OL-håpet er blitt redd for nedslag etter uhell og hjernerystelse

20-åringen har nemlig vane for å hoppe bakken ned, for så god og stabil er han. Noe som selvsagt først og fremst er et fortrinn, men den utakknemlige virkeligheten er også at jo lengre man hopper, desto mer risikabelt blir det.

Dette er blitt en utfordring for kombinertsportens beste hopper.

Senest under verdenscuphelgen i Ramsau falt Riiber så stygt da han forsøkte å sette nedslag under en trening, at han pådro seg hjernerystelse.

– Gikk skikkelig på snørra

– Jeg hadde en episode i Ramsau rett før jul der jeg gikk skikkelig på snørra og fikk en semi-hjernerystelse rett før verdenscupen der. Det satte meg litt ut. Etterpå har jeg blitt litt for avhengig av at landingsforholdene er gode for å sette gode nedslag, forteller Riiber når NRK møter ham i den lille landsbyen utøverne bor i under OL.

Han har ikke fortalt om episoden før.

– Jeg tror svært få vet om det, sier han.

Riiber imponerte da han ble nummer fire i OL-kombinertrennet i normalbakken for fem dager siden, og håper på å gjøre det enda litt bedre i storbakken natt til tirsdag (norsk tid).

Formen er stigende etter at siste del av desember ble tyngre enn håpet på grunn av fallet i Ramsau.

– Det preget meg veldig den helgen der. Jeg slet litt med konsentrasjonen, og jeg sov dårlig. Jeg ble syk rett i etterkant også, med influensa og litt forskjellig. Det stresset jeg fikk på kroppen der dro litt mer ut enn jeg hadde trodd det skulle gjøre, forteller Riiber.

– Skal ikke mye til før knær ryker

Det er faktisk ikke bare bare å være best i hoppbakken.

Nylig gikk kombinertsjefen Ivar Stuan ut i VG og sa at han frykter for Riibers helse fordi han stadig må hoppe med - for ham - litt for høy fart.

Når farten er høy går også skaderisikoen opp for de beste hopperne, fordi de kan ende med å hoppe litt i lengste laget. Riiber går også glipp av de mulige ekstra sekundene han kunne ha fått for å hoppe langt med lavere fart.

Hovedepersonen selv medgir at han til dels deler Stuans bekymringer, men sier han bare må håndtere forutsetningene han får.

– Det er en veldig vanskelig sak fra begges sider. FIS vil gjerne ha et morsomt renn å se på, men det er ikke alltid det som gir riktig resultat, sier Riiber, og fortsetter:

– Det kommer helt an på bakke til bakke og fra renn til renn, men det er noen bakker som skiller seg ut. Som i Ramsau. Jeg kunne hoppa lengre der også, men det skal ikke mye til før knær og ting ryker. Vi synes det er gøy der og da, men når man tenker etter, så skulle man kanskje tatt farten ned, sier Riiber.

Selv er han mest opptatt av å få bukt med vegringen han har fått for å sette skikkelige nedslag.

– Det er ikke mange dårlige opplevelser du trenger før du blir litt reservert. Jeg har hatt flere treninger der jeg har satt fine nedslag, for så å gå rett på fleisen fordi jeg enten har hoppa for langt eller skjært ut. Man merker at det begynner å sette seg litt da, sier han.

Han har slitt med å få til nedslagene hele sesongen, og det gjør at han ikke har fått skikkelig betalt for alle de lange hoppene.

Landslagstrener Bjørn Kåre Ingebrigtsen har forståelse for Riibers bekymring.

– Det har også vært litt utfordring fordi vi har ikke fått trent så mye på nedslag. Jarl har hatt en skulder som ble operert i vår. Derfor har vi måttet «safe» en del i landingen for at han ikke skal ramle og slå den skuldra igjen, sier han.

Ble «spionert» på

Riiber ble kalt en sensasjon da han kom inn i verdenscupen i kombinert for et par sesonger siden.

Det den norske tenåringen leverte i hoppbakken var nemlig helt ulikt alt man hadde sett i sporten før. Riiber hoppet så godt at både tyske konkurrenter og de norske spesialhopperne begynte å studere teknikken og treningene hans.

Etterpå har karrieren blitt satt litt tilbake på grunn av skader. Han mistet blant annet store deler av sesongen i fjor da han måtte operere skulderen som stadig gikk ut av ledd.

Enn så lenge har ikke langrennsformen vært god nok til å gi ham seiere denne sesongen, men han har vært nummer to i verdenscupen. Fjerdeplassen i OL understreker at han nå er i ferd med å komme tilbake i form.

– Ikke langt opp

Nå handler det bare om å få satt nedslag i tirsdagens konkurranse.

– Etter jul fikk jeg senket skuldrene. Jeg hadde ikke noe å bevise mer etter en lengre periode «av» (etter fallet i Ramsau og sykdomsperioden), og da var det egentlig bare å trene normalt. På samlingen før OL hadde vi veldig fokus på nedslag og å mestre det, så jeg synes egentlig ting har gått bra etter det, sier Riiber.

Han irriterer seg litt over at han ikke greide å henge på da toget gikk på sisterunden i den første OL-konkurransen, men sier det også ga selvtillit.

– Jeg ser at det ikke er langt opp. Jeg tror jeg hadde vært der om jeg bare hadde hatt en enda litt bedre treningssommer og sånn, så jeg tror ikke det er lenge før jeg er der, sier han.