Landslagsfremtiden til Mathias Normann er avgjort. Ståle Solbakken, med støtte fra fotballpresident Lise Klaveness, gjorde det eneste han kunne gjøre. Om Normann noen gang er aktuell for å spille med det norske flagget på brystet er høyst usikkert, om enn fortsatt ikke formelt avgjort.
Mathias Normann er ikke og ville neppe noen gang ha blitt en veldig viktig spiller for Norge. Ubevisst gjør dette selvsagt avgjørelsen enklere for en med ansvar for landslagets sportslige kvalitet.
– Uviktige Normann har gjort seg viktig
Det hadde nødvendigvis blitt en mer smertefull beslutning om situasjonen hadde vært at en Haaland eller Ødegaard skulle østover, men det ville heller ikke kunne endret noe på avgjørelsen.
Den uviktige Mathias Normann er ute av landslaget – og har med det gjort seg atskillig viktigere, paradoksalt nok.
For ved å velge Dinamo Moskva som sin neste klubb, gir han nødvendigvis også legitimitet til et regime som ønsker å bruke sport som symbolsk kraft så ofte det kan.
Dette har også gitt seg utslag i heftig polemikk fra russiske medier, kommentatorer og idrettsledere mot den omfattende boikotten russisk idrett har blitt utsatt for internasjonalt.
– En ren gavepakke
Alle sprekker i den kollektive fasaden mot Russland blir nødvendigvis utnyttet for alt det kan være verdt rent retorisk. En norsk spiller som frivillig velger å spille i Moskva og i tillegg argumenter for å bli behandlet som han alltid har blitt er en ren gavepakke i propagandaøyemed.
For uansett hva Mathias Normann eller andre som velger å fortsette sine karrierer i et Russland som har gått til krig mot nabolandet Ukraina gjør seg til mer eller mindre verdifulle brikker for regimet.
Nå kan han uansett starte på sitt nye eventyr i Moskva uten å måtte ta hensyn til verken reaksjoner hjemmefra eller fordømme noe som helst av russiske krigshandlinger. For Mathias Normann har ikke lenger noen ting å tape på kort sikt.
– Kynisk, egoistisk, grisk eller ignorant
Fordømmelsen her hjemme har vært massiv og beveget seg i landskapet mellom landsforræder og bare forræder. Slike begreper er det ingen grunn til å bruke. Men Normann har gjort seg fortjent til veldig mye annet. Han er kynisk, egoistisk, grisk eller ignorant. Eller alt på én gang.
Det er noe fascinerende ved mennesker som gjør ting for penger og så skal prøve å skape en helt ny logikk rundt det.
Normanns argument for å gjøre dette er at det er de mest spennende sportslige utfordringer i øyeblikket. Det er nødvendigvis ikke reelt. Russisk liga er tappet for stort sett det meste som er av stjerner, inkludert flere norske, og har ikke vært mindre interessant sportslig på mange år.
Og det vil ta lang tid før den kan bli det igjen. Russland er ikke lenger en del av den store idrettsverdenen lenger, og det svir. Men er nødvendig. Også sportene må gjøre det de kan for å bidra til fordømmelsen mot den russiske invasjonen av Ukraina.
– Kan se frem til invitasjon fra Putin
Når høstens europacuper i fotball starter denne uka, er det derfor helt uten russisk deltagelse.
Alt av lyspunkter på et nasjonalt nivå vil nødvendigvis løftes så høyt det er mulig. Her får Mathias Normann en plass han på ingen måte har fortjent, men definitivt nå har bedt om.
Det neste han kan se frem til, er sannsynligvis invitasjon til president Putins neste groteske sportsgalla, der russiske idrettsstjerner har blitt brukt for å symbolisere nasjonal styrke og kraft.
Kanskje synes han det er på tide med en gjesteopptreden fra Svolvær.
- NRK har de siste dagene gjort gjentatte forsøk på å få Mathias Normann i tale. Han har foreløpig ikke besvart henvendelsene våre.