Johaug etter venninnenes bortgang: – Ser hva som er viktig og ikke viktig

– En får livet i perspektiv. Man ser hva som er viktig og ikke så viktig. Det har jeg sett i lengre tid, sier Therese Johaug til NRK.

Hun sitter alvorstynget i en sofa på Dæhlie-hytta i Kvitfjell. Det kunne ha vært en helt vanlig dag på jobben. Hvert eneste år samles kvinnelandslaget i langrenn her, for den siste barmarkssamlinga før sesongen. En innlagt mediedag er også vanlig.

Noe er da også som vanlig. For eksempel at Johaug går fra de andre på rulleskiøkta, og at regnet i lufta er så tykt at det med litt slingringsmonn like gjerne kan betegnes som snø.

Mistet nære venner

Men mye er veldig annerledes for Therese Johaug. For det første er hun bare uker unna sitt comeback etter to sesonger på sidelinja med dopingdom, men selv det overskygges totalt av dramatiske hendelser i sommer og høst:

29. juli kom sjokkbeskjeden om at Vibeke Skofterud var omkommet i en vannskuterulykke utenfor Arendal.

9. august bar Therese Johaug sin venninne til graven ved Eidsberg kirke, sammen med Marit Bjørgen, Ingvild Flugstad Østberg og Kristin Størmer Steira.

2. september kom et nytt sjokkbudskap. Ida Eide – søster av landslagsløper Mari Eide og en av Therese Johaugs viktigste støttespillere i perioden da hun sonet sin dopingdom – gikk bort etter å ha kollapset i et mosjonsløp, bare 30 år gammel.

14. september fulgte dermed Johaug nok en gang en av sine nærmeste venninner til graven, denne gangen ved Lidar kirke i Øystre Slidre.

Mari Eide har vært med på deler av samlinga på Kvitfjell, men er ikke klar for å snakke med media. For Johaug er det første gang hun snakker om tragediene.

– Tøffe tider

– Det har vært tøffe tider, men livet går videre og man må se framover, man kan ikke stoppe opp. Man må ta vare på øyeblikkene og den styrken laget har sammen, og stå her og se framover sammen. Vi er veldig heldig er som har hverandre, sier Johaug.

– Jeg har vokst mye de siste åra. Jeg er heldig som har så fine folk rundt meg, både kjæreste, familien min og ikke minst jentene på laget. Det er de som gir meg styrken til å fortsette, konstaterer hun.

Onsdag, kvelden før mediedagen, hadde laget et møte der de snakket ut om alt som har skjedd.

– Konkret hva vi gjorde der er en greie for laget. Men det handler hele tida om å vise at vi er der for hverandre. Hvilke muligheter vi ha til å få hjelp og støtte der vi trenger, og å få snakke ut om ting. En fin setting og et fint møte, hvor det var godt å være sammen, beskriver Ingvild Flugstad Østberg.

I likhet med Johaug er hun naturligvis sterkt preget av hendelsene, som framstår som uvirkelige.

– Det er klart, det har vært noen tøffe uker og måneder, definitivt. Det gir oss perspektiv, konstaterer hun.

– Vanskelig å tenke på langrenn

For henne føles det nesten uvesentlig å snakke om det hun normalt snakker om på slike mediedager, sportslig utvikling og ambisjoner.

– I sånne situasjoner er det ikke det som er fokuset. Det er andre ting som er større og betyr noe. Og jeg er ganske trygg på at de fleste har trent så bra i så mange år og gjennom sommeren, så det er ingen bekymring, liksom. Det kommer til å ordne seg. Det er ikke der fokuset ligger, påpeker Østberg.

Heidi Weng har den samme opplevelsen.

– Den første perioden var det litt vanskelig å tenke på akkurat langrenn. Jeg har vært veldig mye med venninner og oppsøkt dem jeg er glad i. Det setter en støkk i deg, sier hun.

For Therese Johaug har treningen vært til stor hjelp i sorgprosessen, akkurat som det var i karantenetiden.

– Å komme seg ut i frisk luft gjør godt for kropp og sjel. Det har gitt meg energi å komme seg ut, selv om det har vært tungt, erkjenner hun.

Imponerer treneren

Trener Ole Morten Iversen er heller ikke bekymret for treninga.

– Det virker som treningen har gått bedre enn det de hadde trodd. Det er resten av dagene som er tunge, påpeker han.

Treneren, som er ny av året på det norske laget, er imponert over hvordan løperne har håndtert sjokkene.

– Det har vært en tøff periode for alle, spesielt for Mari. Det er surrealistisk. Jentene er fantastisk flinke til å ta vare på hverandre. Jeg er imponert, og litt overrasket, innrømmer Iversen.