Norge gikk på sviende nederlag under avstemning: – Synd å ta på seg en trist, blafrende vest

DUBROVNIK (NRK): Norge ønsket å fjerne vestene løperne må bruke i akkreditert sone for å vise frem sponsorene sine, men fikk omtrent ikke støtte for forslaget sitt av de andre nasjonene og renndirektøren i FIS. Det forstår ikke langrennssjefen mye av.

Klæbo og Bjervig

AKKREDITERINGSVESTER TEMA PÅ NYTT: Det ble bråk om akkrediteringsvestene på Lillehammer i desember i fjor, da Norge tapet over Coop-logoen på vesten til Johannes Høsflot Klæbo og de andre løperne. Under FIS' kalenderkonferanse gjorde langrennssjef Espen Bjervig (høyre) vestene til tema på nytt.

Foto: Morten Stenberg/Terje Pedersen / NRK/NTB Scanpix

– Det ligger ikke penger i potten i dette isolert sett i det hele tatt. Men vi har på oss ekstremt med bekledning som er «tunet» maks for at den skal fungere i idrettssammenheng. Og vi har logoer som samarbeidspartnere bruker masse kroner på, sier Espen Bjervig til NRK, og fortsetter:

– Da er det synd å ta på seg en trist, blafrende vest over det. Men nå vil ski-verden ha det sånn, så får vi fortsette med det til neste kamp, sier langrennssjefen litt syrlig.

Ønsket armbind

Under FIS' (Det internasjonale skiforbundet) kalenderkonferanse i Kroatia denne uken, kom Åge Skinstad med et forslag i verdenscupkomiteen. Han representerer Norge i disse møtene. Forslaget var enkelt og greit et ønske om å bytte ut en vest utøverne normalt har brukt som akkrediteringsbevis, med et armbind, slik de gjør i alpint.

Akkrediteringen gir løperne tilgang til løypene ved testing, trening og konkurranser. Skinstad la ikke skjul på at det for Norges Skiforbund handlet om å vise frem sponsorene sine, hvorav flere dekkes til når løperne deres må gå med denne vesten.

Saken fortsetter under bildet.

Skinstad

NORSK REPRESENTANT I FIS: Åge Skinstad, her avbildet under VM i Seefeld.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Tapet over logo

Men forslaget falt ikke særlig god jord hos FIS’ renndirektør Pierre Mignerey. Han minnet forsamlingen, et tjuetalls personer i verdenscupkomiteen, på hvordan Norge og enkelte andre nasjoner skapte bråk under konkurransene i Lillehammer desember 2018.

Da ble Coop-logoen øverst på akkrediteringsvestene tapet over. Handelskjeden er hovedsponsor for verdenscupen. Bjervig avfeier for øvrig at det å fjerne Coop-logoen, som er en konkurrent til en av Skiforbundets største sponsorer, er grunnen til at de vil fjerne vestene.

Saken fortsetter under bildet.

Klæbo

BLE KRANGEL: Slik så vestene til det norske skilandslaget ut på trening før verdenscupen på Lillehammer i desember 2018. Alle de norske løperne hadde teipet over Coop-logoen på vestene.

Foto: Morten Stenberg / NRK

– Et mareritt

Kommersielle krefter var likevel ikke hovedpoenget til FIS, de andre nasjonene og Mignerey. Hans viktigste argument var at det ville bli umulig for juryen og de som har ansvaret for sikkerheten og kontrollen over dem som ønsket å ferdes i treningsløypene,dersom armbind skulle bli brukt.

Han viste også til eksempler for hvorfor akkrediteringsvester i langrenn ikke kan sammenlignes med situasjonen i alpint.

– Det blir et mareritt å kontrollere løypetilgangen hvis utøverne bare har armbind, meldte Mignerey.

Saken fortsetter under bildet.

Norges Skiforbund i forbindelse med norsk VM-søknad i alpin-VM.

ARRANGEMENTSSJEF: Terje Lund i Norges Skiforbund, her avbildet under et styremøte i forbindelse med norsk søknad om alpin-VM i 2027.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Sjanseløse i votering

Ifølge arrangementssjef Terje Lund i Norges skiforbund, er det allerede «et utall vester og et veldig komplisert system rundt når vester skal og kan brukes for å regulere tilgang til løyper».

Derfor foreslo Norge litt mer presist å bruke armbind i fire farger med utgangspunkt i det Lund hevder, at «ingen andre enn juryen forstår vestsystemet hundre prosent og i hvert fall ikke en frivillig løypevakt som er på skirenn én gang i året».

Men forslaget gikk likevel til votering. Nesten ikke én representant fulgte Norges forslag. Kun Sverige og Tyskland rakte opp hånden sammen med Skinstad. Skinstad, Bjervig som også var til stede i salen, måtte konstatere et sviende tap.

Saken fortsetter under bildet.

Bjervig

LANGRENNSSJEF: Espen Bjervig, her avbildet i forbindelse med Kollen-helgen sist vinter.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Espen Bjervig er for øvrig helt enig med Mignerey i at det må være et velfungerende akkrediteringssystem for å få tilgang til løypene.

Men han fastholder argumentet med at Skiforbundet «synes det er synd at man skal bruke en så stor vest som er både ubehagelig, blafrer og dekker over alle sponsorene til nasjonene som holder sporten i live».

