– Det tok litt av på den fotoseansen

• Se flere av Johnsens portretter nederst i artikkelen

– De er stjerner, men de er som folk flest. Noen er litt sjenerte og ikke like glade i å stå foran kamera, mens andre slipper seg løs med det samme, sier Arnfinn Johnsen.

Den anerkjente fotografen har i 20 år reist land og strand rundt for å portrettfotografere norske idrettsutøvere som har vunnet OL-gull.

Ingen biting av medaljer

Prosjektet har resultert i en unik samling med bilder, som fra torsdag skal stilles ut i Oslo rådhus. I tillegg ga Johnsen nylig ut boken «Gull» i samarbeid med Åge Dalby. Der er samtlige av bildene presentert sammen med en tekst om utøveren.

– Det hele begynte egentlig allerede i 1991. Da annonserte den olympiske komiteen at de ville samarbeide med lokale kulturaktører før Lillehammer-OL. Jeg tenkte jeg måtte finne på ett eller annet, og da kom ideen om å fotografere norske gullvinnere, sier Johnsen, og utdyper:

– Jeg ville vise dem uten svette og klær fulle av logoer, og ingen skulle bite i medaljer, for å si det sånn. Jeg ville prøve å fotografere dem som medmennesker, ikke bare som idrettsutøvere.

Overrasket av Traa og Koss

Johnsen har til sammen fotografert 101 gullvinnere, og noen av seansene husker han bedre enn andre.

– Det ble en morsom og litt uvanlig opplevelse å fotografere Kari Traa. Hun kom inn og sa «bare kjør i gang, jeg elsker å bli fotografert!». Jeg har fotografert i 30 år, og det er første gang jeg har hørt noen si det, sier Johnsen og humrer.

Under fotoseansene har han kommet tett innpå utøverne, og det har resultert i flere gode samtaler. Typiske fordommer, som at alle idrettsutøvere er enfoldige og bare tenker på seg selv, har blitt motbevist underveis.

– Jeg husker spesielt godt da jeg skulle fotografere Johann Olav Koss. Dette var mens han var aktiv, og før han begynte å involvere seg i Right to play og sånn. Etter bare et par minutters samtale skjønte jeg at dette var en svært samfunnsengasjert mann. Han peilet seg fort inn på dype og interessante tema, og vi hadde en god samtale mens vi fotograferte, forteller Johnsen.

Brukte et halvt år på å få Northug

Én ting har forandret seg i løpet av de 20 årene Johsen har fotografert gullvinnere; tilgjengeligheten. Økt interesse fra media, sponsorer og publikum har gjort at idrettsutøverne har stappfulle kalendere.

Det ble prossesen med å få tak i Petter Northug et bevis på. Fra Johnsen la inn den første forespørselen, gikk det et halvt år til Northug omsider sto foran kameraet hans.

– 60 av bildene mine er tatt i 1992, og flere av de er av utøvere som hadde lagt opp. Da var det kaffe og kake og tre timers fotoseanse. For å si det forsiktig er det ikke sånn lenger. Du kan risikere å få syv minutter med en person, og det kan være veldig krevende, forteller han.

– Jeg brukte altså seks måneder på å få Petter Northug, men det skilte seg litt ut. Trykket rundt ham virker helt eksepsjonelt.

Tok av med «Pølsa»

Når Johnsen først fikk tak i Northug, resulterte det i en usedvanlig morsom seanse.

Men det var først og fremst på grunn av Øystein «Pølsa» Pettersen, som skulle være med på det ene bildet. Northug og Pettersen vant OL-gull sammen i lagsprint i 2010.

– Det tok litt av på den fotoseansen, kan du si. Øystein er den store moroklumpen i langrennslandslaget. Han har så mye humor, og tullet og vitset så mye at det ble veldig mye latter og moro. Det er kanskje den mest morsomme fotograferingene jeg har vært med på, sier Johnsen.

• Her er noen av Johnsens portretter av norske gullvinnere: