Danmaks målvakt Sandra Toft blei kontakta av den norske landslagstrenaren medan ho førebudde seg til eit intervju like etter finalen. Dei utveksla eit par ord. Då Hergeirsson var i ferd med å gå, slo Toft ut med hendene, tydeleg irritert, skriv BT.
– Kva sa han?
– Det ønskjer eg ikkje å seie noko om, slik at det blir ei sak av det. Men det var noko eg ikkje var nøgd med, seier Sandra Toft.
Ellevill snuoperasjon
I finalen såg det lenge mørkt ut for dei norske handballjentene, men i sluttminutta blei håpet tent. Ei ellevill opphenting sørga for norsk gull, og det skjedde ikkje utan grunn.
– Det er vel typisk Noreg. Dei har ein veldig tru til spelet og taktikken sin. Vi ser jo ofte at det går til slutt, og det gjorde dei igjen i dag, seier NRKs ekspert Marit Malm Frafjord etter at Noreg leverte ein ellevill opphenting mot Danmark i finalen i handball-EM.
Hergeirsson meiner at kvar spelar er lojale til konseptet og taktikken, og at det er ein av grunnane til at Noreg klarte å kjempe seg inn att etter å ha ligge under med fire mål til pause.
– Vi har nokre arbeidsreglar. Nokre avtalar og nokre uskrivne i fellesskapet som forpliktar veldig, seier Hergeirsson til NRK.
I førebuinga til finalen hadde trenaren bedd spelarane om éin ting.
Måtte rette på ein ting
Nora Mørk avslører nemleg at trenaren hadde eit ess i ermet for å få spelarane til å levere sin beste kamp nokosinne.
– I førebuinga inn mot finalen, måtte vi sjå den kampen vi spelte mot Danmark sist, blytungt som det var. Alle skulle korrigere ein ting som kunne endre eitt mål, fortel Mørk til NRK.
Hergeirsson utdjupar:
– Vi gjer det nokre gonger når vi tapar ein kamp, for då er det veldig fort gjort for spelarane å spesielt tenkje på alle dei tinga som dei kunne gjort annleis. Då byrjar vi som regel med ein ting som dei kjenner at er enkelt å fikse til i morgon. Ein aksjon i kampen som kunne betydd eit mål scora for Noreg, eller eit mål dei kunne hindra, seier Hergeirsson til NRK.
Han held fram:
– Altså eit plussmål. Det blir veldig kraftfullt når mange spelarar gjer det og ein puttar det inn i laget. Då er det greitt å byrje med den eine tingen og ikkje gape over alt, seier han.
Slike arbeidsreglar meiner han er gull verdt.
– Det er ingen som kan vere med her og setje mål saman med gjengen utan å forplikte seg noko inn i granskogen på alle konsekvensane. Og det er jo ein av konsekvensane, det å aldri gi seg. Å spele til fløyta går, seier Hergeirsson.
– Blytungt
Oftedal tykte førebuinga etter tapet mot Danmark i hovudrunden og fram til finaledagen, var det tyngste arbeidet.
– Den jobben vi gjorde etter tapet og inn mot Frankrike-kampen var den tyngste jobben. Vi måtte finne sjølvtillit igjen, og finne løysningar.
– Vi gjekk «back to basic», såg på det reint analytiske, ting som måtte bli betre og det å skape tru oss imellom. Normalisere ting, ufarleggjere andre ting og setje press på det vi måtte gjere for å gå vidare, seier Oftedal til NRK.
For Mørk sin del var det veldig viktig å ikkje gå av bana og kjenne på at ho angra på noko som helst.
– Eg hadde i alle fall bestemt meg for at eg skulle slåst. Eg tenkte at eg berre skulle sleppe meg laus, og visste at dei kom til å fokusere på Henny og Stine. Då tenkte eg at eg går ned med flagget til topps, og er dei betre enn oss skal dei ta det, men eg skal i alle fall gi dei god kamp. Det hadde eg bestemt meg for, seier ho.
For danskane var det ein kveld med blanda kjensler. Rett etter kampen var dei veldig skuffa. Tårene kom.
– Akkurat no gjer det mest vondt. Vi hadde styr på dei, og leia med fire mål. Så gjer vi merkelege feil. Vi er nummer to, men det har ein lov å vere lei seg for no, sa Rikke Iversen til Ekstrabladet etter finaletapet.
– Men når vi kjem heim, skal vi vere stolte av det vi har levert i dette meisterskapet. Det tek berre litt tid, legg ho til.