– Derfor synes vi det er mer effektivt å gjøre som alpint. De som skal ha akkreditering får sitt behov og samtidig får alle samarbeidspartnerne god synlighet og valuta for den investeringen de gjør, sier langrennssjefen, og svarer følgende på hva han synes om å tape voteringen:

– Jeg er overrasket over at man ikke ser en verdi i å ha et enklere akkrediteringssystem. Hvorfor man taper voteringen? Pierre var bedre enn Norge, Sverige og Tyskland til å selge inn dette. Det virket på ham som om vi skulle slippe inn «gud og hvermann» i løypene uten disse vestene. Han gjorde en bedre salgsjobb enn vi gjorde.

– Tenker lite sport

Nå er det store spørsmålet hvordan akkrediteringsvestene kommersielt kommer til å se ut til kommende vinter.

Lund i Norges skiforbund sier til NRK at det vil bli en løsning som store deler av sist sesong. Løsningen ble delt. Både FIS og de nasjonale forbundenes sponsorer får pryde vestene. Lund tror imidlertid vestene vil forsvinne på sikt. Han forteller at det er vedtatt å finne et nytt system til neste VM, i 2021.

Lund svarer slik på spørsmål om hvordan han oppfatter at Mignerey og stort sett alle andre nasjoner ikke støttet forslaget til Norge slik:

– Som forventet, egentlig. Pierre og de fleste som sitter i den komiteen tenker sport og lite marked. Og de er ikke ansvarlige for å skaffe pengene. Da ser man det kun gjennom sportsøyne og lite med markedsøyne. Da blir det krevende å finne gode kompromiss, sier Lund, og fortsetter:

– Men dette er ingen stor sak, men mer prinsipiell. FIS betaler null til arrangørene for å arrangere. Deres markedsrettigheter må være reflektert på dette. Vi må sammen med FIS finne gode løsninger så vi sikrer god økonomi til både arrangører og forbund. Kun da kan skisporten utvikle seg, mener han.

Siste nytt

  • Casper Ruud finaleklar i Gstaad

    Casper Ruud spilte solid etter litt startvansker og gruset Vit Kopriva 6-3, 6-0 i semifinalen i ATP-turneringen i Gstaad. I finalen venter Hugo Gaston (20).

    Ruud sikter seg inn mot sin andre strake turneringsseier etter å ha gått til topps i Båstad-turneringen sist helg. Nordmannen er 3.-seedet i turneringen og storfavoritt foran finalemøtet med franskmannen Gaston.

    Gaston er rangert som nummer 155 i verden og spiller sin første ATP-finale på seniornivå. Han har imponert stort i den sveitsiske turneringen og slo den 7.-seedede serberen Laslo Djere i lørdagens semifinale.

    Også Ruuds semifinalemotstander hadde overrasket positivt ved å ta seg såpass langt i Gstaad. Kopriva slo blant annet ut 1.-seedede Denis Shapovalov i kvartfinalen.

    I semifinalen mot Ruud skulle det derimot bli for tøft, selv om tsjekkeren startet godt og brøt nordmannen i hans første servegame.

    Britain Wimbledon Tennis
    Foto: Alberto Pezzali / AP
  • Sverige til kvartfinale i fotball

    Sverige er klar for kvartfinale i kvinnenes OL-turnering etter 4-2-seieren over Australia. Svenskene fulgte opp 3-0-seieren mot USA i åpningskampen med å sende Australia og Sam Kerr av banen med et 2-4-tap.

    Hovedoppgaven for det svenske laget var å stoppe den australske Chelsea-stjernen Kerr. Det lykkes de ikke med, for Kerr scoret to mål, men takket være Fridolina Rolfö og målvakten Hedvig Lindahl ble det likevel seier og avansement.

    Tokyo Olympics Soccer
    Foto: Martin Mejia / AP
  • Ingen finale for Christiansen

    Henrik Christiansen stilte som eneste nordmann i 400 meter frisvømming, men han klarte ikke å hevde seg. Det ble ingen finale på nordmannen.

    Han har både EM- og VM-sølv på øvelsen, og det var derfor håp om at han skulle ta seg videre fra forsøksheatet.

    Han endte imidlertid på tiden 3.48,88, og det holdt altså ikke til finale for nordmannen. Tiden hans var to og et halvt sekund bak hans norske rekord.

    – Jeg kjenner at det ikke stemmer helt, men samtidig har jeg vært borti dette før. Det behøver ikke å være negativt med tanke på 800 og 1500 meter, sier han til NRK.

    – Men jeg kjenner at teknikken blir litt masete, påpeker han.

    Det var for øvrig sveitsiske Antonio Djakovic som vant heatet Christiansen deltok i. Christiansen var 3,06 sekunder bak heatvinneren. Han endte som nummer 21 av de 36 deltakerne.

    OL-debutanten Andre Klippenberg Grindheim satset friskt og svømte inn på tiden 1.00.86 på 100 meter bryst lørdag. Det holdt likevel kun til en 5.-plass i sitt heat og en 35.-plass totalt. Han var sjanseløs i kampen om avansement.

    Hungary European Swimming Championships
    Foto: Petr David Josek / AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal