Her er svaret på smøreforbannelsen

Nystad mener nemlig at han og resten av smøreteamet har funnet en forklaring på hva som gikk galt i smørebua da de norske langrennsløperne endte opp med ski som ikke var konkurransedyktige på de kanskje viktigste langrennsøvelsene i Sotsji.

Langrennsjentene var storfavoritter, men ble nummer fem i stafetten. Langrennsherrene ble nummer fire, men var aldri inne i medaljekampen.

– Vi falt for egne grep og gjorde en for grundig jobb, erkjenner smøresjef Nystad.

Bommet med «coating»

På fagspråket er forklaringen så enkel som dette, med Knut Nystads egne ord:

– Snøkornene var så små at de kom ned i strukturen, og nede i strukturen var det ikke god nok «coating».

For å ta litt grunnleggende om skipreparering: Alle skipar har en slip, det vil si en gitt struktur. I tillegg legges det ofte en manuell struktur, som presses inn i strukturen for å forbedre slipens, og dermed skiens, egenskaper. Enkelt sagt, det skaper et mønster i strukturen, tilpasset det gitte føret.

Man benytter også smurning i form av glidprodukter i glidsonene – og «coating», som er fluorprodukter som finnes både som pulver, såper og i flytende form.

De ulike komponentene kan legges i forskjellig rekkefølge, og med ulike teknikker.

– «Coatingen» skal gjøre skien «superhydrofob». Det vil si at den blir mer vann- og smuss-avstøtende, forklarer Nystad.

Tapte seg raskt

Som de fleste fikk med seg, var det store problemet på de dårlige dagene i OL at de norske skiene tapte seg voldsomt utover i løp. Sålene tok rett og slett opp skitt og var ikke tilstrekkelig vannavstøtende. Dette medførte økt friksjon, og følgelig dårligere glid over tid.

– Alle ski tapte seg. Men våre ski tapte seg mye raskere enn konkurrentenes, konstaterer Nystad.

Det forklarer han med valget av manuellstruktur – og leggingen av «coating».

– Manuellstruktur er spor, eller kanaler, som lager et midlertidig mønster i slipen. Enkelt forklart danner den «fjelltopper» og «dalbunner» i sålen. Vi valgte en grov manuell struktur ettersom den vant våre glidtester på de relevante slipene som ble testet. Samtidig var snøkornene veldig fine, noe som er unormalt under den typen værforhold. Til sammenligning var snøkornene i Holmenkollen i helga, satt på spissen, nærmest for sukkerbiter å regne, sier Nystad.

Og fortsetter:

– Hvis man velger en grov manuell struktur når det er små snøkrystaller, kommer disse krystallene helt ned i «dalbunnene» i sålen. Dessverre hadde vi ikke funnet en god nok metode for å skape en tilstrekkelig «coating», gitt den kombinasjonen vi valgte av manuell strukturog gitt snøkornstørrelsen. Dalbunnene var ikke godt nok dekket av fluorproduktet. Dermed ble smussopptaket og den vannavstøtende effekten redusert, og resultatet var at gliden tapte seg dramatisk over tid.

– Dere gjorde altså en for dårlig jobb med å legge «coating?

– Ja, vi valgte feil metodikk, for det er som sagt flere måter å gjøre dette på, sier Nystad.

Smøresjefen understreker at dette er en teori. Noe eksakt svar vil han aldri få.

Unike forhold ingen unnskyldning

Men teorien er testet ut i praksis – med godt resultat.

– Vi gjorde endringer før tremila for kvinner og femmila for menn, distanser der det er muligheter for å bytte ski. Marit Bjørgen, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira gikk hele løpet uten å bytte. Heidi Weng byttet en gang. Det betyr at vi etter løpet kunne teste ski som var brukt i 10, 20 og 30 kilometer opp mot ski som kom ubrukt og identisk preppet rett ut av smørebua. Testresultatene etter løpet ble vurdert opp mot skitestresultatene før løpet. De brukte skiene hadde tapt seg veldig lite sammenlignet med de ferske skiene. Vår nye metode hadde gitt en bedre «coating» og et bedre sluttresultat, sier Nystad.

Det hører med til historien at det kom nysnø mellom stafettene og løpene Nystad refererer til. Han mener likevel sammenligningen er relevant.

– Våre målinger viser at det var tilnærmet like forhold. Gammel snø ble kvernet inn i den nye, og snøen ble påvirket av sterk sol og salting over flere dager, forklarer Nystad.

Han hevder verken han eller andre i den norske troppen har vært borti liknende kombinasjon av vær- og snøforhold.

– Det var helt unikt. Men det er ingen unnskyldning, for det var likt for alle, og andre løste det bedre enn oss, konstaterer smøresjefen.