– Jeg gleder meg til å vise dem fingeren, sa Iversen etter gullrennet med klar adresse til journalistene som var kritiske.
– Jeg kunne ikke blitt verdensmester på en bedre måte enn jeg gjør i dag. Karrieren min står nesten på spill i dag, sier Iversen etter at gullet er sikret. Driter jeg meg ut i dag er jeg ferdig, men jeg vet at om vi gjør jobben er vi best.
Og jobben den ble gjort. Klæbo var suveren på oppløpet og fikk løpet slik som han ville.
– Vi hadde helt ville ski, og vi kunne egentlig bare seile fra andre og tredjeposisjon opp i tet, sa Klæbo.
– Når jeg fikk det sånn som det der så var det bare å gi alt derfra og inn og når du snur deg på toppen der og ser at du har luke. Den følelsen er ubeskrivelig.
Riktig lag
I dag er det ikke mye kritikk rettet mot gullaget. Når NRK møter Iversen litt etter løpet utdyper han kritikken mot journalistene.
– Etter en dårlig dag i går er det veldig mange journalister som tviler på oss. Det er typisk journalister å vende seilet med vinden. Men for de som betyr noe så har det ikke vært noen tvil om at vi skal gå, eller at vi var i god form og det er veldig godt. Det setter jeg pris på, sier Iversen.
Sprinttrener Arild Monsen svarer slik når han får opplyst noe av det Iversen har sagt.
– Fra min side: Hadde det gått skeis, ville det vært feil å bruke to menn som gikk i går. De slo av farten i går med tanke på dagen i dag. De fikk beskjed om ikke å gå i kjelleren, og fikk kritikk for det. Nå vinner de i dag, sier Monsen.
– Jeg var sikker på at det var det beste laget, og de hadde ekstremt lyst til å gå i går, og da sto jeg ikke i veien, sier sprinttreneren.
Og laget leverte. Iversen kjørte hardt ut allerede på første etappe, mens Klæbos felt var taktikken fremtredende.
Iversen havner litt bak Iivo Niskanen på sin siste etappe, men holder andreposisjonen inn til den aller siste vekslingen, der han sender Klæbo ut i front.
Det gås ekstremt rolig, ingen vil gå først, men Klæbo holder andreposisjonen. Så starter taktikken for alvor, feltet stopper opp og ingen vil gå først.
Men når Klæbo rykker holder det helt til mål, og VM-gullet på lagsprinten er et faktum.
Vonde minner
Ikke nok med at det ble en revansj for lørdagens kritikk, men også for lagsprinten i VM i Lahti 2017. Det er nok et renn de begge husker godt, og ikke av de gode grunnene.
For på oppløpet gikk alt galt for Iversen. Han feilberegnet farten til Iivo Niskanen og skiftet spor rett foran finnen. Dermed gikk begge i bakken, og oppløpet var spolert.
– Det er alles verste mareritt, men jeg er en slik skiløper nå, fortalte Emil Iversen etter ankeretappen den gang.
Denne gangen ble det ganske annerledes, og Klæbo forteller hvor mye det betyr.
– Det er veldig, veldig spesielt. Vi har snakket mye om det og for to år siden var vi ganske nedfor begge to. Å få muligheten til å reise kjærringa og stå her nå å vinne sammen med det samme laget og på måten vi gjør det på er spesielt. Det er stort, sier Klæbo.
Mødrene til guttene stod på sidelinjen og heiet, og var tydelig stolte og letta. Unni Iversen, mor til Emil, var glad for at de endelig fikk revansje.
– Endelig ferdig med Lahti, sier Unni Iversen.