Han spiller på topp mot Estland onsdag og drømmer om å score sine første landslagsmål. Gjør han det, kan han melde seg på i den tøffe kampen om spissplassen på landslaget også når utenlandsproffene er med.
- Det passer meg godt at det er fokusert mye på kantspillet under denne samlingen. Åge (Hareide) har sagt at han vil se både spissen og den hengende spissen mye i boksen, og det er flott om det kommer mange innlegg fra kantene, sier Årst som trives i landslaget.
- Vi spiller helt likt som vi gjør i Tromsø, og jeg tror vi kan skape veldig mye mot Estland. Vi har kantspillere som er flinke til å komme rundt og som slår gode innlegg, sier han.
Slik var det i Åge Hareides første landskamper i fjor, da Norge radet opp seks seirer og scoret flere enn tre mål i gjennomsnitt. Kantspillet var utmerket, og det ble mange gode innlegg.
Siden har det gått tråere. Scoringssnittet har falt faretruende, og i 2005 er det faktisk nede i ett mål: Fem kamper, fem norske scoringer.
Et annet utslag av tørken er at Håvard Flo fortsatt er norsk toppscorer under Hareide (sammen med Morten Gamst Pedersen), med fire mål selv om han spilte bare i de fire første kampene.
Løfter lista
Hareide ser problemene og har jobbet ikke bare med kantspillet, men også med lagets guts og vilje. Det har vært tema på samlingen i Tallinn, selv om troppen av hjemlige spillere er en helt annen enn den som ikke taklet de vanskelige forholdene i Moldova for tre uker siden.
- Det har handlet mye om aggressivitet og bevegelse. Vi må være fandenivoldske og by på oss selv, og bruke albuene litt også, sier Årst.
- Forholdene i Moldova var umulige, men vi var ikke gode nok til å isolere oss fra frustrasjonen. Det skal være pang uansett når det er landskamp, og jeg vil se entusiasme, glød og lyst til å spille, sier Hareide.
I debutkampene i Hongkong i fjor satte han sammen med en tropp av hjemlige spillere spillemessig, innsatsmessig og oppførselsmessig standard som forpliktet også når utenlandsproffene kom med. Nå er han i ferd med å flytte lista opp igjen dit den lå, sammen med et nytt ligalandslag.
- Det er nødvendig. Etter å ha åpnet med seks strake seirer, er det blitt bare fire norske seirer til på de 12 siste kampene.
Sjanser
Årst får sin sjette landskamp, og kanskje den største sjansen så langt til å markere seg. Han hadde uflaks under Midtøsten-turen i januar. Kampen mot Kuwait ble ødelagt av overvann på banen, innhoppet mot Bahrain ble avsluttet med et rødt kort som satte ham utenfor den siste kampen mot Jordan.
- Jeg følte at det gikk veldig bra den omgangen jeg spilte i Bahrain, men et feilaktig rødt kort er det ikke så mye å gjøre med. Litt uheldig har jeg kanskje vært, men det kommer alltid nye sjanser, og det handler bare om å gripe dem. Jeg har ennå ikke scoret på landslaget, men vi får se om målet kommer onsdag, sier Årst forventningsfullt.
Med glød, spilleglede og noen albuer vil han hjelpe Hareide og landslaget ut av måltørken, og da belønnes han kanskje med enda flere sjanser.