Sander Skotheim har både medalje i syvkamp fra EM og VM innendørs tidligere i karrieren. Tirsdag tok han sin første medalje i et EM, VM eller OL utendørs i tikamp.
Men det var spenning helt til siste slutt, hvor det var en 1500 meter som skulle avgjøre det hele.
Skotheim lå på fjerdeplass før den siste øvelsen, men med gode mulighet til å ta igjen både Makenson Gletty og verdensrekordholder Kevin Mayer på plassene foran seg.
De var ikke i nærheten av å følge tempoet til Skotheim og til tross for et seigt oppløp, løp en utslitt Skotheim inn til EM-sølv, før han kastet seg ned på det blå dekket inne på Olympiastadionen i Roma.
– Du verden så ferdig han var, da han nærmet seg mål. Jeg hadde ventet meg en spurt de siste 200 meterne, men her var det bare snakk om å komme seg til mål, sa NRKs friidrettskommentator Jann Post.
– Det er alltid vondt. Nervene i det mangekamprommet før en 1500 meter er alltid noe helt eget. Du merker at dette er noe ingen av gutta har lyst til å gjøre og at alle går og gruer seg, sier Skotheim selv.
Sølvet er den første norske EM-medaljen i tikamp siden Godtfred Holmvang tok EM-gull på hjemmebane i Oslo i 1946, for 78 år siden.
FORRIGE TIKAMP-MEDALJE: Godtfred Holmvang tok EM-gull i tikamp tilbake i 1946. Her i aksjon på Bislett under det nevnte mesterskapet.
Foto: NTBSølvgrossisten Skotheim
For Skotheim har det riktignok blitt mange medaljer. Det er femte gang han tar sølv internasjonalt, etter sølv i U20-EM i 2021, sølv i U23-EM i 2023 og altså EM-sølv i syvkamp innendørs i 2023 og VM-sølv i syvkamp innendørs i 2024.
– Sølv er kult, men det er vel sølv nummer fem. Det er litt mye sølv. Det sølvet her tar jeg. Stavsprang var kjipt. Det kan kanskje ha ført til at jeg tapte gullet, Men jeg føler det litt mer som et vunnet sølv. Jeg er veldig fornøyd, sier Skotheim.
Med tiden 4.22,41 ble det 795 poeng for Skotheim i siste øvelse og totalt 8635 poeng, 27 poeng mer enn den tidligere norske rekorden til Markus Rooth.
Makenson Gletty tok bronsen med 8606 poeng.
Estlenderen Johannes Erm hadde en god ledelse før den siste øvelsen og kontrollerte inn til EM-gull med imponerende 8764 poeng.
FORNØYD: Sander Skotheim kunne juble for EM-sølv.
Foto: NTBRooth var i medaljekampen: Trakk seg
Markus Rooth var på vei mot medalje i tikampen i EM, men tok til slutt en vanskelig avgjørelse om å trekke seg før de siste to øvelsene.
– Det er kjipt. Skikkelig kjipt, sier Rooth til NRK.
Markus Rooth avbrøt stavsprang-konkurransen tidligere tirsdag etter det første forsøket på 5,20 meter. Årsaken var en krampetendens i låret.
– Han fikk en liten kjenning på baksiden av låret. Det var det hoppet på 5.20. Han stod av da. Så har vi undersøkt det, sa landslagslege Ove Talsnes til NRK i forkant av spydoppvarmingen, og sa at det ikke var «noen større strukturell skade i låret».
Videre var det varslet at en avgjørelse etter Rooths oppvarming til kveldens spydkast, som starter 19.05.
KJENNING I LÅRET: Rooth kjente umiddelbart etter det første forsøket på 5,20 i stavsprang at noe var galt.
Spørsmålet var om Rooth skulle fortsette tikampen, eller trekke seg for å unngå en skade med OL i Paris bare syv uker unna.
Underveis i oppvarmingen ble Rooth godt teipet opp på låret av fysioterapeuten og legen til det norske laget, Jan Løken og Ove Talsnes, før han til slutt tok avgjørelsen om å fortsette tikampen etter et siste oppvarmingskast.
Etter det bestemte han seg for å kaste inn håndkleet og dermed bryte før de siste to øvelsene.
– Da var EM over for denne gangen, sier Rooth.
TEIP: Rooth fikk en god del teip på låret før siste del av oppvarmingen.
– OL er hovedmålet
22 år gamle Rooth lå på tredjeplass i tikampen før de siste to øvelsene (spyd og 1500 meter).
– Det er ikke noe kult. Det er dette jeg synes er gøy. Det er slitsomt. Det er forferdelig slitsomt å stå i en situasjon hvor man må ta et slikt valg, sier han videre om avgjørelsen.
– OL er hovedmålet denne sesongen. Da må man ta valg som er det riktige for å være så bra som mulig der. Det er ingen stor skade eller et problem, men jeg må kaste ordentlig i spyd for å ha en sjanse til å ta medalje. Hvis jeg da gjør det ordentlig, så er risikoen for at den (skaden) kanskje blir verre stor.
– Mange vil tenke at en EM-medalje er veldig stort. Du er i en posisjon til å ta en EM-medalje. Hva er grunnen til at OL er så stort?
– OL kommer bare hvert fjerde år. Jeg blir 23 år i år. Er jeg heldig har jeg tre OL i løpet av karrieren. Hvis jeg kaster nå og etterpå så at det ødela muligheten til å komme til OL, så ville det vært en skikkelig nedtur, sier Rooth.
Nordmannen er tydelig på at belastningen i en mangekamp er stor.
– Nå har jeg konkurrert i snart 36 timer og sovet i fire og en halv. Så er jeg uheldig med at jeg traff noen hekker som slår meg ut av posisjon, som gjør at jeg får noen uvante bevegelser. Slike ting påvirker og så er det en lang konkurranse og varmt. Man «pusher» jo så hardt man kan, sier Rooth, og fortsetter:
– Jeg springer 400 meter i går kveld halv elleve og så 110 meter hekk halv ti, med fire og en halv time søvn. Det er ikke optimalt for kroppen, men det er slik mesterskapene er. Da får man være bedre rustet til det neste gang.
Treneren: – Sjeldent du angrer
Etter av avgjørelsen ble tatt ble det en følelsesladd klem mellom Markus Rooth og trenerfaren Espen Rooth.
– Det er det som er vanskelig når man er pappatrener. Jeg er både pappa og trener, og mest pappa. Når han ikke når sine mål og det han drømmer om, så synes jeg det er vanskelig. Når han blir lei seg, så blir jeg lei meg.
Rooth trakk seg også fra syvkampen i innendørs-VM tidligere i år etter en kjenning i låret, da før siste øvelse. Også da lå Rooth an til en topplassering.
– Vi sa før vi dro at vi tar ingen sjanser. Vi tar ingen sjanser som går utover OL. Hadde dette vært OL, så hadde han kastet og tatt den risikoen som ligger i det. Det er et vanskelig valg, men det er sjeldent du angrer på de valgene, sier treneren.
