Koronaglipp i Ruka skremmer Klæbo – kan droppe alle konkurranser før jul

– Hva skal man si. Det er sånne ting vi frykter, og som kan skje, sier Johannes Høsflot Klæbo.

Beveget seg fritt – avla positiv prøve

Han har akkurat avgjort minitouren i Ruka til sin fordel foran Aleksandr Bolsjunov og Emil Iversen, når NRK forteller om et til nå ukjent drama som har utspilt seg i kulissene rett før helga.

En russisk kombinertløper fikk nemlig bevege seg fritt rundt på stadionområdet, i løypene og i bua der hoppdressene kontrolleres i to døgn før det viste seg at han var smittet av covid-19.

Dette er hva som skjedde:

• Russeren testet negativt før avreise fra Russland.
• Da han ankom Helsinki, avla han en frivillig koronatest.
• Ved ankomst Ruka senere samme dag, avla han en hurtigtest med negativt resultat. Dermed kunne russeren fritt få bevege seg, etter å ha fulgt FIS sine protokoller.

– Var ute i anlegget

To døgn senere kom prøvesvaret fra testen i Helsinki. Den viste at kombinertløperen var smittet. Først da ble han og to nærkontakter i støtteapparatet satt i karantene.

Renndirektøren for kombinert i Det internasjonale Skiforbundet (FIS), Lasse Ottesen, bekrefter hendelsesforløpet overfor NRK. Det samme gjør generalsekretæren i Det finske Skiforbundet, Ismo Hämäläinen.

– Vi fikk beskjed den dagen han fikk akkreditering og var ute i anlegget på en løpetur. Da fikk jeg en telefon om at den testen han tok to dager tidligere i Helsinki var positiv, forteller Ottesen.

Søndag ettermiddag får NRK bekreftet at to i støtteapparatet til det bulgarske hopplandslaget og én tsjekkisk skihopper har testet positivt på hurtigtester som ble gjort i Ruka lørdag kveld.

NRK har forsøkt å komme i kontakt med det russiske kombinertlaget, uten hell.

Kan påvirke rennavgjørelse

– Det betyr at det vi holder på med her er en form for risiko. Og det vet vi jo, sier Johannes Høsflot Klæbo, som nå er usikker på om han vil konkurrere i Davos og Dresden de to siste helgene før jul.

– Man må ta en fot i bakken og se på hvilke skirenn vi skal gå framover, sier Klæbo, som gjennom hele koronapandemien har kjørt et strengt personlig regime.

– Når du hører historier om at det er mulig å gå rundt her med korona i kroppen i to dager, er det sånt som kan være med og veie i den ene eller andre retningen når du skal ta neste avgjørelse om å gå skirenn?

– Ja, det er det absolutt. Så jeg må komme hjem og evaluere et par dager nå, og så får vi se hva vi gjør. Det er ingen tvil om at det frister å gå skirenn i Davos, men vi må se på mulige løsninger for å komme oss dit. Enten må vi dra fryktelig tidlig og nesten vurdere å ta bilen, ellers må vi se på hva vi skal gjøre, sier Klæbo.

Nossum: – Oi!

– Oi! utbryter landslagstrener Eirik Myhr Nossum når han får høre historien om den russiske kombinertløperen. Det var han nemlig ikke klar over.

– Det er en risikovurdering, det er ikke til å unngå at mye folk er samlet her fra rundt omkring i verden, og at det kan skje, sier Nossum, som selv opplevde å få positivt svar på sin hurtigtest ved ankomst Ruka.

Det viste seg å være en såkalt falsk positiv. For russeren var det altså stikk motsatt, og Nossum konstaterer at der er adskillig verre.

– Det er ingen tvil om at falsk negativ er verre enn falsk positiv. Det er det som er spredningssituasjonen vi er i, at du kan ha superspredere som i stikk motsatt fall av meg er positiv, men tester negativt. Og uten at jeg er medisiner, tror jeg også at det er utfordringer med hurtigtestene, at de har en større feilmargin enn hva en vanlig test er, sier Nossum.

Norge har hatt et ekstremt strengt avstandsregime i Ruka, og sånn sett minimalisert smitterisikoen. Men Nossum har observert at ikke alle nasjoner er like nøye.

– Vi er veldig nervøse

Derfor blir det en vurdering for flere enn Klæbo hvilke renn som skal prioriteres utøver vinteren.

– Systemet er ikke bombesikkert. Det er ganske sikkert, men du vil ha sånne ting som skjer, og vi er veldig nervøse. Så det er ingen tvil om at sånne ting er med og påvirker våre vurderinger om hvor mye utenlands det blir i år, sier landslagstreneren.

NRKs langrennsekspert Astrid Uhrenholdt Jacobsen, som selv er legestudent, konstaterer også at det alltid vil være en risiko.

– Alle tester har risiko for feil svar. Det er ganske umulig å være sikker på at det ikke er korona noe sted. Men man kan være ganske sikker, gitt at alle har negative tester. Men idéen om at man kan være hundre prosent sikker må man legge fra seg, det vil man aldri være, fastslår hun.

Usikker på hurtigtester

Andreas Christensen, overlege PhD ved st. Olavs Hospitals avdeling for medisinsk mikrobiologi og førsteamanuensis ved NTNU, utdyper ytterligere. Han mener man skal være klar over begrensningene til disse hurtigtestene, altså de såkalte antigentestene.

– Det er kjent at den antigentesten er mindre sensitiv enn PCR-testen som analyseres på et laboratorium. Man har funnet ut at det er gode holdepunkter for at den antigentesten slår ut dersom man er smittsom, men så har det gått et par dager til og det er en usikkerhetsfaktor, forklarer han til NRK.

Overlegen mener derfor at det kan ha vært tilfelle at den russiske kombinertløperen har vært smittsom allerede dagen etter den avlagte hurtigtesten.

– Vi kan ikke utelukke at han er smittsom i den perioden, altså dagen etter testen ble tatt og fram til smitten ble bragt på det rene. Derfor kan vi heller ikke utelukke at han har smittet noen. Det spørs hvilke retningslinjer han har fulgt når det gjelder hygiene og avstand til andre utøvere og kollegaer, sier Christensen.

– Bør man unngå å bruke slike tester i verdenscupsammenheng?

– Det er et alternativ som er verdt å overveie. Et annet alternativ er bruk av karantene inntil bekreftelse foreligger. Dette er noe vi tar på alvor og et hensyn vi må ta i utarbeidingen av nye retningslinjer her i Norge, sier han.

– Forstår du Klæbo sine bekymringer?

– Det kan jeg skjønne. Det er en usikkerhet inne i bildet med disse testene. Vi må ha nøye retningslinjer for hvordan disse testene skal brukes. Det var en risiko de løp når utøveren fortsatte å gå blant folk i dagene etter. Man bør vurdere å innføre karantene en periode etter et negativt resultat hos en pasient som ikke har symptomer, avslutter Christensen.