Mens fotballen diskuterer boikott, tjener Norge milliarder i Qatar

– Jeg savner at flere kommer på banen, ikke bare fotballen. Fotballen er en stor del av samfunnet, på godt og vondt. Er det også et politisk anliggende eller er det kun et fotball-anliggende? Hva med næringslivet, som har en stor rolle også i Qatar? spør Ståle Solbakken retorisk.

I Norge har menneskerettighetssituasjonen i Qatar blitt heftig debattert de siste månedene. Siden landet fikk tildelt VM i 2010, har de blitt kritisert for omfattende brudd på menneskerettighetene. Landet har tatt noen grep. Blant annet innførte de i fjor en minstelønn på 275 dollar i måneden og de har også gått bort fra det såkalte Kafala-systemet.

Problemene flere peker på nå, er implementeringen av de nye lovene. Blant annet pekte Amnesty på det i et åpent brev til Fifa i mars.

Det vakte oppsikt da det norske landslaget før VM-kvalifiseringskampene i mars hadde på seg T-skjorter med påskriften «Human Rights on and off the pitch». Protesten spredte seg til flere andre landslag.

– Dette er et spill. Fotballen må ta sitt ansvar, Fifa må ta mye større ansvar. Fifa har vært feige veldig lenge, de må bli mye tøffere. Så er spørsmålet: Er det bare et fotballansvar og et idrettsansvar? sier Solbakken.

Han møter NRK hjemme på Hamar. På hjemmekontor jobber landslagssjefen med uttak til de kommende norske treningskampene i juni. Men å snakke om Qatar tar han seg likevel tid til.

Solbakken etterlyste at norske politikere og næringsliv må komme på banen i spørsmål om menneskerettighetssituasjonen i Qatar allerede i mars. I denne saken får han også svar, men først må vi se litt på hvilke interesser Norge faktisk har i Qatar.

Milliardbutikk

NRK har kartlagt norske næringslivsinteresser i Qatar. I 2019 anslo daværende næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen, at Yara, Hydro og Kongsberg Gruppens investeringer i Qatar hadde en totalverdi på 80 milliarder kroner.

• I 2010, samme år som fotball-VM ble tildelt Qatar, stod verdens største aluminiumsfabrikk ferdig rett utenfor hovedstaden Doha. I 2020 var den totale driftsinntekten for anlegget på 11,4 milliarder kroner. Norsk Hydro eier halvparten av anlegget, og deres andel er altså halvparten av totalen. Driftsinntektene har vært relativt stabile de siste fem årene.
• I 2018 signerte Kongsberg Gruppen en intensjonsavtale med Qatar. De har selv anslått at avtalen kan være verdt rundt 20 milliarder kroner. Året etter ble den første konkrete avtalen inngått. Kongsberg skulle levere et luftvernsystem til landet, og verdien på avtalen var rundt 5,6 milliarder kroner. Avtalen har sikret 10.000 norske arbeidsplasser og Kongsberg Gruppen forventer at antall årsverk knyttet til Qatar-avtaler skal dobles innen noen få år.
• Oljefondet har også investert i Qatar. Fra 2019 til 2020 nesten sjudoblet oljefondet investeringene i Qatar fra 735 millioner til snaut 5 milliarder.
• I tillegg har Seadrill anleggsmidler for 1,2 milliarder kroner i landet. Equinor, Aker Solutions, Wilhelmsen og Jotun er blant de andre norske aktørene som har kontorer i Qatar.
• Og så er det laksen. Norge eksporterte 1112 tonn laks til Qatar i fjor. Totalt importerte og eksporterte norske bedrifter varer til og fra Qatar for over 800 millioner kroner i 2020.

Midt i pandemien går det nesten daglige flyvninger direkte fra Oslo til Doha.

Selv om Qatar er et lite land, og de totale økonomiske investeringene fra Norge er betydelig lavere enn i en del andre land, er det store norske interesser i Qatar.

– Tatt et tydelig standpunkt ovenfor Qatar

– Det er et helt åpenbart krav fra vår side at norske myndigheter er tydelige og offentlige. Gjerne at de bruker den dynamikken som finnes i Norge på grunn av fotballen til å være tydelige ovenfor qatarske myndigheter på dette området, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs.

Han får støtte av Anniken Huitfeldt (Ap). Hun peker på at noen arbeidere har gode rettigheter, men at lovene i for stor grad ikke følges opp.

– Vi må få slutt på alt tvangsarbeid og alle de som kommer inn til Qatar i forbindelse med fotball-VM som servicearbeidere. De skal ikke utsettes for tvang, de skal ha minstelønn og vi må være sikre på at lover og regler følges, sier Huitfeldt.

