Endelig seier for Tønseth: – Det betyr alt

– Det føles utrolig bra. Det er artig at det skulle lykkes så «gæli», sier Didrik Tønseth, som bekrefter dette er hans største dag som langrennsløper.

– Det betyr egentlig alt, legger han til.

Tønseth har nemlig i en årrekke vært fast innslag i toppen av resultatlistene, men det har ikke blitt mange seiere.

Dette var hans andre i karrieren, men den forrige seieren ble han tiltdelt som følge av at Martin Johnsrud Sundby mistet en del plasseringer i forbindelse med sin astmamedisin-sak. I dét rennet ble Tønseth opprinnelig nummer to.

Søndag fikk han endelig oppleve hvordan det er å også være først over målstreken.

Parkerte feltet tidlig

Sjur Røthe og Tønseth har vært litt i egen klasse på distanserennene på Lillehammer denne helga.

Søndag fortsatte i samme stil som i lørdagens renn, hvor de også ble nummer en og to - med god margin ned til tredjeplassen.

Røthe vant lørdag, men søndag var Tønseth sterkest. Han er ikke kjent for å være spesielt god i spurt, men det var nettopp i spurten på oppløpet han til slutt slo Røthe.

Slik så det ut da:

– Jeg har ikke slått ham på et eneste spurtdrag på rulleski, så det ville ha blitt det første i år. Av de dårlige spurterne som kjemper om seier, var det den beste som vant, sier Røthe med et smil.

Røthe gikk ut ett sekund foran Tønseth på jaktstarten. I snøværet dannet de straks en tetgruppe med Emil Iversen, som gikk ut som nummer tre. Midtveis i løpet måtte Iversen gi tapt, for i front gikk det fort.

Gjennom hele løpet økte Tønseth og Røthe forspranget til feltet som jaget bak.

Samarbeidet

Det ble etter hvert en intens kamp mellom de to lagkameratene, som likevel passet på å hjelpe hverandre underveis. De byttet blant annet på å ligge fremme og dra, selv om Røthe kanskje lå fremme aller mest.

Dette samarbeidet var nok en god oppskrift for begge, for det store feltet som jaget bak havnet lengre og lengre bak.

– Vi samarbeidet vanvittig bra sammen, sier Tønseth.

Tønseth fikk den beste posisjonen da han kjørte inn som nummer to på oppløpet, og der avgjorde han altså med karrierens beste spurt - så langt.

I feltet bak ble det etter hvert mer en stillingskrig, og få var interesserte i å dra der. Til slutt virket gruppa helt uinteressert i første- og andreplassen, og siste halvdel av rennet ble i stor grad gått i søndagsfart. Dermed måtte det hele avgjøres med spurt, og der var Iversen tilbake. Han vant spurten og gikk inn til tredjeplassen.