– Det er en følelse som har vokst lenge. Det handler først og fremst om at jeg har holdt på med dette i mange år. Jeg har oppnådd alt jeg har drømt om og alle mine mål, sier Falla til NRK.
– Så har jeg kjent på kroppen de siste årene at den ikke har respondert som før. Jeg har hatt mange tøffe perioder også. Kroppen trenger mest sannsynlig å bli behandlet bedre nå. Jeg ser ikke noe vits i å presse det lengre enn jeg har gjort. Det er nok nå og på tide å ta vare på seg selv.
Hun gjør det klart at selv om hun har slitt med sykdom, med å få kroppen til å fungere og dels med lungene de siste årene, så har hun alltid klart å snu situasjonen. Derfor er hun helt klar på at hun ikke må gi seg som skiløper.
– Noe av det viktigste jeg har lært er at alt er mulig hvis man bestemmer seg for det og har viljen til det. Men jeg sitter med følelsen av at det er nok nå.
Det var VG som først meldte at Falla nå legger opp.
«Her kan jeg få til noe»
Historien om sprintstjernen Falla starter helt tilbake til en desemberdag i 2008. I Düsseldorf tok hun sin aller første pallplassering i verdenscupen og sikret sitt definitive gjennombrudd.
– Det var nok da jeg skjønte at «her kan jeg få til noe». Siden har jeg ikke sett meg så mye tilbake. Ikke så mye fremover, heller. Jeg har tatt en sesong av gangen. Jeg har hatt det gøy og trivdes. Den reisen jeg har hatt har betydd like mye som resultatene, sier Falla.
For det har blitt en rekke pallplasseringer Etter Düsseldorf-prestasjonen for nesten 14 år siden. Hele 53 i tallet. 22 av dem seire.
Medaljegrossist
Medaljer har det også blitt mange av.
I NM-sammenheng har Falla 13 medaljer. Hun har ikke vært dårligere i de store internasjonale mesterskapene.
Dama fra Fetsund har ikke uten grunn blitt kalt en mesterskapsspesialist.
Den første av mange medaljer ble sikret under lagsprinten under VM i Holmenkollen i 2011. Hun fulgte opp med individuelt bronse under VM-sprinten i Val di Fiemme i 2013, mens det første gullet i samme øvelse kom i Sotsji-OL i 2014.
– Jeg føler de tre årene der var det aller største i karrieren. Det var det som var drømmen. Å ta de medaljene var veldig stort.
Siden den gang har hun lagt ytterligere ti medaljer i premieskapet. Blant dem individuelt sølv både i Pyeongchang-OL i 2018 og VM-gull i Seefeld i 2019.
Vurderte å legge opp i fjor
I høst skrev NRK om at Falla allerede sist vår vurderte å legge skiene på hylla. Hun hadde lagt bak seg en 2020/2021-sesong som var preget av dype bølgedaler og noen få topper.
Kroppen fungerte ikke store deler av sesongen, hun slet stort med luftveiene. Sykdom måtte likevel få skylden for at det var få lyspunkter. Ett av dem var imidlertid VM-sølvet fra Oberstdorf.
Råsterk karriereavslutning
Likevel valgte hun å gi OL-sesongen en sjanse. Det ble ingen medaljer, verken på den individuelle sprinten eller lagsprinten.
Men da Falla returnerte til Norge kom sesongens store høydepunkt.
Foran et entusiastisk hjemmepublikum satte Falla resten av verdenseliten på plass under bysprinten i Drammen. For øvrig hennes første verdenscupseier på to år.
– En jobb som må legges ned
Nå er spørsmålet hvordan landslaget skal klare å tette tomrommet etter Norges ubestridte sprint-ener på damesiden.
– Det er en jobb som må legges ned nå. Både Therese og jeg forsvinner. Men jeg er sikker på at det er flere som har muligheten til å ta det siste steget, sier Falla.
Hun viser blant annet til at Mathilde Myhrvold og Tiril Udnes Weng har sterke pallplasseringer fra sist sesongs verdenscup.
– De lukter på det helt store. Det blir spennende å følge med, ikke minst om det kommer noen nye og ukjente opp. Det er litt av usikkerheten. Men jeg vet at med jobben som legges ned, så blir det ikke noe dårligere fremover. Mange vil og jeg håper de skal få det til.
Trenerjobbing og skolebenken venter
Nå venter trolig jobbing på Wang toppidrett på Hamar. Der er det muligheter for å være trener for ungdom. Falla føler jobben er givende og at hun har mye å lære bort.
– Så har jeg en halvveis bachelorgrad i økonomi og administrasjon. Jeg føler jeg har mulighet til å gå «all in» på det nå. Jeg har alltid syntes det har vært gøy å holde på med skole, men ikke fått muligheten til det hundre prosent.
– Og så har jeg lyst til å lande litt. Kjenne etter hva jeg vil. Ikke nødvendigvis booke meg en full timeplan med en gang. Men kjenne litt etter og se hva slags muligheter som dukker opp, sier Falla.