Hun er leder av utenrikskomiteen på Stortinget og har nå sendt et skriftlig brev til utenriksministeren hvor hun krever svar.

– Jeg mener at Norges næringsinteresser i Qatar er et argument for å være enda tydeligere på menneskerettigheter. Jeg vil nå avvente utenriksministeren. Jeg forventer at hun er tydelig, sier Huitfeldt.

Statssekretær i Utenriksdepartementet (UD), Jens Frølich Holte, svarer på vegne av UD. Han sier Norge gjentatte ganger har tatt opp menneskerettighetssituasjonen i Qatar med myndighetene i landet.

– Vi har tatt opp menneskerettigheter med Qatar mange ganger og på mange ulike måter. Det er klart at Qatar har utfordringer når det gjelder ytringsfrihet, arbeidstakerrettigheter og likestilling. Vi ser noe forbedring, spesielt innenfor arbeidstakerrettigheter har Qatar gjennomført noen juridiske reformer. Så blir det viktig å følge opp og se om reformene faktisk gjennomføres og har en positiv effekt, sier Holte.

– Både Amnesty, opposisjonen og Ståle Solbakken mener Norge må være tydelige. Er du tydelig nok nå?

– Regjeringen har tatt et veldig tydelig standpunkt ovenfor Qatar og vi har egentlig gjort det i veldig lang tid. I 2015 begynte vi å se nærmere på dette spørsmålet om arbeidstakerrettigheter og senest i 2019 diskuterte vi Qatars menneskerettigheter i FN. Så dette er noe vi har jobbet med over tid og Qatar vet veldig godt hva Norge mener om disse spørsmålene.

– Og hva mener Norge?

– Vi mener at de må forbedre systemet sitt for gjestearbeidere, gi gjestearbeiderne bedre rettigheter, og det har de delvis også gjort i lov. Så har vi også kommet med anbefalinger når det gjelder ytringsfrihet og likestilling da det ble diskutert i FNs menneskerettighetsråd, sier Holte.

Næringslivet vil påvirke innenfra

Norge har lagt seg på linjen hvor de ønsker å ha dialog med Qatar, fremfor å boikotte landet. Begge de to største norske næringslivsaktørene opplyser til NRK at de mener det er riktig å påvirke innenfra.

– Vi tror at gjennom å være til stede og sette nye standarder for hvordan vi utvikler prosjekter og driver anlegget så vil andre kunne følge etter, sier Halvor Molland i Norsk Hydro.

Hydro eier halvparten av Qatalum-anlegget. Qatar Petroleum eier den andre halvparten. Dermed er det jevnlig samtaler med Qatar.

– Vi tar opp en del spørsmål, i første rekke så er det på hvordan vi kan utvikle disse spørsmålene, der vi kan påvirke best, og det er jo på vårt anlegg. Og så har vi dialog med ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, red.anm.) og vi har også samtaler med norske organisasjoner og myndigheter som utfordrer Hydro på hvordan vi kan påvirke i Qatar, sier Molland.

For Kongsberg Gruppen er det litt annerledes. De har ikke direkte virksomhet i landet, men selger systemer og materiell innen maritim industri, digitalisering og forsvar.

– Vår oppgave er å ta med oss den norske modellen når vi går ut i verden. Vi er i en forretningsdialog med våre kunder der nede, og det ligger utenfor vårt ansvarsområde å ta opp den dialogen, men vi gjør det gjennom lokal tilstedeværelse og gjennom å innføre gode arbeidstakerrettigheter for våre ansatte i Qatar og andre land hvor vi opererer, sier Ronny Lie i Kongsberg Gruppen.

Oljefondet opplyser til NRK at deres strategi er å oppnå høyest mulig avkastning til fellesskapet. De peker blant annet på at Qatar gikk inn i fondets referanseindeks i 2016 og at en normalisering av forholdet mellom Qatar og omverdenen har bedret investeringsutsiktene.

– Vi ser på vår eksponering mot Midtøsten som en helhet. Investeringene i Qatar samlet har også økt fordi vi har redusert våre investeringer i blant annet Saudi-Arabia. Så her er det mange faktorer som har spilt inn samtidig, skriver fondet i en e-post til NRK.

Tirsdag kommer en rapport om hvordan NFF skal forholde seg til menneskerettighetssituasjonen i Qatar. Rapporten danner grunnlaget før fotballen skal avgjøre spørsmål om boikott eller ikke den 20. juni. Ståle Solbakken vil unngå en boikott og gjøre som næringslivet: Å påvirke gjennom dialog.

– Hvis vi trekker oss helt ut, boikotter, og ikke er en del av det, så blir presset mindre og vanskeligere å gjennomføre. I et historisk perspektiv har boikott sjeldent ført til noe som helst, mener Solbakken.