For en uke siden gjorde Ole Gunnar Solskjær et intervju med sin tidligere lagkamerat Gary Neville for den britiske TV-kanalen Sky Sports.
Siden koronaviruset har stoppet nesten alle fotballturneringer i Europa, Premier League inkludert, bruker trenere som Solskjær tiden til å forberede seg til dagen fotballen vender tilbake. Men fotballen vil ikke være som før.
Koronakrisen setter flere klubber i fare for å gå konkurs. Mange av dem kan tvinges til å selge spillere. Kan dette bli en fordel for Manchester United? spurte Neville.
– Det kan bli en situasjon man kan utnytte, svarte Solskjær.
Solskjær har siden fått kritikk for et svar som kan virke kynisk i en så alvorlig situasjon.
Men det betyr ikke at han ikke har rett.
Grealish på billigsalg
Når markedet åpner, noe FIFA har sagt vil skje når enn sesongen er ferdigspilt, vil de fleste klubber etter all sannsynlighet være så hardt rammet at de ikke har råd til noe som helst.
Den daglige lederen i tysk Bundesliga, Christian Seifert, har fortalt The New York Times at de fleste vil ha nok med å holde hodet over vannet.
– Overgangsmarkedet denne sommeren vil ikke eksistere. Det vil kollapse, sier Seifert.
Men en liten elite kan ha nok penger til å kjøpe spillere. Og i et marked hvor de fleste trenger penger kjapt, kan disse stå i en sterk posisjon.
United ryktes for eksempel å være interesserte i den 24-årige playmakeren Jack Grealish, som spiller for Aston Villa.
I et normalt marked kunne Ville forberedt seg på en lukrativ budkrig. Men innen markedet åpner, kan Villas økonomi være så svak at de vil måtte gi Grealish bort på billigsalg.
Så kan man spørre: Hvorfor vil ikke Uniteds økonomi rammes like hardt?
Svaret på det handler om whisky og madrasser.
Den gylne TV-kontrakten
United er nemlig ikke like avhengige som Villa av at fotballkampene faktisk spilles.
Grovt sett har klubber tre typer inntekter. De har sponsorer og salg av supporterutstyr. De har kampdager, som betyr salg av ting som billetter og mat. Og de har salg av TV-rettigheter.
Korona har nå kuttet pengestrømmen fra kampdager, og truer i flere tilfeller med å kutte pengestrømmen fra TV. Om man tar Premier League som et eksempel, vil klubbene måtte betale tilbake rundt 10 milliarder kroner totalt til TV-selskapene om inneværende sesong ikke fullføres.
Penger fra TV utgjør rundt 60 prosent av Premier League-klubbenes inntekter, ifølge nettsiden The Athletic.
Når klubbene i tillegg må fortsette å lønne sine spillere, sier det seg selv at regnestykket ikke går opp.
Men krisen er større for noen klubber enn for andre.
Skrekkeksempelet
Det varierer nemlig i hvilken grad klubbene trenger TV-inntektene. Små klubber har små stadioner og få fans, som betyr lavere inntekter fra sponsorer og kampdager.
Disse lagene rammes nå langt hardere av at kampene har stoppet opp.
Skrekkeksempelet i Premier League er Bournemouth, som har et stadion som tar mindre enn 12 000 tilskuere. I 2018/19 sto TV for 88 prosent av Bournemouths inntekter.
Bournemouth er ikke alene om å slite. Hos alle lagene utenom «de seks store» – United, Liverpool, Chelsea, Arsenal, Tottenham, Manchester City – står TV bak minst 67 prosent av inntektene, ifølge The Athletic.
Flere av disse lagene slet økonomisk før korona dukket opp. Av de 18 lagene som har publisert sine tall for 2018/19, gikk 11 av dem i minus den sesongen. Skulle de i tillegg gå glipp av TV-pengene, vil skaden være enorm.
Det er altså ikke rart at klubbene er desperate etter å få fotballen tilbake så fort som mulig, om det så bare er på TV, bak lukkede dører.
Eds partnere
Situasjonen er imidlertid bedre for «de seks store». Disse klubbene har lukrative sponsoravtaler, som betyr en kontinuerlig inntektskilde selv om kampene har stoppet.
Prakteksempelet er United, som tjener mest av samtlige lag i ligaen.
Med visestyreformann Ed Woodward ved roret har United sikret offisielle «partnere» innen alt fra whisky til vin og banker og klokker og madrasser. Ifølge Deloitte var 45 prosent av klubbens inntekter i 2018/19 av den kommersielle typen, altså sponsorer, salg av supporterutstyr og lignende.
TV utgjorde kun 38 prosent av inntektene.
Andre topplag har den samme fordelen, både i Premier League og andre store ligaer. Om TV-pengene forsvinner, vil ikke økonomien deres nødvendigvis kollapse.
Hjelp fra Roman
Betyr det at storlagene bare kan cruise gjennom krisen? På ingen måte. Uten TV-penger vil også United få trøbbel. Selv om de tjente mer enn åtte milliarder kroner i 2018/19, var overskuddet «kun» på 370 millioner kroner.
Både Chelsea og Arsenal gikk i minus samme sesong, førstnevnte med mer enn én milliard kroner.
Til tross for dette har disse lagene bedre forutsetninger for å redde seg inn. De har lønninger som utgjør en forholdsvis lav andel av den totale omsetningen. Alle de «seks store» ligger på under 65 prosent.
Et lag som Bournemouth ligger på 85 prosent.
De store har som nevnt store sponsorinntekter. I tillegg har UEFA sagt at de vil gjøre sine «Financial Fair Play»-regler mer fleksible på kort sikt. Det gir eiere som Chelseas russiske oligark Roman Abramovitsj muligheten til å pumpe egne midler inn i klubben.
Noen av klubbene har også spart opp penger. United har 1,3 milliarder kroner liggende klar til å kjøpe spillere for.
De mindre klubbene har ikke disse ressursene. Det er ikke bare det at de vil ha lite penger til å kjøpe nye spillere. De kan ha nok trøbbel med å betale for spillere de allerede har kjøpt.
Dominoeffekt
Overgangssummer nedbetales ofte over flere måneder. Bare i Premier League skylder lagene rundt 21 milliarder kroner i ubetalte overgangspenger, ifølge avisen The Daily Mail. Lagene har selv krav på rundt ni milliarder kroner.
Det betyr 12 milliarder kroner som skal betales.
Om én klubb ikke klarer å betale det den skylder, kan det føre til trøbbel hos klubben som har regnet med å motta pengene. Finanseksperten Kieran Maguire har fortalt The Daily Mail at det kan oppstå en «dominoeffekt» om en klubb ikke holder sine frister.
Nedover i det engelske systemet er klubbenes økonomi enda verre. Og utenfor England er flere lag avhengige av å selge sine beste spillere for å få ting til å gå opp.
Situasjonen er ikke lys, og man kan se hvordan klubber kan ende opp med å selge sine stjerner for mindre enn de egentlig er verdt. Skulle dette skje, vil gapet mellom de fattige og rike lagene bli enda større enn før.
Og det er noe av det siste europeisk toppfotball trenger.