Her startet eventyret for Kristoffersen: – Målet var ikke å trene for å bli god

• Se dokumentaren «Fra Marikollen til Pyeongchang» på NRK søndag kveld.

– Men jeg var aldri noe skitalent. Det var jeg ikke, sier Kristoffersen med et smil.

For fire år siden ble han den yngste, mannlige medaljevinneren i alpint noensinne, da han i en alder av 19 år tok bronse i slalåm.

Søndag var han på OL-pallen. Han tok sølv i storslalåm etter en mektig 2. omgang, kun slått av Marcel Hirscher. Torsdag er det slalåm, og da kjemper 23-åringen om gull igjen.

– Målet var ikke å trene for å bli god. Det var mest for å holde oss unna senteret og trøbbel. Jeg skjønner det i ettertid; det var mye som skulle ut, sier Henrik Kristoffersen.

Han han er et følelsesmenneske, en vinnerskalle få har sett maken til. Han hater å tape, og gir alltid uttrykk for hva han mener. Hvis publikum kaster snø, sier han klart ifra. TV-seerne kommer sent til å glemme øyeblikket der Kristoffersen stupte mot kameraene i Schladming.

– Jeg er alvorlig på mange måter, og har kort lunte. Det er følelser og adrenalin som kommer ut.

På hjemmebane

Lars Kristoffersen følger sønnen rundt på alt av renn. Han er ikke den som tar av i bakken, selv om han har vært med på både opp- og nedturer. Han har vært med på europacup, norgescup, junior-VM og det som er av konkurranser. Desidert mest tid er tilbrakt i bakken på Rælingen.

– Her har vi bra treningsbakker, og det blir mer intimt. Det er lettere å være tett på i et lite anlegg. Å reise bort koster dessuten penger, og da må du bruke tiden godt. Hjemme kunne vi åpne bakken når vi ville, forteller pappa Lars.

– Følelsen av å mislykkes er sterkere enn følelsen av å lykkes. Jeg håper ikke det misforstås. Men hvis du ikke får til det du øver på, blir det en kamp om å finne ut hvorfor du ikke lykkes. Da blir tankene rundt det spinnende rundt. Hvorfor er det som det er?

Stjerneduellen

Der har han kjørt hele karrieren. Sving etter sving. Igjen og igjen. Han mener at timene i Marikollen har formet ham som utøver, og at det er der han har lært mest. Der fikk han viljen til å forbedre seg, og evnen til å mestre. Det gjør at han kjemper hver dag for å bli best. Det innebærer å bli bedre enn Marcel Hirscher, mannen som

– Jeg har 14 seirer, og i 11 av dem har han vært nummer to. Så du kan si at jeg har ødelagt litt for ham. Jeg har lyst til å bli best, men da kan jeg ikke gjøre alt som han gjør, sier Henrik Kristoffersen.

– Det er bare et spørsmål om tid før Henrik står på toppen, sier Hirscher.