Derfor gråt Hattestads trener for første gang

– Jeg tenker ingenting. I dag skrek jeg for første gang på skirenn. Skrek i den betydeningen det har i Tromsø. Jeg gråt, sier Ulf Morten Aune til NRK.no.

Les også: Hattestad tok OL-gull etter dramatisk sprintfinale

Han har fulgt hele Ola Vigen Hattestad seniorkarriere som sprintlandslagstrener og nå administrativ leder på sprintlaget. Han har vært aller tettest på opp- og nedturer.

– I Sapporo for hundre år siden sa jeg at Jens Arne Svartedal var den mest fortjente verdensmesteren på ski fram til da. Nå er Ola den mest fortjente olympiske mesteren på ski, fastslår han og svelger tungt.

Ga fra seg plassen

Tankene går selvfølgelig fire år tilbake, til OL i Vancouver. Der var Hattestad i meget god form, men nådde ikke helt til topps i finalen i den individuelle sprinten.

Revansjen skulle han etter planen få i lagsprinten. Men det ble det aldri noe av. Hattestad følte seg ikke 100 prosent, og ga fra seg plassen til Øystein Pettersen – som ble olympisk mester sammen med Petter Northug.

Da 31-åringen fra Ørje i Østfold gikk inn til gull på tirsdagens sprint i Sotsji, var det ikke første gang han slo tilbake på en slik måte.

Reiste seg etter vraking

Foran Sapporo-VM – der Svartedal vant sitt fortjente gull – vant Hattestad både NM-sprinten og den siste verdenscupsprinten før mesterskapet. Likevel fikk han ikke gå. Etterpå har Aune innrømmet at det var hans livs tabbe å vrake Hattestad.

To år senere slo Hattestad tilbake med to VM-gull i Liberec i 2009.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Paradoksalt nok kunne 2014-sesongen ha endt med en reprise på Sapporo-tabben. Men denne gangen ombestemte landslagsledelsen seg etter at den gamle sprintkongen vant NM og generalprøven i verdenscupen. Finn Hågen Krogh, som allerede hatt fått klarsignal til OL-sprinten, måtte få kontrabeskjed.

Hattestad selv legger ikke skjul på at det manglende klarsignalet til å gå sprinten i Sotsji etter at han vant NM, har frustrert ham.

– Jeg var forbannet, bekrefter han.

– Dønn ærlig

At han klarte å komme i toppform til OL, forklarer han med det som skjedde på høydesamlinga i Seiser Alm etter NM. Der var han sjuk i fem dager. Tiden brukte han til å studere sine beste renn fra 2009-sesongen, da han ble dobbel verdensmester.

Han fikk noen tekniske aha-opplevelser. Og ikke minst fikk han den samme følelsen.

– Før Liberec tenkte jeg at nå hadde jeg muligheten til å lykkes, og den skal jeg ikke rote bort. Det samme har jeg tenkt nå. Det er kanskje mitt siste OL, jeg er i god form og jeg skal ikke rote det bort, sier Hattestad.

Slik forklarer Ulf Morten Aune hvorfor Ola Vigen Hattestad har lyktes – igjen:

– Han har en styrke som ikke så veldig mange andre har. Og han er ærlig med seg selv. Det høres veldig enkelt ut, men han er dønn ærlig når han vurderer og evaluerer seg selv, og så setter han inn tiltak i forhold til det. Da kan man bli best.