– Korsbåndet i seg selv blir like bra, men knærne går gjennom en enorm påkjenning. Det er ikke gjort en 100 prosent sjekk av knærne, men det som blir avgjørende, er om menisken er skadet eller ikke, sier Tviberg til NRK.
Tirsdag kveld norsk tid falt 23-åringen under utfortreningen i Lake Louise, og noen timer senere kom den nedslående beskjeden:
OL-sesongen ryker med et ødelagt korsbånd.
UHELDIG: Maria Therese Tviberg.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixSkaden er ekstra tøff for uheldige Tviberg siden hun nå har ødelagt korsbåndet ikke mindre enn fire ganger – to ganger i hvert kne.
– Virker håpløst å kaste inn håndkleet
Nå venter en måneds hvile før hun skal opereres etter jul. Foreløpig vet hun ikke om skaden er karrieretruende.
– Korsbåndet blir rekonstruert, så det handler om den totale belastningen på knærne. Det er en avgjørelse jeg tar sammen med legene. De kommer med råd, men det er jeg som bestemmer det, sier Tviberg.
– Mitt liv er ski. Jeg er 23 år gammel og det virker håpløst å kaste inn håndkleet. Men av og til må man lytte til kroppen, så det er definitivt ikke en avgjørelse jeg kommer til å ta på en veldig, veldig lang stund.
– Ikke vits å synes synd på seg selv
Tirsdagens fall skjedde etter et hopp hvor Tviberg kom i ubalanse.
Mens hun svevde i lufta, rakk hun å tenke at hun måtte lande på beina og ikke ryggen.
– Jeg kjenner at høyre kne forsvinner under meg, og jeg faller ned på siden, sier Tviberg, som kort tid senere ble hentet av helikopter.
Samtidig som hun er lei seg for at OL ryker, er hun også glad for at det «bare» var kneet som ble ødelagt.
23-åringen påpeker selv at det har vært mange stygge ulykker i alpint. Tidligere i november var ulykken fatal da David Poisson omkom etter å ha krasjet med et tre.
– Det (kneet) er en bagatell, men man blir ekstremt lei seg. Spesielt når man har vært gjennom det så mange ganger før, er det tøft, sier Tviberg.
– Det er ikke vits å synes synd på meg selv. Uansett hva jeg tenker forsvinner ikke situasjonen. Jeg prøver å gjøre det beste ut av det og følge drømmen min. Drømmen er å bli verdens beste alpinist. Jeg skal i hvert fall gjøre knærne mine bra, og så får jeg ta avgjørelsen etter det. Vi kommer ikke til å ta noen avgjørelse nå når det nettopp har skjedd.
