Situasjonen mellom partene i Skiforbundet virker å være fastlåst. Så fastlåst at sponsorene vurderer å trekke støtten. Dette vil i så fall lamme landslagene fullstendig. De er totalt avhengig av sponsormidler for å holde det gående.
Laget vårt har vært bygget opp over lang tid, nå står det i fare for å kollapse, nærmest over natten.
Etter mange års iherdig innsats, har hopp-leieren lykkes med å bygge et sterkt og solid lag med prestasjoner i verdenstoppen. Der er et sterkt og godt indre samhold, solide og stabile sponsorer og en pådriverkraft for videreutvikling av sporten.
Ja, hoppleiren gjør det bra for tiden, og det i stor grad takket være en dyktig og engasjert hoppsjef.
En intern stridighet mellom hoppsjefen på den ene siden og generalsekretæren og skipresidenten i Skiforbundet på den andre siden, har kommet til overflaten og ut i media etter nærmere et års intern uenighet.
Hoppsjefen sjøl, Clas Brede Bråthen, er presset og sterkt uønsket av toppene i Skiforbundet.
En skal være forsiktig med å uttale seg i en sak der en ikke har full innsikt. For en sak har alltid to sider.
Fra et eksternt perspektiv er det vanskelig å få grep om hvilke alvorlige feil hoppsjefen har gjort. Generalsekretæren dekker seg konsekvent bak at dette er en personalsak, og likevel sendes det ut pressemeldinger som konkluderer med at Bråthen har en oppførsel som ikke er akseptabel. Enten bør en stå for at dette er en personalsak, eller så får en legge frem hele bildet.
Personalsaker skal og bør løses internt, men denne saken er i det offentliges lys, og når hovedpersonen selv oppfordrer motparten til å være åpen, fremstår generalsekretærens kommentar som merkelig.
Har Skiforbundet noe på ham? Eller er det slik at Clas Brede med sine 17 års erfaring har så stor innsikt i generalsekretærens og skipresidentens arbeid at det føles ubekvemt og ha ham der?
Dette blir spekulasjoner, men det er åpenbart at denne saken må finne sin løsning, jo før jo heller. Et av verdens beste landslag både på herre- og damesiden, står for fall. Og det midt i oppkjøringen til OL i Beijing.
Det beste ville vært om Skiforbundet kunne ta til fornuft, legge alle stridigheter til side og tilby hoppsjefen fast stilling.
Frem til nå har skistyret lojalt støttet opp om sin generalsekretær, og skitinget gav 12. juni skipresidenten fornyet tillit. Med det som har fremkommet i media den siste tiden, og med den tilsynelatende enorme støtten hoppsjefen virker å ha i samfunnet for øvrig, bør kanskje både skitinget og skistyret revurdere sine tidligere beslutninger.
Det er på sin plass å innkalle til et ekstraordinært skiting, for å sjekke om tilliten fortsatt er der. Norges idrettsforbund kan ikke fortsette å forholde seg rolig når ledelsen i et av særforbundene ser ut til å ha mistet sin primære oppgave av syne.
Nå er det på tide at noen ansvarlige tar grep!
