Sportskommentator i NRK, Jan Petter Saltvedt, har kritisert hopplandslaget for manglende helseattest, og nå viser det seg at ledelsen har tatt til seg orda.
Det kom fram på Dagsnytt 18 tirsdag.
– Basert på rådgivning fra Saltvedt og andre, så besluttet vi i går å innføre helseattest fordi det var viktig for omdømmet vårt. Så da gjør vi det. Vi tenker vi skal lytte til folk som kan ting rundt omdømmet. Det betyr i praksis ingen verdens ting, sier Bråthen.
Privat samtale ble avgjørende
Ifølge hoppsjefen snakket Bråthen med Saltvedt mandag, og kommentatoren mente at manglende grep var dårlig for omdømmet til sporten.
– Var praten med han grunnen til innføringen?
– Definitivt, svarer Bråthen, og fortsetter:
– Det er ingen som bevist ønsker å gjøre noe som er dårlig for omdømmet sitt, spesielt når det handler om at de ikke blir ekstraarbeid for oss. Fordi vi gjør allerede disse sjekkene og mange flere. Dette var bare en formalitet, som vi ikke har sett nødvendigheten av før nå, sier Bråthen.
Den beskjeden satte Saltvedt pris på.
– Jeg synes det er imponerende at de går fra å virke som de går i forsvarsposisjon, til at de tar dette på en konstruktiv måte, sier Saltvedt til NRK etter debatten.
Selve attesten er like rundt hjørnet, skal vi tro Bråthen.
– Det er ikke noen ekstrakontroller som skal gjøres. Det er mer å finne ut hvordan den attesten skal se ut og hva den skal inneholde, sier han.
Nå håper hoppsjefen at et slikt grep kan sette fyr på videre debatt om hvordan dagens regelverk i hoppsporten fungerer.
Mindre kroppsfokus
Bråthen håper regelverket endres.
– Vi føler at vi har alle verktøya for å kunne følge det veldig godt opp. Samtidig har hoppsporten utvikla seg veldig mye de siste nesten 20 åra, siden 2004. Utøverne har blitt bedre, og de klarer å gå ned i vekt å hoppe med kortere ski og hoppe lenger. Derfor må vi nå se på et regelverk som kanskje gjør det mindre hensiktsmessig å presse den vekta ned, sier han.
– Hvordan er dagens regelverk problematisk?
– Vi ønsker å endre regelverket i retning av å sørge for at det ikke er så hensiktsmessig for individuelle løpere å pushe kroppsvekta si ned. Det er ikke sikkert vi får medhold i det, men jeg tror det er viktig at vi gjør den jobben.
Han utdyper:
– Regelverket ble laget i 2004, og er ganske likt for gutter og jenter. Etter nesten 20 år tror jeg hoppsporten har utvikla seg så mye, spesielt på kvinnesiden, og jeg tror det er på høy tid å se på en oppdatering. Det skal være til hjelp for en enda sunnere idrett, sier han.
– Har du et forslag til en mer ideelt regelverk?
– Et av forslaga vi har sett ganske mye på er å øke skilengden dersom BMI-en er høyere enn 21, som kravet er nå. Hvis du veier litt mer, så kan du få lengre ski. Og gjennom det utligne noe av forskjellen du har med de som veier to-tre kilo mindre enn deg, sier han.
Maren Lundby har også vært ærlig om et ønske for endring i regelverket.