Har ikke råd til å gå skirenn: – Det begynner å bli drøyt

– Jeg syns jo at det begynner å bli litt drøyt, sier Barbro Tomter Dahlen, styreleder i Rustad IL Langrenn, til NRK.

For denne sesongen må utøvere og foreldre betale en serviceavgift, i tillegg til startkontingenten, for å kunne delta på nasjonale renn. For seniorer koster det nå 100 kroner mer per øvelse. For juniorene 75 kroner.

Det gjelder renn som Beitosprinten, NM, norgescup, Junior-VM, mønstringsrenn og skandinavisk cup .

Men dette har skapt sterke reaksjoner:

– Det er klart, mange har ikke mulighet til å gå de norgescuprennene, eller junior-NM og senior-NM, så langt klubben ikke dekker store deler av de summene som utøverne har. Og i tillegg til serviceavgiften har man også reisestønad til kretser litt nordover, så den startkontigenten blir ganske heftig per skirenn, poengterer Dahlen.

– Har dere fått reaksjoner fra foreldre?

– Ja, vi har fått reaksjoner fra foreldre, også utøvere, som syns at det begynner å bli dyrt.

Den totale prisen, for hvert enkeltrenn, er derfor 225 kroner for junior og 270 for seniorer. Som Dahlen nevner må juniorene også betale et reisefordelingsgebyr på 150 kroner.

Norges Skiforbund forteller til NRK at dette er et tiltak for å utjevne forskjellene i reisekostnader i landet, og at det fordeles tilbake til utøverne basert på hvor de reiser fra og hvor arrangementet er.

Skjønner at folk reagerer

Før denne sesongen innførte det internasjonale ski- og snowboardforbundet (FIS) og det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) fullt fluorforbud, på alle nivåer.

For å dekke kostnader Skiforbundet har for håndheve fluorforbudet, for utviklingen av skirenn, og for TV-produksjonen på nasjonale renn, innførte de en serviceavgift. Det ble bestemt på høstmøtet til langrennskomiteen i fjor.

Noe som skulle gi Skiforbundet totalt 1,55 millioner kroner, står det i presentasjonen for høstmøtet.

Arrangementansvarlig i Norges Skiforbund, Erik Husby, påpeker at de økte kostnadene blant annet gjelder innkjøp av testmaskiner.

I tillegg måtte de utdanne og sertifisere utstyrskontrollører etter FIS sine regler, samt legge ut for blant annet reisekostnader til de som utfører testingen.

– Vi skulle helst vært uten å gjøre idretten vår dyrere. Målet vårt er å gjøre det her så billig som mulig. Og jeg håper inderlig at dette ikke blir en fast avgift når vi nå ser at ting fungerer og vi har funnet en måte håndheve de tingene på, sier Husby.

– Føler du det er riktig at disse utgiftskostnadene er noe utøvere og foreldre må stå for?

– Jeg forstår at noen reagerer på det. Vi ønsker ikke at det skal bli noe dyrere i framtiden, men rett og slett for å kunne tilby den servicen her og for å få rettferdige konkurranser med fluorforbudet, så var dette en avgift som måtte legges på i år. Og som kretsene var helt enig i at vi gjør denne sesongen, sier Husby videre.

– Et paradoks

Tidligere leder i Buskerud Skikrets, Gabriel Johannessen, forteller at han også har fått reaksjoner fra foreldre som syns dette er ugreit.

– Det er nok veldig delte meninger om hva dette har betydd. Men det alle kan si, og det ingen kan motbevise, er at dette har blitt veldig mye dyrere. Idretten og langrennssporten, som mange hevder er dyr, er definitivt blitt dyrere, påpeker Johannessen.

Johannessen mener fluorforbudet også har gitt uventede negative konsekvenser:

Avstanden mellom de som går fortest til de som går langsommere har økt, både i verdenscup og norgescup. Og serviceavgiften har kun medført til større utgifter.

– Derfor er det et paradoks at man setter i gang et sånn tiltak, påpeker Johannessen.

– Alle de som mente at når fluor forsvant, så skulle det bli mer likt og mer jevnt... men det gjør jo ikke det. For å få best mulig gli så krever det nå mer utstyr og enda mer kompetanse for å kunne smøre skiene, sier han videre.

Måtte kaste utstyr for en halv million

Som en konsekvens av fluorforbudet har Rustad IL langrenn måttet kaste utstyr og skismøring for over en halv million kroner.

De har også måttet kjøpe inn tilsvarende og forholdsvis dyrt utstyr.

– Det er klart skal man henge med i dag, så må man jo ha alt av skismøring. Men det har man ikke mulighet til å kjøpe lenger. Forskjellene blir bare større og større på klubber og utøvere, sier hun.

Men selv om Oslo-klubben har fått større utfordringer med å skaffe inn penger, så er de en klubb som dekker store deler av utgiftene til utøveren.

Hadde de ikke hatt mulighet til det, ville flere slutta, mener Dahlen.

– Det er flere i klubben vår som ikke har mulighet til å delta hvis ikke vi dytter inn 50 prosent av kostnadene, så de ville vært borte.

– Men det er klart at noe må snart gjøres, hvis man skal fortsette å få barn og ungdom med på ski, understreker hun.