skjul på at han er overrasket over den norske skepsisen.

– Det er noen som opplever at du skal ha en god grunn for å oppheve noe. Mens jeg er i motsatt ende, jeg mener du skal ha en god grunn for å ha en regel som bare Norge har. For rettferdighetsprinsippet er selve fundamentet for å drive idrett, det at man har opplevelsen av at alle har samme mulighet, at det er bygd på fair play, sier han.

Så påpeker han at toppidrett, om man liker det eller ikke, er en kamp om marginer. Sekunder, tideler og hundredeler avgjør forskjellen på gull og gråstein.

– Og det finnes ikke moralske vinnere, fastslår han.

Marginene må finnes der de finnes kan, innenfor regelverket.

Uten barberhøvel, ingen start

– Jeg vil aldri gå over noen strek. Men vi må jakte marginer på alt det vi kan. Vi er nede på: Bør du ha skjegg? Er det luftmotstand i å ha mye hår? Skal du løpe med speedsuite eller skal du ha singlet og kortbukse på deg? Skal du barbere leggene dine? Skal du barbere armene dine? Vi er på det marginnivået, forklarer Gjert Ingebrigtsen, og legger til:

– Hvis noen hadde tatt barberhøvelen fra guttene mine, så hadde de ikke stilt til start. De barberer armer, de barberer legger. Syklister gjør det samme. Man jakter marginer.

Samtidig er han sterk i troen på at antall røde blodlegemer har mer å si for marginene enn lengden på legghårene. Det påvirkes av høydetrening.

– I dag har vi ikke mulighet til å gjøre det uten å reise fysisk til høyden. Det har konkurrentene våre. Det opplever ikke vi som rettferdig, sier Gjert Ingebrigtsen.

Langrennskomiteenes svar

Blant dem som ikke deler hans konklusjon i spørsmålet om simulert høyde, er altså langrennskomiteen i Norges Skiforbund.

Slik svarer komiteleder Torbjørn Skogstad på kritikken som kommer fram, og de kritiske spørsmålene som stilles, i denne artikkelen.

– Astrid Uhrenholdt Jacobsen sier hun håper dere har forhørt dere med utøverne i forkant av beslutningen. Har dere gjort det?

– Vi har hatt en dialog direkte inn mot langrennssjef Espen Bjervig, men ikke vært i direkte dialog med utøverne. Eliteutøverne er imidlertid ikke det vesentlige her, vi må tenke på norsk langrenn som helhet.

– Jacobsen håper også dere har tatt hensyn til norsk idrett som helhet, og påpeker at langrenn er i en heldig ressurssituasjon som gjør at elitelagene kan oppsøke faktisk høyde. Hva kan du si om det?

– Vi er bedt om å komme med anbefaling eller innstilling til styrebehandling i Norges Skiforbund. Dette er ut fra det vi mener gagner langrennssporten totalt sett. Da er det, som jeg har sagt, viktig å huske at vi har et ansvar som er mye større enn toppidrett. Vi må framstå på en måte som er forståelig for dem som skal drifte barne- og ungdomsidretten. Vi opplever at en opphevelse av forbudet er et galt signal å sende ut, ettersom vi har sett mer og mer at det som gjøres på elitenivå kopieres av barn og ungdom.

– Bruk av simulert høyde er jo tillat i alle land unntatt Norge og Italia, har dere sett at dette er et problem i land der det er tillatt?

– Nei, det har vi ikke. Men vi er i en særsituasjon på langrenn i Norge, og vi har god oversikt over hvordan vi ser det bildet i Norge.

– Gjert Ingebrigtsen sier: «Alle er enige om at fluor er miljøfarlig og helseskadelig. Likevel fortsetter norske skiløpere å bruke det. Så går man samtidig ut og moraliserer over andres moralske standarder. Det er en ekstrem grad av dobbeltmoral.» Hva er ditt svar til det?

– Nå må vi være litt ordentlig i kommunikasjonen. Vi har et forbud mot fluor i Norge som i stor grad er verdibasert, og basert på tillit til at det blir fulgt opp. Så har vi ventet med å innføre det for junior og senior. Og når du skal gjøre det, så må det gjøres internasjonalt. Hvis du ikke får lov å bruke fluor, blir det nesten som å ta skoene av en friidrettsutøver. Det er så stor forskjell.

– Men dere mener altså ikke at likhetsprinsippet er like viktig når det gjelder mulighet for å bruke simulert høyde?

– Når det gjelder høyde og høydetilpasning, så har vi jo alternativer. Man kan oppsøke faktisk høyde, som er en bedre løsning. Men med fluor så bruker du det eller så bruker du det ikke. Det finnes ingen erstatning som er like bra.

Torbjørn Skogstad understreker at hans komite har respekt for andre syn enn konklusjonen de har landet på og sendt inn til Skistyret.