Tippekampen 40 år

29. november 1969 gikk den aller første tippekampen på lufta. Det skulle bli en revolusjon.

Stoke - Birmingham 27. desember 1975

Stoke og Birmingham var flittige gjester i tippekampen de første årene

Historien begynte med Wolverhampton - Sunderland, en match som på grunn av tekniske vanskeligheter ikke kom på lufta før det var spilt i over et kvarter.

Noen få sekunder etter at bildene kom gjennom, scoret Hugh Curran tidenes første tippekamp-mål. Og Wolverhampton vant 1-0.

Lite TV-fotball

NRK var på den tid eneste TV-kanalen i Norge, og fram til da var det langt mellom de direktesendte fotballkampene. Stort sett var det bare finalen i FA-cupen som gikk direkte. Og fra VM i England i 1966 hadde NRK vist en hel del kamper på direkten. Ellers var det tynt med "fotball live".

Men interessen for engelsk fotball var stor, først og fremst fordi tippekupongene bestod av engelske kamper det meste av året.

Svensk ide

Det samme var tilfelle i Sverige og Danmark, og det var en svenske som kom med ideen om å få engelsk hverdagsfotball inn i stua. Lars-Gunnar Björklund forstod at interessen var til stede, og begynte å jobbe videre med ideen.

Historien vil ha det til at Björklund var i England for å lage et program om revejakt. Men jakten ble avlyst på grunn av utbrudd av munn- og klovsyke. For å slå i hjel den ledige tiden, gikk Björklund på fotballkamp mellom Tottenham og Chelsea. På tribunen kom ideen: Hvorfor ikke vise dette på skandinavisk TV på den tiden av året når det ikke var hjemlig fotball?

Björklund var da sportssjef for Sveriges Radio og TV i Göteborg, og tok det opp med sine kollegaer i Norge og Danmark. Resultatet ble at de tre TV-kanalene kjøpte rettighetene i fellesskap - det kostet svimlende 1500 dollar pr kamp.

Også de tre lands tippeselskap ble koblet inn i saken. De samordnet sine kuponger for å kunne ha "pling" når det ble scoringer i de andre kampene på kupongen.

Krøll med lyden

29. november 1969 gikk premieren av stabelen - under meget vanskelige forhold. Det lot seg ikke gjøre å få lydlinjene gjennom, men bildet så derimot greit ut. Så kommentator Jarle Høysæter, som var på plass i England, måtte hive seg på første flyet tilbake til Oslo lørdag formiddag og kommentere kampen fra studio på Marienlyst.

Og for sikkerhets skyld ble også bildet borte da sendigen skulle ha begynt. Først etter et drøyt kvarter kom det igjennom, og det som skulle bli en 27 år lang suksesshistorie, var begynt.

For Norsk Tipping var dagen dobbelt gledelig. Premieredagen falt tilfeldigvis sammen med spilleomgang nummer 1000 siden starten i 1948.

  • Eit personleg minne:

Hugh Curran

Hugh Curran scoret i den aller første tippekampen

Foto: PA News Photo

Rettighetene var kjøpt fra det engelske TV-selskapet ITV, og omfattet i første omgang kamper fra Midlands. Det førte til at lag som Nottingham, Wolverhampton, Coventry, Stoke, Birmingham og Derby ble ofte vist. Etter noen få år fikk man også lov til å vise kamper fra London, og etterhvert fra hele England.

Fra starten av var det heller ikke lov å opplyse på forhånd om hvilken kamp som skulle vises. Grunnen var at engelskmennene så den samme kampen som ble vist i Norge, og ligaen fryktet publikumssvikt på en sur vinterettermiddag hvis det var kjent at kampen skulle gå på tv.

Men hemmeligholdet var ikke tettere enn at mange fant det ut. Ikke minst større bedrifter som ønsket å sette opp reklameplakater med sikte på et skandinavisk publikum. Med datidens strenge reklameregler i skandinavisk TV holdt dette mer enn én gang på å sette tippekampen i fare.

Men tippekampen var kommet for å bli. Det var ikke selvsagt fra starten. I første omgang var det satt opp kamper på lørdagene fram til jul, med en åpning for lørdagene også seinere på vinteren - iallfall de helgene det ikke var mye vintersport. Og tippekamp-sesongen måtte avsluttes i god tid før den norske fotballsesongen begynte.

Tippekampens tiår

Og så var det prisen. 1500 dollar pr kamp var mye penger i 1969. Og selv om tre land delte på dette, fryktet man at det skulle bli dyrt.

Men "revolusjonen" lot seg ikke stanse. Om interessen for engelsk fotball hadde vært stor før, ble den enorm etter at tippekampene startet opp. En hel generasjon av nordmenn fulgte lagene der borte på øya, og svært mange fikk seg et favorittlag.

70-tallet ble tippekampenes store tiår. Da var fortsatt NRK enerådende på TV-markedet i Norge. Fortsatt var det få andre kamper som ble vist direkte, utenom store turneringer som EM og VM. Også i de store vintersportshelgene ble det etterhvert tid til en tippekamp på lørdagsettermiddagen etter at ski- og skøytesendingene var avsluttet. For på den tiden gikk hele runden på lørdag kl 16 - det var et nesten ufravikelig tidspunkt.

Dommer fra 1970-tallet

Dommer fra 1970-tallet

Foto: NRK

Utover 80-tallet begynte bildet å endre seg litt etter litt. NRK var ikke lenger helt alene i eteren, de skriftlige mediene var begynt å interessere seg for mer enn engelsk fotball, og fotballen selv begynte å se på tv-overføringer mer som en mulighet enn som en trussel.

