Tror norsk idrettsungdom doper seg – får ikke teste dem som før

Årsaken til henvendelsen er en lovtolkning som konkluderer med at ungdom mellom 15 og 18 år ikke kan dopingtestes uten foreldrenes samtykke.

Det resulterte i at ingen utøvere under myndighetsalder ble testet uanmeldt i hele fjor, og nå er både Norges idrettsforbund (NIF) og Antidoping Norge (ADNO) bekymret.

Dette kommer frem i et brev datert 30. mars i år, der idrettspresident Berit Kjøll og Thorhild Widvey, styreleder i ADNO, ber om en lovendring for å redde norsk idretts omdømme.

Er sikker på at idrettsungdom doper seg

Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge, er klar på at det er grunn til å tro at det finnes tenåringer i idrett i Norge i dag som bruker ulovlige dopingmidler.

– Det er i den alderen de gjerne opplever den første introduksjonen. Det går på press både på kropp, og press på prestasjon. Det å prestere i idrett er viktig for mange. Derfor ser vi at det både distribueres og omsettes dopingmidler i aldersgruppen 15–18 år, forklarer han overfor NRK.

– Det er utvilsomt at det omsettes dopingmidler i den aldersklassen, legger han til.

Ifølge Solheim ble over 100 utøvere i den aktuelle aldersgruppen testet i 2018, men året etter gjorde Barne- og familiedepartementet det klart at Barnelovens § 32 ikke kan tolkes som at det er greit å utføre dopingtester på mindreårige uten foreldrenes samtykke.

Siden da har knapt noen under 18 år blitt testet i Norge.

Frykter ungdom nektes å delta

Den daglige lederen håper nå at henvendelsen kan føre til en lovendring, slik at umyndige over 15 år også kan testes som før. Hvis ikke, kan ungdom bli nektet å konkurrere som et resultat av manglende samtykke.

– For uten samtykke ser jeg vanskelig for meg at de kan delta. Skal en 17-åring kunne vinne internasjonale konkurranser på ski, eller spille landslagsfotball, uten mulighet til dopingkontroll, dersom en av de foresatte sier nei?, spør Solheim.

– Hva er utfordringen med å få samtykke?

– Å få samtykke fra foresatte er ikke så lett i praksis. Da måtte man kanskje knytte det til medlemskap i idrettslag, men hvordan skal man få til det, og hvem er rette foresatte å hente inn samtykke fra for alle som deltar i idrettskonkurranser?, undres antidopingsjefen, og påpeker at det er dersom noen sier nei, at de virkelig interessante spørsmålene reises.

Friidrettskomet: – Burde ikke være sånn

17 år gamle Henriette Jæger forbløffet både friidrettsverdenen og seg selv i fjor. Hun synes ingenting om at dopingjegerne ikke kan dukke opp uanmeldt hos idrettsungdom, og hun frykter at det kan føre til at norske utøvere får et dårlig rykte internasjonalt.

– Jeg skjønner om utlendingene tror at vi jukser, når umyndige ikke kan testes. Jeg synes ikke det burde være sånn, sier friidrettskometen.

Hun ble selv testet to ganger i fjor. Det var i forbindelse med rekordprestasjoner, og moren ga samtykke.

– Jeg synes det burde være likt i alle land, sier Jæger, som er glad for at NIF og ADNO vil ha lovendring.

Det norske idrettspublikummet har vært bortskjemt med store prestasjoner av unge utøvere i lang tid. Flere av landets største idrettsprofiler slo gjennom lenge før de fylte 18 år, og konsekvensene for de unge stjerner trekkes også frem i brevet til departementet.

– Vi har en god del utøvere som aspirerer til å prestere i internasjonale konkurranser som er under 18 år. Det er naturlig at de blir testet, sier Solheim.

Det er også deler av grunnen til at han frykter for omdømmet til norsk idrett.

– Her ser vi at det vil være en utfordring hvis det er fullt mulig å si «dere får ikke teste den syttenåringen som jeg har ansvar for», men vedkommende skal få delta i konkurranser og kanskje til og med bli verdensmester. Da har vi et problem, avslutter Solheim.

Barne- og familiedepartementet opplyser at departementet har mottatt brevet, men at de ikke kan kommentere så lenge henvendelsen er under behandling.