Her tråkker Bolsjunov på Klæbos staver: – Det synes jeg ingenting om

Det endte med gull til slutt, men altså ikke uten et snev at dramatikk i avslutningen. Klæbo gikk nemlig så rolig i inngangen til den siste bakken at Bolsjunov var helt oppe i hælene og tråkket på staven til trønderen flere ganger.

– Jeg får hjertet i halsen. Jeg gjør det, sier Hans Christer Holund, som gikk Norges tredjeetappe, om situasjonen.

– Det er det eneste jeg er nervøs for i sånne situasjoner. Jeg synes ikke noe om å gå på hverandres staver. Det synes jeg ingenting om, sier landslagstrener Eirik Myhr Nossum.

– Han gikk sakte

Bolsjunov stilte opp i et lengre intervju med NRK etter at han sikret sølv for det russiske skiforbundet. Han erkjenner at han tråkket på staven til trønderen, men at det overhodet ikke var med vilje.

– Ja, jeg tråkket på staven. Men han gikk litt sakte sammenlignet med meg. Det er derfor det skjedde, sier russeren.

– Hadde vært for dumt å bli stående med én stav

Nesten umiddelbart etter at Bolsjunov tråkket på staven hans, valgte Klæbo å rykke. Det var så eksplosivt at russeren ikke klarte å henge med. Han sa rett og slett «ha det bra», eller «sayonara» som allroundtrener Nossum kalte det, til sin arge og jevngamle rival.

– Det er sånn det er. Jeg velger jo selv å gå så rolig inn i bakken. Da må jeg tåle det. Jeg satte ikke stavene maks ned i snøen da jeg visste at han var så nær meg. Det hadde vært for dumt å bli stående der med én stav, sier Klæbo.

Nossum forklarer at jo hardere stavene settes i snøen, jo mer spenn blir det i staven. Dermed øker sjansene for stavbrudd. Klæbo valgte det motsatte og får følgende skussmål av landslagstreneren:

24-åringen er den eneste i verden som kunne gjort en slik teknisk-taktisk manøver.

Dermed kunne Klæbo også gå i ro og mak inn på oppløpet uten å føle seg truet, bli tatt i mot av Pål Golberg, Emil Iversen og Holund etter en stafett som inneholdt det aller meste.

Enorme svingninger

Det startet med Golbergs marerittopplevelse på den første etappen. Etter å ha innsett at han valgte feil ski etter halvannet sekund, ble det en fryktelig slitsom affære for 30-åringen i snødrevet i Oberstdorf.

Uten glid i utforkjøringene måtte han konstatere at Aleksej Tsjervotkin, som representerer det russiske skiforbundet, bare dro ifra i front. Tsjervotkin sørget for at det skilte hele 45 sekunder mellom de to på forhånd største favorittene.

Men en trønder ville et annerledes. Emil Iversen sier til NRK at han gledet seg enormt til stafetten, selv om Russlands ledelse var stor. Det så slik ut også. 29-åringen hentet rett og slett inn forspranget.

Han sørget til og med for at Hans Christer Holund hadde en luke ned til samtlige nasjoner da han gikk løs på den tredje etappen.

Lyn-løperen åpnet rolig, men på sin tredje og siste runde gikk han fortere enn samtlige.

– Fikk løpet dit jeg ville

Den siste og avgjørende etappen ble derfor enormt spennende. Klæbo tok fatt på superduellen med et halvminutts forsprang til Bolsjunov, et forsprang som var spist opp etter fire av ti kilometer av ankeretappen.

– Det ble kjørt jevnt rolig opp til toppen, og jeg ventet til forspranget ble spist opp. Jeg fikk løpet dit jeg ville med at han gikk i rykk og napp, beskriver Klæbo.

Bolsjunov slet

For selv etter at de fikk kontakt kom det aldri noe ordentlig støt fra russeren i de tøffeste bakkene

– I dag var det fryktelig tungt føre. Jeg prøvde å rykke, men skjønte fort at dette ikke er dagen å gjøre det, sier Bolsjunov.

– Han (Bolsjunov) må gå hardere hvis jeg skal slippe, sier Klæbo og smiler.

– Forferdelig start

Dermed gikk det som det måtte gå. De siste 500 meterne har det gjennom VM vist seg nær umulig å gjøre noe med nordmannen. Det var det denne gangen også.

– I svingen etter etter bakketoppen klarte jeg ikke å tette luka. Da skjønte jeg at gullet var tapt, sier Bolsjunov til NRK.

– Det er ingenting å si. Jeg vil slå Klæbo, men det er vanskelig å slå ham over 10 kilometer.

Dermed sikret Klæbo Norge stafettgull på sitt tredje av tre forsøk som ankermann i mesterskap. Og han innrømmer at det fortsatt er nerver inne i bildet.

– Jeg syns ikke det er noe artig å gå der, nei. Men jeg syns det er klart verst i går kveld og dagen frem til start. Da er det forferdelig frem til start, sier KIæbo.

– Du vet at du går for et lag og en hel nasjon. Man er ekstra nervøs og ekstra tent, men jeg fikk det litt som jeg ville. Utgangspunktet jeg fikk var helt perfekt.