I England førte dette til at noen av de største kampene ble flyttet fra lørdag til søndag av TV-messige hensyn, og dermed ble uatktuelle som tippekamp.

Det meldte seg også et økende krav om å blande de engelske kampene med noen fra Tyskland - ikke minst fordi noen av de beste norske spillerne ble proffer der. NRK etterkom dette ønsket, men det viste seg raskt at interessen tross alt var mye større for de engelske kampene.

Norges Fotballforbund kom etterhvert på banen og ville ha norske klubber på tippekampene, og fra 1986 ble også norske kamper lagt inn under tippekamp-begrepet.

Da fotballen ble dyr

Men det var fortsatt engelsk som gjaldt da 80-tallet bikket over på 90-tallet. Interessen bare økte, og med den økte også prisen. Da Premier League ble etablert i 1992, begynte det hele å bli veldig dyrt. Og 8. april 1995 sendte NRK sin 370. og siste tippekamp i det opprinnelige konseptet.

Konseptet ble overtatt av TV 2, som også måtte slippe det noen år seinere. Da gikk kampene i øverste engelske divisjon over til den internasjonale TV-gignten Canal+.

Men tippekamp-begrepet var ikke dødt. Tvert imot - det lever ennå. I NRK-sammenheng dukket det opp igjen i 1999, da kanalen begynte å sende kamper fra den tids 1. divisjon, altså nest øverste nivå i England.

Nå er det bare norske kamper som sendes under begrepet tippekampen. NRKs lørdagskamper har denne merkelappen.

Men for de aller fleste fotball-nostalgikere som har passert sin første ungdom, er tippekamp-begrepet to lag med hardt kjempende biritiske fotballkrigere - gjerne med en sterkt desimert tanngard og på en bane så våt at ballen knapt nok spretter - kombinert med en "gong" på skjermen hver gang det scores i en annen kamp.

Lars-Gunnar Björklund skulle bare ha visst hva han satte i gang.

Fotball

Oppsummert

  • Her får du alt av fotballnyheter.
  • Molde vant tross utrolig selvmål

    Kristoffer Haugen satte ballen i nettet tre ganger da Molde vant 3-1 over Sandefjord. To ganger i Sandefjord-målet, og én gang i Molde-målet.

    Og hans selvmål var smått utrolig. Planen hans var nok å sende et ufarlig tilbakespill til keeper Oliver Petersen, men han var feilplassert, og rakk ikke ballen som i stedet trillet i nettet.

    Men Molde hadde god kontroll, og ved to scoringer av nevnte Haugen og én scoring av Ohi, ble det grei seier.

    Dermed henger moldenserne med i teten, og de ligger på tredjeplass i Eliteserien.

    En liten nedtur fikk dagens vinner likevel. Magnus Wolff Eikrem måtte gå av med noe som så ut som en strekk.

    Eliteserien fotball 2021: Sandefjord - Molde
    Foto: Trond Reidar Teigen / NTB
  • Hjelp fra oven

    Det engelske laget fikk hjelp fra uventet hold før sin åpningskamp i EM mot Kroatia søndag. Mens laget trente lørdag, kom nemlig et fly over treningsanlegget. Bak flyet hang et banner.

    Der kunne de engelske spilellerne lese følgende budskap: «De fleste Kroatia-målene kommer fra venstre».

    Ifølge Twitter-kontoen The Athletic UK kom ni av Kroatias 17 scoringer i EM-kvalifiseringen etter angrep på venstresiden.

    Er0XPWVaW2A
    Foto: CARL RECINE / Reuters
  • Svensk skadetrøbbel

    Sveriges brokete oppladning til fotball-EM fortsetter. Skadeplager gjør Albin Ekdal (bildet) og Jens Cajuste til usikre kort to dager før åpningskampen mot Spania, melder NTB.

    Ekdal deltok ikke på hele lørdagens trening på grunn av en smell han pådro seg før helgen, mens Cajuste gikk av feltet med smerter i venstrefoten.

    Treningsøkta var den siste før avreisen fra Göteborg til Sevilla. Mandag innleder Sverige gruppespillet i EM mot Spania.

    Den siste uken har ikke vært ideell for svenskene. Tirsdag ble det kjent at landslagsspillerne Dejan Kulusevski og Mattias Svanberg hadde testet positivt for koronaviruset.

    rBd1dyvBpKw
    Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP
  • Bekreftet som Häcken-trener

    Tidligere landslagstrener Per-Mathias Høgmo blir som ventet trener for Göteborg-klubben Häcken i Allsvenskan. Det opplyser klubben i pressemelding, ifølge NTB. Høgmo har skrevet under en kontrakt som varer ut 2023-sesongen.

    oKOd0-V-Ego
    Foto: Audun Braastad / NTB
  • Sier nei til boikott

    Alle av landets 18 fotballkretser sier nei til boikott av neste års fotball-VM i Qatar. De mener det ikke er et effektivt virkemiddel. Det kommer fram i et felles brev NTB har fått tilsendt.

    Samtlige kretsledere har skrevet under. Det skjer litt over en uke før Norges Fotballforbund 20. juni holder et ekstraordinært ting om en eventuell norsk deltakelse i Qatar-VM.

    «Vi er 18 kretser som ikke ønsker boikott. Vi vil ikke snu ryggen til arbeiderne i Qatar, men stå opp og fortsette arbeidet for bedring av deres rettigheter. Endring tar tid, og ved å være til stede kan vi være med på å bidra med press mot myndighetene», står det i brevet.