Norsk utval i møte med VM-sjefen: Vil ha alle fakta på bordet

Og skal vi tru Svein Mollekleiv, leiar for utvalet, var det til god hjelp for å finne ut kva tilrådingar dei skal gi Noregs fotballforbund med omsyn til det omstridde meisterskapet.

– Vi kjem til å peike på nokre verkemiddel, der eitt av dei er boikott. Vi kjem til å presentere argument for og mot, og gi nokre tilrådingar til tinget, seier han.

Kva den endelege tilrådinga blir, får ein vite 14. mai.

– Vi er midt i eit utfordrande arbeid med å finne fakta, og kva som er utfordringane i samband med VM. Det er krevjande å få alle fakta på bordet. Men det er mogleg, seier Mollekleiv til NRK.

Sjølve innstillinga skal vere klar til det ekstraordinære tinget 20. juni.

Seier at omstridd system er avskaffa

Al Thawadi fekk spørsmål om kva som har skjedd med menneskerettane og arbeidstakarane sidan dette blei sett på agendaen, og om samspelet mellom FIFA og Qatar.

– Han meiner at dei sjølve tidleg tok initiativ for å rette på dette, og at endringar har skjedd. Dei meiner også at dei har ei forpliktande plan for oppfølging. Vi ser at kafala-systemet er avskaffa, seier Mollekleiv.

Det er eit system som inneber at arbeidsgivaren har full kontroll over all utanlandsk arbeidskraft, mellom anna ved å inndra passa deira.

Qatar har også forplikta seg til å innføre minsteløn, og til betre tryggleik på arbeidsplassane.

Mollekleiv fortel av både internasjonale arbeidsorganisasjonar og FN er blant dei som utvalet har kontakta for å få informasjon. Og fotballen sjølv.

– Eg vil skryte av både kvinnelandslaget og herrelandslaget for å ha sett menneskerettane i Qatar på dagsordenen. Det blir lagt merke til i FIFA, I Qatar og over heile verda, seier Mollekleiv.

Noreg fekk følgje av Tyskland, Danmark og Nederland i trøye-markeringar.

Klubbar og supportarar for boikott

Etter initiativ frå Tromsø IL og Tom Høgli har ei rekke norske klubbar og supporterklubbar gått inn for norsk boikott av VM i Qatar.

Dette blei gjort etter ein reportasje i The Guardian i januar, der det kom fram at 6500 arbeidarar har mista livet i arbeidsulykker sidan 2010, då Qatar fekk tildelt meisterskapet. Det verkelege talet er truleg endå høgare, ettersom arbeidarar frå Filippinane og Kenya ikkje er med.

Det svenske fotballforbundet sende i førre veke eit brev til FIFA der dei kravde at organisasjonen brukar si kraft på å få betra arbeidstilhøva til sine utanlandske arbeidarar på VM-anlegga, og det raskt. Dei krev møte med FIFA om saka. NFF sa etterpå at dei vil ta det opp på ein tilsvarande måte.

Amnesty International sende i mars også ei melding til FIFA der dei ber organisasjonen bruke makta si for å rydde opp.

Amnesty: Breitt internasjonalt press

Dei peikar på at 95 prosent av arbeidsstyrken som er nødvendig for å få VM i hamn, er utanlandske. Dei fleste er frå India, Pakistan, Sri Lanka, Nepal og Bangladesh.

– Vi er glade for det, men vi meiner det ikkje er nok, meiner SvFF. Både i 2016 og i 2019 tok dei nordiske fotballforbunda samla opp arbeidstilhøva med styremaktene i Qatar.

Fotballmagasinet Josimar skreiv nyleg at NFF meiner dei heile tida har vore kritiske til VM i Qatar. Josimar etterlyser dokumentasjon for påstandane, men meiner den ikkje finst.

– Det kan vi dokumentere. Det finst i ein Amnesty-rapport, sa NFFs generalsekretær Pål Bjerketvedt i NRK-programmet Debatten.

Maren Susanna Rullestad i Amnesty International Noreg finn ingenting «som tilseier at vi eksplisitt har sagt i ein rapport at dialog-sporet til dei nasjonale forbunda internt i FIFA har hatt noko direkte å seie for reformene i Qatar. Men internasjonalt press i eit meir breitt perspektiv har heilt klart bidrege til endringane vi ser i Qatar».

– Som eg har sagt mange gongar tidlegare, uttrykte NFF sterk motstand mot at fotball-VM blei tildelt Qatar i 2010. Vi var, og er, djupt kritiske til avgjerda i Fifa som førte til tildelinga, sa fotballpresident Terje Svendsen på fotballtinget i mars.