Ifølge en pressemelding fra Norges skiforbund har Therese Johaug fått i seg det forbudte stoffet clostebol ved å ta kremen Trofodermin mot en solforbrent leppe.
Landslagslege Fredrik S. Bendiksen sier han forsikret Johaug om at kremen var tillatt å bruke. Han skal ikke ha oppfattet at kremen inneholdt clostebol.
Hva er clostebol?
Clostebol er et relativt kjent prestasjonsfremmende middel.
Antidoping Norge ønsker ikke å kommentere denne saken før en pressekonferanse i dag, men ifølge det norske nettstedet Antidoping Database er clostebol et androgent anabolt steroid.
Clostebol er blant annet kjent som et av de prestasjonsfremmende midlene som ble brukt av østtyske idrettsutøvere i glansdagene på 70- og 80-tallet.
I dopingsammenheng regnes stoffet som svakt sammenlignet med testosteron. Likevel er det altså på dopinglista.
– Det brukes til å bygge muskler, for eksempel av kroppsbyggere, men da tas det som injeksjon, ikke som krem, sier landslagslege Fredrik S. Bendiksen til NRK.
VIDEO: Se saken NRK laget da Therese Johaug og resten av landslaget var på samling i Livigno i høst.
Lange straffer
Therese Johaug er ikke den første utøveren som sier hun har fått i seg stoffet via en krem.
I 2003 ble Maurren Maggi, en brasiliansk lengdehopper, utestengt i to år for nettopp clostebol. Hun hevdet i etterkant at hun fikk i seg stoffet på grunn av en krem mot arrdannelser i huden.
Maggi ble utestengt i to år.
I 2013 ble Stefano Agostini, en italiensk syklist, tatt for samme stoff. Han skyldte på det som blir omtalt som en «topical cream» mot et utslett. Prøven hans inneholdt 0,7 nanogram.
Agostini fikk 15 måneders utestengelse.
Det er ikke dermed sagt at Johaugs utestengelse blir like lang.
– Det er veldig mange formildende omstendigheter her, sier Stein Opsahl, generalsekretær i Norges skiforbund.
– Er hun utestengt nå?
– Nei ikke foreløpig. Dette er helt ferskt og etterforskningen i saken pågår fortsatt. Det vil ta uker før det blir klart, sier generalsekretæren.
Mener det ikke kan ha vært prestasjonsfremmende
Mangeårig landslagslege i skiskyting, Baard I. Freberg, kjenner godt til clostebol. Han avdramatiserer effekten Johaug kan ha hatt av stoffet.
– Jeg er helt sikker på at Johaug ikke har hatt noen anabol effekt av dette i det hele tatt. Det er som injeksjoner det brukes for å bygge muskler, sier Freberg.
Baseballspiller Dee Gordon ble utestengt i 80 kamper i 2016
Foto: Mark J. Terrill / ApHan mener Johaug har fått i seg for liten mengde av stoffet til at det kan være prestasjonsfremmende. Det skal nemlig kun være prestasjonsfremmende dersom det inntas oralt eller ved injisering, ikke ved at man smører det på kroppen.
– Hvis man smører såpass mye av dette på kroppen at det absorberes, kan man måle det, fordi analysemetodene i dag er blitt veldig, veldig spesifikke. Man kan klare å måle veldig lave konsentrasjoner, sier Freberg.
17 år gammel svømmer fikk formildet dom
Paul David er en advokat i New Zealand, som har spesialisert seg på jus i sport og idrett. Han skriver om bruken av hudkrem med Clostebol i boken «En Guide til WADA: En kamp for sportsånden».
I boken viser han til en 17 år gammel svømmer, italienske Giorgia Squizzato. Hun gikk til sak mot det internasjonale forbundet FINA i 2005, etter at hun ble utstengt i ett år. 17-åringen hadde brukt en hudkrem moren kjøpte, som inneholdt Clostebol. David omtaler to år som standard utestengelse ifølge WADA, men Squizzato fikk redusert utestengelse. En av de formildende omstendighetene var at kremen ikke hadde gitt henne noen fordeler.
Mengden clostebol funnet var veldig lav og bruken av kremen hadde ingen effekt på hennes utøvelse, skriver David. Utøveren hadde brukt kremen uten å konsultere en lege om det.
Flere idretter
Ifølge Antidoping Database har 27 idrettsutøvere blitt tatt for clostebol før Therese Johaug. Johaug er den første fra Norge. Det er tatt ni syklister, fire fotballspillere, tre friidrettsutøvere, to vektløftere og én utøvere fra turn, kjelkehockey, svømming, volleyball, vannpolo og bueskyting.
NB! Det har vært noe forvirring rundt om prøven til Stefano Agostini inneholdt 0,7 eller 7 nanogram clostebol per milliliter, siden begge tallene fremkommer i Agostinis brev til CAS. NRK har videreformidlet begge tall. Det virker nå klart at 7 nanogram var en skrivefeil, og at det rette tallet er 0,7 nanogram.