Kong Harald advarer Warholm: – Ikke bær flagget i OL

Det er en nydelig sommerdag i Oslo og Karsten Warholm og trener Leif Olav Alnes er på vei nedover grusveien på Bygdøy i Oslo til et spesielt møte. Nervene har meldt seg hos hekkeløperen, forteller han.

Hans majestet kong Harald åpner dørene til Kongsgården, og ønsker velkommen.

– Du er heldig da. Korte bukser og greier, påpeker kongen – men smilet tyder på at han ikke synes det er upassende.

For en lang samtale om idrett mellom to store idrettsutøvere og en trener, begynner altså med en kommentar om Warholms antrekk: shorts og dressjakke. Tonen er satt, og tonen er god.

– Vi synes det er så fantastisk at du ville snakke med oss, slår 24-åringen fast.

– Jeg synes det er like fantastisk at du turte å ringe. Det er det ikke mange som tør, svarer kong Harald med en brummende latter.

• Se første episode av «Karsten og Leif» på NRK 1 søndag kl. 19.45 og i NRK TV.

Tror ikke på OL uten publikum

Det lille selskapet sitter i hagen med koronavennlig avstand. Temaet OL blir raskt brakt på banen. Warholm skulle konkurrert i OL for andre gang, mens kongen, som selv har deltatt i tre olympiske leker, skulle fulgt ivrig med. Kong Harald innrømmer at han tviler på at det blir noe av lekene i Tokyo i 2021, selv uten publikum.

– De kan ikke gjøre det, vet du. Hverken for deltakerne eller stemningen. det blir helt tomt, sier kongen.

De andre nikker samtykkende. Uten fellesskapet mister man litt av OL-ånden, mener Warholm, som gjerne vil konkurrere, men absolutt ikke for enhver pris.

Han uttrykker derfor en viss misunnelse fordi kongen selv har deltatt i OL i Tokyo – i 1964.

– Jeg var flaggbærer der. Det var et mas, sier kong Harald.

Kongen kommer i den sammenheng med et klart råd, fordi han er overbevist om at Warholm vil få æren om han ønsker det.

– Det er ikke lurt. Det er en lang dag om man skal ha flagget. Det var gøy å gjøre det. Det var første gangen, og det er en ære. Men vi skulle konkurrere dagen etter, så det var ikke lurt, utdyper han.

– Jeg tilgir deg

Warholm og Alnes sier seg enige i at det er vanskelig å kombinere gode resultater med andre ting som gjør at man mister fokus på idretten. At man må unngå å la seg dra i andre retninger hvis man kan.

– Så ikke bær flagget, gjentar kong Harald.

– Så kongen tilgir meg om jeg takker nei? spør Warholm.

– Jeg tilgir deg, for jeg er helt sikker på at du blir spurt. Det er noen som skal løpe 1500 meter, og det er vel siste øvelse, så de kan få flagget, svarer kong Harald lattermildt.

Den nå 83-årige norske kongen har en idrettskarriere som både er lang og innholdsrik. Med blant annet flere VM-medaljer, inkludert gull fra 1987, i seiling. Warholm har selv to verdensmestertitler, fra 2017 og 2019.

– Det er noe jeg er veldig stolt over. Er ikke du stolt over det du har fått til? spør han.

– Nei, ikke egentlig. Hadde jeg fått til noe i OL så hadde jeg vært fornøyd, men nå er jeg ikke fornøyd. Det er den store fiaskoen. En eller annen OL-medalje, svarer kongen åpenhjertig.

Føler seg ikke som toppidrettsmann

For hverken i 1964, 1968 eller 1972 ble det medalje. Til tross for at kongen og hans mannskap var store favoritter før lekene i München. Nedturen var så stor at hans majestet tok to års pause fra seilingen. Idretten han var og fortsatt er så glad i.

Trioen snakker om nerver og konkurranseinstinkt. Hvordan de begge fant kjærligheten for idretten, og om livet som utøver. Den største forskjellen er kanskje at Warholm kan vie all sin tid til hekkeløp.

– Jeg har aldri vært en toppidrettsmann! Jeg har jo aldri bare drevet med det, sier kong Harald, og sikter til pliktene som kongelige har.

Han møter motstand på utsagnet. Warholm mener kongen er for beskjeden, Alnes påpeker at det er vanskelig å omtale en som har VM-gull som noe annet enn toppidrettsutøver.

– Jeg leser det som at du ønsket det, og du har vunnet og dermed har du mentaliteten til en toppidrettsmann, men i en rolle som gjør at du må være hans majestet i tillegg. Men du ville vært toppidrettsmann hvis du kunne velge? spør Warholm.

– Ja, det hadde jeg vært tvert.

Det er utvilsomt flere grunner til at han kalles «idrettskongen».