Følte seg for tjukk og sluttet med idrett - så vant hun EM-gull

– Det er en ubeskrivelig rar følelse, sier 29-åringen, tydelig glad, til NRK.

Læreren fra Lillehammer sliter med å sette ord på følelsene hun hadde da hun stakk av med den gjeve førsteplassen under EM i styrkeløft tidlig i august.

Reisen dit startet på en helt annen arena enn i styrkerommet, men mistrivsel, treningsstans og et idrettsbytte senere fikk hun oppfylt drømmen om å stå øverst på pallen og høre nasjonalsangen.

– Det var så rart, fordi da de begynte å spille var det liksom sånn jeg hadde sett for meg i hodet at det skulle være, forklarer Mikkelsen Haugen.

– Jeg skal ikke trene én dag mer i mitt liv

Det at 29-åringen skulle begynne med styrkeløft, var det få som hadde trodd. Haugen har nemlig bakgrunn fra en helt annen idrett, en idrett som nesten tok knekken på henne.

– Jeg har jo drevet med kunstløp, røper hun.

Når Haugen først bestemmer seg for å få til noe, gir hun alt for å klare det. Sånn var hun også i årene hun drev med kunstløp. Det ble mange timer med trening i ishallen, og det fikk hun betalt for.

– På mitt alderstrinn var jeg god. Jeg har jo vunnet nasjonale stevner i kunstløp også, sier den ferske europamesteren.

All treningen kostet mye for det unge talentet. Hun droppet bursdager, og sa nei til å henge med venner etter skoletid. Haugen følte selv at hun tok idretten seriøst, men treneren på den tiden hadde høye forventninger til henne. Kanskje litt for høye, føler hun selv.

– Jeg har alltid vært litt sånn, stutt og butt, og blid, men jeg fikk høre at «du er faktisk for tjukk til å bli god i kunstløp», sier hun.

Lenge lot hun som om at trenerens ord ikke gikk inn på henne, men ettersom hun aldri følte at hun strakk til, og hun var i en alder hvor hun allerede var usikker, fikk hun til slutt nok.

– Den er grei, tenkte jeg. Jeg skal ikke trene én dag mer i mitt liv, og jeg skal spise hva jeg vil, forteller den daværende kunstløperen.

Mistet seg selv

Og det var akkurat det Haugen gjorde. Hun sluttet med all aktivitet, og det gikk mange år før hun i det hele tatt begynte å tenke på trening igjen. Likevel ble ikke livet noe bedre for jenta med det velutviklede konkurranseinstinktet.

– Mistet du en del av deg selv?

– Ja, jeg gjorde det. Uten tvil. Og det var det jeg innså de årene, «men herregud, nå fikk du det som du ville, du har ikke trent en dag etterpå, du har spist det du ville, men er du noe glad? Nei», forklarer EM-vinneren.

NRK har vært i kontakt med Haugens tidligere kunstløptrener. Han erkjenner at det var et tøft treningsprogram på den tiden, og at kunstløp er en idrett der man må bli seriøs temmelig tidlig, dersom man vil bli god.

Treneren kjenner seg imidlertid ikke igjen i å ha kalt Lillehammer-jenta for tjukk, og han er tydelig på at det er plass til alle innenfor kunstløp, også de som bare vil ha det gøy - samme hvordan de ser ut.

Fra glitterhårspray til brannsår

For 29-åringen ble uansett idretten seriøs altfor tidlig. Hun tror likevel at hun har tatt med seg noen fordeler fra tiden som kunstløper inn i den nye idrettskarrieren.

– Jeg ser beinstyrken min kommer veldig mye fra skøytegåinga, altså. Og det med kroppskontroll og koordinasjon. Bommer du en millimeter i et løft, så er det en kraftlekkasje uten like, og litt sånn er det i kunstløp også, forklarer Haugen.

Dietmar Wolf som har hatt treneransvaret for Haugen i en årrekke, ser det samme:

– Den treningen hun hadde i forbindelse med kunstløp, hopp og alt dette, den eksplosive muskulaturen som hun har, den hjelper henne i styrkeløft, eller i knebøy.

Barneskolelæreren sier likevel at styrkeløft og kunstløp er to vidt forskjellige verdener. Hun beskriver det som en overgang fra kjoler og glitterhårspray til brannsår og blåveiser.

– Jeg tenker ikke akkurat på hvor pen jeg ser ut når jeg går ut og skal løfte over 200 kilo, liksom, forklarer Haugen med glimt i øyet.

– Det kan du bare drite i

Et tilfeldig møte i studietiden skulle bli vendepunktet for Haugen. Hun oppsøkte et treningssenter, og der befant også den daværende landslagstreneren i styrkeløft seg.

– Han tok meg til side og bare «skal du satse styrkeløft?». Jeg bare tenkte, «det kan du bare drite i», sier EM-vinneren, som fremdeles var fast bestemt på at hun var ferdig med idrett.

Landslagstreneren ga seg ikke. På dette tidspunktet var det bare 14 uker til det skulle arrangeres regionsmesterskap. Treneren forsikret Haugen om at hun kom til å gjøre det bra der, dersom hun hørte på ham. Etter mesterskapet kunne hun slutte om hun ville.

–Så var jeg litt sånn, alt eller ingenting. Da er det alt i 14 uker, beskriver styrkeløfteren.

Landslagstreneren tok ikke feil. Haugen satte norgesrekord på det stevnet, og kvalifiserte seg derfor til NM. Jenta som alltid hadde likt å konkurrere, fant tilbake til seg selv.

– Ble du motivert?

– Jeg ble kjempemotivert. Det føltes så mye friere, selv om det var strengt. For jeg kunne jo bare slutte når jeg ville.

Det har fortsatt ikke blitt til at hun har benyttet seg av muligheten til å slutte. I stedet har den nye idretten gitt henne både glede og medaljer, og nå har hun en klar melding til barn og unge som holder på med en idrett de ikke har funnet seg helt til rette i.

– Du må ikke slutte med det du driver med, så lenge du har glede av det, men hvis du kjenner at «dette blir faktisk feil for meg», så er det også helt i orden. For det er ikke for sent å bytte, men prøv skikkelig, så du ikke angrer deg.