Han gjorde United bedre

Det kunne ikke fortsette slik.

Samme hvor mye Manchester Uniteds styre ønsket å beholde Ole Gunnar Solskjær, måtte de gjøre noe. Laget har kollapset. Tapet mot Watford (1–4) i går sto til stryk.

Når selv Uniteds fans buer Solskjær, vet man at begeret er fullt.

Så eventyret har fått en trist slutt, men nesten alle trenere ryker før eller siden. Mirakelet er heller at en nordmann hentet fra Eliteserien faktisk ble tre år i en av verdens største klubber.

Det er nesten kun United blant de store som er kapable til å foreta en slik ansettelse.

Og det er ikke nødvendigvis en god ting.

Det fantes håp

Likevel blir det feil å stemple Solskjærs tid som mislykket. Det er sant at han burde ha løftet et trofé, og United var aldri i nærheten av å vinne verken mesterligaen eller ligaen.

Det har også vært sjokkerende å se hvor kjapt laget har gått i oppløsning. Luke Shaw og Harry Maguire, som herjet før EM, er blitt skygger av seg selv. Bruno Fernandes, som før styrte angrepet alene, har fått en dupp.

Og Solskjær selv har ikke vist noe tegn til å kunne snu skuta med taktiske grep.

United står med to seire på 11 kamper. Det er krise.

Samtidig er det kun et halvt år siden United ble nummer to. Nylig har mange ledd av at klubben ga Solskjær en treårskontrakt i sommer, men den gangen var det få som ropte på at han skulle få sparken.

United hadde nettopp tatt 74 poeng, den nest høyeste summen siden Sir Alex Ferguson la opp i 2013.

Det var genuint håp om at et par gode kjøp kunne løfte United opp til toppen.

Verre enn noen gang

Det motsatte har siden skjedd, noe Solskjær må ta mye av ansvaret for. Uten stjerner i form har hans strategiske evner fremstått som verre enn noen gang.

Rent taktisk var han aldri god nok til å hamle opp med rivaler som Thomas Tuchel, Jürgen Klopp og Pep Guardiola.

Selv i deres beste stunder har United vært avhengige av improvisasjon fra sine stjerner, da spesielt Bruno Fernandes.

Uten dette har de lite igjen. Ser man på avstanden mellom lagdelene og de offensive mønstrene, finner man ikke den strukturen og samhandlingen som kjennetegner Chelsea, Liverpool og Manchester City.

Dette er logisk nok når man vet at Solskjær kom rett fra norsk fotball. Det er tøft å konkurrere med tre av verdens fem beste trenere.

Men Solskjær har bygget en stall som kan vinne titler de neste årene.

Kan levere igjen

United er tross alt sterkere nå enn da Solskjær tok over for José Mourinho i desember 2018.

Den gangen var det bekmørkt. Spillerne var imot treneren. Noen av dem ville vekk. Stemningen i klubben var tung og dyster.

Situasjonen er lysere nå. Selv om formen er fæl og noen spillere skal ha mistet troen på Solskjær, er det ikke snakk om intern krigføring.

United er seks poeng unna topp fire, som gir plass i mesterligaen. Stallen har en rekke klassespillere som har blitt hentet under Solskjær: Bruno Fernandes, Jadon Sancho, Raphaël Varane, Cristiano Ronaldo og Edinson Cavani.

I tillegg bor det langt mer i stjerner som Anthony Martial og Marcus Rashford. De fleste i stallen er i gunstig alder.

Om United finner en taktiker i toppklasse, kan denne gjengen fort levere igjen.

Komisk krisemøte

Hvordan vil Solskjær bli husket? Som en klubblegende som gjorde en brukbar jobb. Han var perfekt som en midlertidig løsning, med sin forståelse for klubben og sin evne til å gi spillerne et løft.

Men som en langsiktig lagbygger kom han til kort.

Hvor han dukker opp igjen nå, er ikke lett å si. Det samme er sant om hvem United henter. Denne sparkingen har ligget i luften siden United tapte 0–5 hjemme mot Liverpool, som snart er en måned siden.

Hadde United hatt en erstatter klar for Solskjær, hadde han nok fått fyken før dette.

I stedet har styret ventet og håpt på at lagets form på magisk vis skal snu. De prøvde ikke å hente Antonio Conte, som nå er i Tottenham. De ga stadig mer tid til Solskjær.

Bare det at de kalte inn til krisemøte i går kveld, var komisk: De hadde nylig en landslagspause på to uker til å forberede seg på et slikt scenario, vel vitende at lagets håpløse form kunne føre til en ny smell mot Watford.

Mens to andre klubber i ligaen benyttet pausen til å skifte trener, ventet United rolig på kampen mot Watford – for så å få full panikk.

Nå går jobben, enn så lenge, til Michael Carrick, en tidligere spiller for klubben som har lite erfaring som trener utover å ha vært en del av Solskjærs stab.

Og det to dager før storkampen borte mot Villarreal i mesterligaen.

Tøff jobb

Ingen kan ha tillit til at Uniteds styre skal finne riktig mann. Situasjonen er spesielt vanskelig ettersom ingen av de beste kandidatene er ledige.

De skulle nok ønske seg Mauricio Pochettino (som er i Paris Saint-Germain), Erik ten Hag (Ajax) eller Brendan Rodgers (Leicester).

I stedet skriver United i pressemeldingen om Solskjær at de vil finne en midlertidig trener ut sesongen. Det er ikke ideelt når det er så lenge igjen, men det er bedre enn å gi en langtidskontrakt til tredje- eller fjerdevalget.

Så man kan spørre: Vil en bedre trener faktisk få det til med United?

Og her kommer vi til problemet med klubben: At nesten alle som sitter over treneren i hierarkiet, ikke helt vet hva de driver med. At eierne er forretningsmenn i Florida som kun vil skvise penger ut av klubben.

At den neste daglige lederen sannsynligvis blir Richard Arnold, en kommersiell guru med null sportslig erfaring før han kom til United.

At det ikke finnes en sportsdirektør med autoritet nok til å sette en langsiktig strategi.

At draktsalget, sponsoravtalene og vekst på sosiale medier fremstår som viktigere enn resultatene. At helter fra fortiden velges foran navnene for fremtiden.

Så lenge dette er tilfellet, vil treneren i United få det tøft, samme hvem det er. Solskjær gjorde en brukbar jobb, men han ble aldri den suksesstreneren fansen har ventet på siden Ferguson.

Det er ikke tilfeldig at ingen andre har klart det heller.