Hoppernes avblåste «Kina-satsing» sørger for stort underskudd i Skiforbundet

Det forteller skipresident Erik Røste til NRK. Torsdag forrige uke var han og resten av skistyret samlet til møte. Regnskapet ble godkjent, men norsk skisports øverste leder er ikke begeistret over økonomistyringen i deler av forbundet.

– Skistyret er ikke tilfreds med resultatet i 2019. Det har skistyret vært veldig tydelig på. Så er det forklaringer bak tallene, men i det totale er ikke skistyret fornøyd, sier Røste.

Inntektene fortsetter imidlertid å øke. Norges nest største særforbund hadde omsetningstall på rundt 360 millioner kroner – en økning på 23 millioner fra 2018. Egenkapitalen per 31.12.2019 var på 61 millioner kroner.

Stort minus i hopp

Men enkelte deler av organisasjonen går kraftig i minus. Det fører ikke bare til at resultatet for forrige år er negativt, men sørget for et stort underskudd. Totalt sett nesten på størrelse med tallene fra 2017.

Den gangen gikk de 14,6 millioner kroner i minus. I 2019 viste underskuddet seg å bli 13,8 millioner kroner.

Røste forteller at 6,3 av disse millionene fra fjoråret er planlagt og vedtatt på Skitinget i 2018, i tillegg til en intern omstillingsprosess. De knytter seg til fellesfunksjonene i Skiforbundet, som et kompetanseprosjekt, finansiering av skikretsene og et organisasjonsutvalg som ble nedsatt for å gå gjennom og «granske» hele Skiforbundet.

Det er noen grener som skiller seg ut negativt.

– Den ene grenen er hopp. De endte 6,2 millioner i minus. Overordnet skyldes det at man ikke fikk de avtalte inntektene fra det mye omtalte «Kina-prosjektet», der kineserne på høsten 2019 uten forvarsel avsluttet kontrakten med hopp. I tillegg er det i hopp bortfall av en sponsorinntekt som man ikke klarte å erstatte, forklarer Røste.

– Hopp har de siste årene hatt god økonomistyring, og 2019 må ses som et ekstraordinært tilfellet for grenen, understreker han.

Skulle ta grep

Alpint gikk 1,6 millioner kroner i minus i 2019.

– Overforbruket der er kostnader først og fremst knyttet til landslagsaktivitet, forteller Røste.

Til sammen utgjør dette 7,8 millioner kroner. Enkelte andre grener har gått i pluss. Dermed står grenene for et samlet underskudd på 7,5 millioner.

I forbindelse med det stygge 2017-resultatet, skrev VG sommeren 2018 hvordan Norges Skiforbund i ti år til sammen har gått rundt 100 millioner i underskudd, som blant annet skyldes omstilling etter bortfall av betydelige inntekter fra spillautomater.

Noen dager senere – også det i juni 2018 – varslet daværende generalsekretær Stein Opsal til Aftenposten at forbundet ville ta grep og lovet enda tettere oppfølging av grenene. Skipresident Røste var heller ikke fornøyd med økonomistyringen på den tiden.

Ønsker bedre kontroll

På NRKs spørsmål om hvorfor folk skal tro det blir noe bedre nå, svarer Røste slik:

– Mye av underskuddet i fjor var planlagt og godkjent. Og så handler det om å få kontroll på kostnadene for øvrig.

Han viser blant annet til at forbundet foretok en stor omstillingsprosess for å møte fremtiden og de forventningene som stilles, der målet var mest mulig penger til aktivitet.

Skipresidenten legger også til at de gjennom 2019 og 2020 har styrket økonomiavdelingen ytterligere for å sikre bedre kontrollrutiner for hver enkelt gren. Den siste i avdelingen ble ansatt så sent som i mai i år.

– Med en styrket økonomiavdeling, mener vi at det vil gi tettere og bedre oppfølging, slik at grenene kan ha kontroll på situasjonen, sier han.