Medaljefangsten kaster lys over et viktig tema: – Vi er på ingen måte i mål

Fire gull, to sølv og to bronse er det Norge står igjen med etter årets sommer-OL i Tokyo. Et «helt sykt» antall fra en liten nasjon, som toppidrettssjef Tore Øvrebø konkluderte med.

Samtidig har han og Norge ett stort problem: Kun én av de norske OL-medaljene ble delt ut til kvinner - bronsen i håndball.

Det ble naturligvis et tema etter OL. Tilbake i 2015 skrev NRK at kvinnene har bidratt til én tredjedel av alle medaljer i OL og VM siden 1992. Dette gjaldt både sommer- og vintermesterskap.

Det er mye som tyder på at den statistikken ikke er blitt noe bedre, til tross for større fokus rettet mot kjønnsløft og trenerløft for kvinner.

– Jeg tror vi kan gjøre mer. Det trengs flere ressurser og mer tid, erkjenner Øvrebø på pressekonferanse i Tokyo.

Vekker oppsikt

Tidligere orienteringsløper Anne Margrethe Hausken Nordberg, som nå er medlem av Olympiatoppens utøverkomité, har fått seg en vekker.

Hun forteller at dette var noe hun selv la merke til, og ofte tenkte på, under årets OL.

Hun peker på tilfeldigheter som kunne gjort utfallet annerledes. For eksempel tok skytter Jeanette Hegg Duestad to fjerdeplasser, og seilerkvinnene hadde utur, mener hun.

Likevel er det fakta at kvinnene er fraværende.

– Det er ikke helsvart på noen måte, men det er veldig skjevt hvis man kun ser på medaljene. Det slo meg allerede på den første samlinga Olympiatoppen arrangerte i sammenheng med OL i Tokyo, tilbake i 2016. Da var det tre jenter til stede av 20–30 utholdenhetsutøvere samlet. Det ble en vekker for meg, det var jo ikke noe guttesamling dette her, forteller Nordberg til NRK.

Må få innflytelse

I den norske OL-troppen var det 34 kvinner og 59 menn.

Ser vi på stipend i regi Olympiatoppen, er det ni kvinner og 15 menn på A-stipend. På sommerstipend, både A-, B- og U-nivå, er det 40 kvinner og 74 menn.

– Hva bør gjøres?

– Jeg tror det har skjedd mye bra, med kvinneløft og trenerløft som har vært på agendaen siden 1992, men vi er på ingen måte i mål. Det går ikke av seg selv, selv om man tar et kvinneløft, sier Nordberg og fortsetter:

– Vi må ta en runde på nytt, fortsette å rekruttere kvinnelige landslagstrenere og ledere, og la dem få innflytelse. At man ikke bare kommer inn som en del av et team hvor det fortsatt er mennene som bestemmer, sier Nordberg.

Hun slår fast at Norge som nasjon har kompetansen til å endre på kjønnsbalansen.

– Man må ha mange nok å ta av både på utøver-, trener og ledersiden. Vi har et kjempepotensial. Hvorfor skal vi ikke klare å få inn kvinner som presterer på høyeste nivå? Vi har ekstreme prestasjonsmiljø hvor ting blir gjort veldig bra. Får vi inn kvinner i lederposisjoner der, så har vi alle muligheter, sier hun.

• Les også: Kvinnemysteriet: Hvorfor tar Norge så få medaljer?

Stenberg og treneren tok grep

Banesyklist Anita Yvonne Stenberg var svært nær å ta medalje i Tokyo, men det ble med en sterk 5.-plass. Hun har ikke tenkt noe nevneverdig over den skjeve medaljefordelingen, men synes det er overraskende når hun hører at det er syv medaljer til herrene og én (til håndballjentene) på damesiden.

– Damesatsingen må steppes opp til neste OL. Herrene må gjerne ha åtte medaljer fortsatt, men litt flere damer hadde vært bra, sier Stenberg til NRK.

– Hva slags oppfølging får du av Olympiatoppen?

– Jeg har fått mye mer nå enn jeg har fått tidligere. De har alltid vært til rådighet, men det er litt spesielt når det ikke er en arena for meg i Norge, så jeg har alltid vært i utlandet. Så det har vært at de har vært til rådighet med tanke på mentaltrening og ernæringsfysiologer, forteller hun.

Banesyklisten sier videre at hun også kan ta diverse tester hjemme i Norge, men at det er litt upraktisk da hun tilbringer store deler av året i utlandet.

Hun mener at mangelen på forskning kan være en del av problemet.

– Vi er jo annerledes, og all forskning blir gjort på menn. Jeg vet at Norge forsker mer på kvinner nå, og det tror jeg er bra. Jeg tror det er nødvendig for at damene kan steppes opp og ikke behandles som menn, sier Stenberg.

– Føler du det har vært en mangelvare?

– Ja, det synes jeg. Jeg og treneren min startet for ett år siden for å se på damefysiologi og hvordan man skal trene damer. Det er lite materiale på det, så vi har prøvd å lese alt. Det har gitt et utrolig stort utbytte, også for min trener. Han skjønner hvorfor jeg er som jeg er og hvorfor jeg reagerer på en annerledes måte enn forventet, sier hun.

Lære av andre

Toppidrettssjef Øvrebø mener at de prestasjonene Norge ble vitne til som nasjon under årets sommer-OL, kan være med å inspirere kommende utøvere.

– Det er selvfølgelig viktig at det er mange nok jenter som syns det er attraktivt å bruke disse viktige 20-årene til å faktisk ønske å bli best mulig i idrett, og ikke til andre fornuftige ting. Og da hjelper det at det er gode resultater i norsk toppidrett. Det skaper et engasjement, og det tror jeg bidrar til at det er en del ungdommer som kunne tenke seg å prøve seg også, sier han.

Likevel må man lykkes med satsingen, påpeker han.

– Ser man på New Zealand for eksempel, er det motsatt. Der er det kvinnene som er best. Vi må se ut av vår egen boble for å finne ut hvordan vi kan få dette til å virke enda bedre enn vi har fått til. De modellene vi har utviklet, spesielt sammen med skyting og seiling, må vi bare fortsette å fyre opp under og bruke som eksempler inn i andre idretter, samtidig som vi har respekt for forskjellene i de ulike idrettene, sier han.

– Hva slags tidsperspektiv må man ha?

– Jeg opplever at i noen idretter har vi fått gjort ganske mye på fire år. Så hvis vi klarer å holde «full speed» på det vi allerede har fått til, så tror jeg det kan se annerledes ut allerede neste gang. Det er bare tre år til. Så hold dere fast, avslutter han.