Johaug med oppsiktsvekkende avsløring: Ville valgt løping foran langrenn

– Skulle jeg valgt én idrett for resten av livet, så hadde det ikke blitt ski, faktisk. Det hadde blitt løping.

Det forteller Therese Johaug til NRKs langrenns- og friidrettskommentator Jann Post i denne ukens utgave av podkasten «I det lange løp». Det er Johaug selv som tar opp hypotesen tidlig i den timelange samtalen, som primært handler om hvordan hun trener mot både løping og langrenn.

• Hør podkasten her!

32-åringen fra Dalsbygda har ti VM- og ett OL-gull i langrenn, til tross for at hun har mistet både et VM og et OL som følge av en positiv dopingprøve etter bruk av en nå mye omtalt leppekrem.

Men de to siste årene har hun kanskje fått vel så mye oppmerksomhet for sin innsats i løpesko. I fjor tok hun NM-gull både på 10.000-meter og i terrengløp.

11. juni i år løp hun 10.000 meter på 31.40,67 i et rent sololøp under «Impossible Games» på Bislett. Det er årsbeste i verden og ikke langt bak kravet for deltakelse i OL i Tokyo neste sommer (31.25).

– Jeg har fått mer oppmerksomhet etter 10.000-meteren på Bislett enn etter både VM- og OL-gull, forteller Johaug i podkasten.

Frihetsfølelse

Hun understreker at hun ikke har noen planer om å droppe langrenn til fordel for løping. Johaug satser for fullt mot VM i Oberstdorf i 2021 og OL i Beijing i 2022.

All den tid problemstillingen om å velge én idrett for resten av livet er hypotetisk, slik at hun slipper å ta et valg, forblir konkurranseløping en sideaktivitet – og løping i myr, fjell, på mølle og bane en del av langrennstreninga.

For når hun stiller seg selv overfor et slikt dilemma, og avslører at hun ville valgt løping, handler det ikke bare om konkurranse. Det handler vel så mye om treningsglede.

– Jeg elsker å ha på meg joggeskoene og komme meg ut i marka, og føler en frihetsfølelse. Du kommer så tett på naturen og får være for deg selv. Uansett hvor du er, kan du ha på deg et joggeskopar og få en treningsøkt. Så jeg elsker å springe, sier Johaug.

Langrennsstjerna fra Dalsbygda erkjenner at hun lenge har visst at hun også har et talent for løping. Den store utholdenhetskapasiteten som er hennes store styrke i skisporet, er også den viktigste egenskapen for en langdistanseløper.

Presset holdt henne unna

Likevel kviet hun seg i mange år for å stille opp i løpekonkurranser.

– Men jeg har følt før at hvis jeg skulle stille opp i løp, så forventer folk at jeg skal vinne. Jeg har kjent mer på presset, forteller hun.

Den enorme suksessen i langrenn over lang tid, kombinert med to år uten mulighet til å konkurrere, har endret perspektivet.

– Jeg har vært så lenge i langrennssirkuset at jeg ønsker å utfordre meg selv litt på andre arenaer, har lyst til å konkurrere og har blitt mer uredd. Jeg er ikke redd for å tape heller, forteller Johaug – som samtidig erkjenner at hun var like nervøs foran «Impossible Games» på Bislett som foran VM-comebacket i Seefeld.

– Sikkert «fy-fy» å si

Johaug forteller også om oppladningen til de imponerende løpene hun har gjort – som bærer preg av at det foreløpig bare er et ledd i treningsopplegget for å bli en enda bedre langrennsløper.

Dagen før NM-gullet på Hamar i fjor, trente hun to økter.

– Det er litt «fy-fy» å si, sikkert, men jeg løp tre timer og 20 minutter på morgenen og hadde et par timer med hurtighet på rulleski på ettermiddagen. På morgenen samme dagen som løpet, staket jeg to timer på rulleski, forteller hun.

Før årets løp på Bislett gjorde hun mer spesialtrening på bane – og samlet litt mer overskudd. Det var likevel ikke snakk om mer enn fire baneøkter fordelt på seks uker. Og også denne gangen staket hun to timer på rulleski på selve konkurransedagen.

Bjørgen: – Kan løpe enda fortere

Derfor er det kanskje ikke så rart at Marit Bjørgen, som for øvrig var med Johaug på en av baneøktene, sier følgende til NRK:

– Jeg tror fortsatt hun kan løpe enda fortere enn hun gjorde, i et felt. Hun er ikke den som gir seg.

Therese Johaug bekrefter da også at hun håper å få en ny sjanse på Bislett neste år, i en konkurranse uten koronarestriksjoner. Det vil si i et godt felt og med masse publikum på tribunen.

– Jeg har jo veldig lyst til det. Så hvis muligheten kommer neste år, har jeg selvsagt lyst til å springe der. Og jeg er ikke borte for å være med på et EM. Dette hadde vært moro å få deltatt der. Jeg har ikke lukket den kista, sier Johaug – som hadde åpnet for å delta i årets EM i Paris, som ble avlyst.

– Bare sju europeere løp fortere enn Johaugs Bislett-løp i 2019. Bare to av dem gjorde det i VM-finalen. I et EM vil ikke alle de beste stille på 10.000 meter. Så Johaug kan kjempe om en medalje slik nivået har vært til nå, sier Jann Post.

Neste EM arrangeres i 2022. Før den tid er det OL i Tokyo i 2021. I 2022 er det også et VM i Eugene, Oregon.

– Men det blir nok ikke noe VM og OL på meg, det blir det ikke, sier hun.

Maraton etter skikarrieren

Marit Bjørgen er imidlertid ikke så sikker på det. Johaugs gode venninne tror at suksess i vinter-OL i Beijing i 2022 kan gjøre VM-deltakelse i Eugene mer aktuelt. Hun har nemlig merket hvor mye inspirasjon løpingen gir Johaug.

– Jeg tror det trigger henne. Som hun sier, hun gjør nok det som skal til for å være best mulig rustet inn mot mesterskap i langrenn. Men dere får bare fortsette å mase, så kanskje det trigger henne enda mer, sier Bjørgen.

Uten å spekulere i når hun skal gi seg som skiløper, erkjenner Johaug at hun sannsynligvis vil fortsette å løpe når skiene er lagt bort.

– Jeg har lyst til å springe maraton – etter jeg har lagt opp på ski, vel å merke – og lyst til å prøve meg på en halvmaraton, bare for å se hva slags tid en kan få. Men jeg vet det må enda mer spesifikk trening til på maraton og halvmaraton, for beina mine tåler ikke det per dags dato, sier Johaug.

NRK-kommentator Post mener at i hvert fall ikke alderen står i veien for en satsing mot sommer-OL i Paris i 2024, og da kanskje primært på maraton.

– Nivået hun nå viser på 10.000 meter gjør at hun ganske greit kan løpe under OL-kravet på maraton om hun er spesialtrent for distansen. Så jeg har ingen problem med å forestille meg Johaug på maratondistansen under OL i Paris hvis hun er motivert for noe sånn, sier han.

– En skal aldri si aldri, er Therese Johaugs respons på det.

I podkasten avslører hun dessuten at hun hadde en gjennomsnittspuls på 181 slag i minuttet under løpet på Bislett, og at pulsen på det meste var oppe i 190. Det er også identisk med hennes maksimale puls. Det var med andre ord en kraftanstrengelse.

Hør podkasten «I det lange løp» her