For da den eneste fellesstarten på 30 kilometer før VM gikk lørdag, var det uten Klæbo i avslutningen. Han ble hektet av lenge før. 22-åringen gikk til slutt i mål som nummer 20, 43 sekunder bak tremilsvinner Emil Iversen.
– Jeg skjønner at folk blir skeptiske. Spesielt når man blir nummer 20 i NM. Men jeg hadde rett og slett ikke dagen. Det handler på en måte om at jeg har trent mye nå, jeg trenger noen dager på å komme skikkelig i form. Og planen er ikke å være i form nå. Vi holder oss til planen vi har – og vi håper den funker, sier Klæbo, og smiler selvsikkert overfor NRK.
Herjet i Tour de Ski
Men han har naturligvis fått med seg diskusjonene rundt tremila i VM. Selv kan han på distanserenn den siste måneden skilte med en råsterk 15 kilometer jaktstart i Oberstdorf i Tour de Ski. Han tok ryggen på Sergej Ustjugov og fulgte ham inn rett før oppløpet. Der stakk han fra russeren og vant.
Noen dager senere lekte han med de beste løperne i verdenscupsirkuset og vant en knallhard 15 kilometer fellesstart i klassisk i Val di Fiemme. På den siste tour-dagen ble han like gjerne sammenlagtvinner også – som den yngste noen gang i herreklassen.
Det gjorde åpenbart inntrykk. Landslagssjef Vidar Løfshus gikk langt i å antyde at Klæbo burde få gå det han ville i VM.
Uhyre jevnt
Men under NM gikk det ikke som det skulle resultatmessig på 30 kilometeren. I stedet vant altså Iversen.
Bak ham havnet Sjur Røthe, Martin Johnsrud Sundby og Simen Hegstad Krüger. Alle fire blant de beste distanseløperne i Norge. Og plutselig hadde landslagsledelsen fått enorm hodebry. Det er fire plasser til tremilslaget, men fem utøvere er nærmest overkvalifisert. Én må vrakes til VM.
Saken fortsetter under bildet.
Det er blant annet lansert en tanke om at Klæbo eller Iversen må droppe tremila. Grunnen er at øvelsen kommer to dager etter sprinten – og dagen før lagsprinten. Men Klæbo avviser at han tenker slik.
– Jeg har lyst til å gå de (alle tre øvelser). Kjennes kroppen bra ut, så er det tre øvelser som passer bra. Men så er jeg avhengig av å bli tatt ut også, sier han.
– Emil Iversen var helt sikker på at du skulle gå tremila ...?
– Jeg har ikke fått beskjed, men jeg regner med at de som skal gå den får beskjed snart, og jeg får håpe at jeg er på listen der.
– Men har du fått garanti om at du skal gå den?
– Ingen garanti. Vi får håpe en 20. plass holder, sier Klæbo – og gliser bredt.
– Du vil bli trodd på at du har stålkontroll formmessig?
– Jeg får håpe det, sier han og smiler igjen.
Til Lahti
Han er allerede klar for VM-sprinten den 21. februar. Derfor reiser han til verdenscup i Lahti kommende helg for å konkurrere der, rett og slett for å finpusse sprintformen litt. Frem til da ligger han i Trondheim og trener. Han drar trolig ikke på noen pre-camp til VM på Sjusjøen med flere av allroundløperne.
Deretter er han litt usikker og skal ta en prat med sprintlandslagstrener Arild Monsen om hva han bør gjøre de siste snaue to ukene før mesterskapet i Seefeld braker løs.
Kalte stavknekk for flaut
Han avsluttet NM i Meråker med å gå stafett for Byåsen IL søndag. Han brukte kort tid på å hente inn Martin Johnsrud Sundby og følte derfor at han på mange måter fikk svarene han trengte etter nedturen på tremila lørdag.
Men det endte med at han knakk sin egen stav i avslutningen i kamp med Røa og Asker om sølvmedaljene. Da han reiste seg etter fallet kastet han like gjerne den andre staven også – denne gangen med vilje.
Han kalte det for flaut, men det virket som Klæbo kunne leve fint med hendelsen, selv om det føyer seg inn i rekken av uhell denne sesongen.
– Jeg er ivrig og overtent
Det første fant sted da han så feil vei da han skulle se bak seg på oppløpet i Ruka og forærte Aleksandr Bolsjunov sprintseieren, og deretter da Calle Halfvarsson gikk på staven hans i Lillehammer – og nå falt han altså som ankermann på Grova skistadion.
– Hva sier du til dem som ser på og blir bekymret for VM-stafetten?
– Jeg er ivrig, overtent, det er så enkelt som det. Jeg har så lyst til å vinne. Men en ting er sikkert. Man lærer av feilene sine. Jeg skal ikke gjøre det én gang til. Når har jeg gjort mye feil i år også, men så er vi forhåpentligvis ferdig med det, sier Klæbo, og smiler for aller siste gang, før han reiser hjem til Trondheim igjen.