Sørafrikanske Semenya har ikkje tapt ein 800-meter på fleire år. Ho vann nyleg både 800 og 1500 meter under Samveldeleikane i Australia, og har to OL-gull og tre VM-gull frå før.
Ho er ein av dei største profilane innan friidretten, men no kan karrieren vere over for 27-åringen.
Det fordi ho har naturleg svært høge verdiar av det mannlege kjønnshormonet testosteron.
For det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) forslår no nye reglar for testosteronnivå for kvinner frå 1. november. Det gjeld løparar på mellomdistansane frå 400 meter til ei engelsk mil (1609 meter).
– Det har vi gått inn for lenge, og forslaget meiner vi er godt nok ut frå CAS' krav, seier Svein Arne Hansen, europeisk friidrettspresident og styremedlem i IAAF, til NRK.
I juli skal IAAF-styret ta endeleg stilling til forslaget, som Idrettens valdgiftsrett (CAS) tidlegare har konkludert med at er brot på menneskerettighetane.
- Hugsar du denne? Ho er OLs største dilemma
Ny klasse
Testosteron er eit såkalla hyperandrogen, og frå 1. november blir grenseverdiane gjort gjeldande.
Det betyr at Semenya, og andre kvinner med for høge verdiar, tvingast til å bruke medisinar for å redusere verdiane til det som blir definert som normalt. Om ikkje må dei konkurere i ei ny klasse for utøvarar med «ulik kjønnsutvikling».
IAAF innførte testosterongrenser allereie i 2011. Men medisinane som blei brukte til å redusere verdiane, var ikkje gode nok. Derfor anka den indiske sprintaren Dutee Chand – som blei utestengd – saka inn for den internasjonale idrettsdomstolen CAS og fekk medhald i 2015.
CAS kravde då at IAAF skulle bevise at for høge verdiar gav utøvaren ein fordel.
– Ikkje godt nok bevis
I fjor sa professor Katrina Karkazis ved Yale-universitetet i USA ifølgje New York Times at materialet IAAF byggjer på, ikkje er godt nok bevis.
– CAS krev at det må ha 10–12 prosent prestasjonsforbetring for å kunne forsvare IAAFs grenseverdiar, og det er det langt unna, sa ho.
IAAFs medisinske leiar, Stephane Bermon, tilbakeviser desse påstandane. Det samme gjer IAAF-president Sebastian Coe.
– Vi har bevis no, meiner han.
Coe jamfører for høge testosteronverdiar med doping.
– All testosteron, både det som er naturleg og det som blir tilført kroppen, gir vesentlege prestasjonsforbetringar. Men Caster Semenya har ikkje gjort noko ulovleg, seier han.
Støtte fra Rodal
NRKs friidrettsekspert Vebjørn Rodal synest dette er ei vanskeleg sak.
– Eg heller mot at det er rett med ei grense, meiner han.
– Det er vanskeleg å seie til ein utøvar at du får konkurrere som du er, og til ein annan at du må ta medisin for å få lov, seier Rodal.
Caster Semenya sjølv har ikkje utfordra regelverket hittil, men har lagt ut denne tweeten:
Semenyas resultat blei også vesentleg dårlegare etter at grenseverdiane blei innførte, men ho tok likevel VM-gull i 2011 og OL-gull året etter.
Rett nok etter at den opphavlege vinnaren i begge konkurransane, Marija Savinova, vart diska for å ha dopa seg med anabole steroid.