– Den blir ein heilt anna utfordring enn eg har gjort tidlegare, fortel Kjersti Buaas til NRK.
Mange hugsar henne som ein av dei beste snøbrettkøyrarane i verda, noko OL-bronsen frå Torino i 2006 er eit av mange bevis på. Buaas flaug høgt i både halfpipe og på hopp, med fleire triks på lager.
Under hennar neste konkurranse, er ho derimot klistra til bakken, med langrennsski på beina. Og nå er det ikkje kule «grabs» som skal få folk til å sperre opp auga, men munnteip.
– Eg har lagt inn eit nytt element for meg sjølv: Eg skal gå med teip over munnen gjennom heile Halv-Birken, fortel Buaas.
– Pust med nasen, ikkje munnen
«Kvifor?» vil nok mange undre.
Buaas har over mange år drive med meditasjon og mental trening, og har også brukt munnteip aktivt i eiga trening og eige liv. 42-åringen bruker primært nasen til pusting, og meiner å ha opplevd helsefremjande effektar av det.
Betre regulering av stress, høgare søvnkvalitet og meir energi i kvardagen, er blant tinga ho meiner nasepusting har hatt eit positiv utslag på.
– Eg har kjent på alt mogleg. Eg har meir kontroll på mellomgolvet og musklane vi bruker når vi pustar. Det er ei rekke musklar som vi ikkje er vande til å aktivt kople på. Eg får pusten djupare ned i lungene, eg føler at eg har meir kontrollen og pulsen kan vere lågare i høgare fart, fortel ho.
Buaas er ikkje den første som snakkar varmt om munnteip og nasepusting. I nyare tid har alt frå fotballspelar Erling Braut Haaland til rapparen Thomas «Mr. Pimp Lotion» Thrap Huse fortalt at dei bruker det.
– Er dette berre ein trend, Buaas?
– Det kjem til å komme meir og meir, trur eg. Eg trur det er ein trend, men også noko vi burde ha meir fokus på. For vi er meinte til å puste med nasen, ikkje med munnen.
Landslagslege tviler på positiv teipeffekt
Landslagslege for langrennslandslaga, Ove Feragen, har fått med seg trenden med teip over munnen.
Han er tydeleg på at han har lita tru på teip framfor munnen i aktivitet. Han saknar også meir forsking på området.
– Eg tviler sterkt på at ein finn nokon prestasjonsfremjande effekt i uthaldsidrett med teip framfor munnen. Det er nok ikkje noko som blir tatt i bruk innan toppidretten.
Feragen fortel at teip framfor munnen aldri har vore noko tema hos langrennslandslaga. Han trur heller ikkje det kjem til å skje i framtida.
– Munnen er ein viktig del av pusteorganet vårt og utøvarane er avhengige av mykje luft og munnen vil brukast til å puste, seier han.
Buaas er einig i at nasepusting ikkje er for alle, men er først og fremst opptatte av dei positive effektane det kan ha – både i vaken og drøymande tilstand.
– Viss du er toppidrettsutøvar, er det ikkje anbefalt å berre bruke nasen. Men eg vil anbefale å integrere det inn. For meg som ikkje driv med toppidrett på den måten, er det anbefalt å bruke det på trening. Men spesielt når ein er i ro og når ein søv, seier ho.
Trur pusten gir Birken-fordel
Halv-Birken er 28 kilometer lang og ei styrkeprøve for den tidlegare snøbrettkøyraren. Ho har ingen store resultatmål, men satsar på å unngå store snøkladdar under felleskia og hevda seg brukbart i feltet.
– Eg trur det kjem til å bli spennande. Eg hadde tenkt at det var spennande utan teip, for eg har aldri gått den traseen og er heilt ukjent med å konkurrere i langrenn, seier Buaas.
– Det er ufarleg å gå med teip framfor munnen, og kan nok prøvast hos nokon i for eksempel Birken, om ein har tru på dette. Men eg kjem ikkje til å anbefale det til utøvarane våre, seier landslagslege Feragen.
Konkurransehovudet er likevel skrudd på. For kort tid sidan deltok ho i den første snøbrettkonkurransen sin på sju år. Førre helg stilte ho igjen – og vann.
Ho kjem til å bruke erfaringar frå både pusting og toppidrettsliv for å gjere seg klar til Birken.
– Eg kjem til å bruke teknikkar eg har for å sove godt, visualisere løpet, halde nervane i sjakk før start. Halde hovudet kaldt, for det er ein lang distanse. Eg kan ha ein ekstra «edge» fordi eg kjenner pusten min så godt, så får vi sjå om det gir det ekstra giret, fortel Buaas.