Grunnet tidsforskjellen til Brasil (Rio de Janeiro ligger fem timer bak oss) har flere av VM-kampene blitt spilt sent på kvelden her hjemme.

I gruppespillet hadde kampene avspark kl 18.00, 21.00 og 24.00, og nå i sluttspillet spilles kampene kl 18.00 og 22.00.

I tillegg hadde vi Elfenbenskysten - Japan med avspark kl 03.00 tidlig i turneringen.

Alt dette var jeg imidlertid forberedt på. Det burde jo gå greit, dette? Trenger jo ikke å se absolutt alle kampene?

18 dager med våkenetter

Men her sitter jeg. Godt nedi dagens tredje kaffekopp. Klokken nærmer seg 10.00 mandag morgen.

Verdens beste fotball-VM har pågått i 18 dager – to uker gjenstår.

I natt så jeg Costa Rica - Hellas. Costa Rica - Hellas, liksom.

To lag jeg neppe ville tatt meg bryet med å se om det ikke var for at det var åttedelsfinale i fotball-VM. Men da klokken slo 22.00, satt jeg spikra.

Herregud, så gøy det var. Etter en traust førsteomgang ble det mer å følge med på i andreomgang. Costa Rica ledet, men fikk en mann utvist. Hellas utlignet på overtid. Ekstraomganger. Spennende.

Jeg så på klokka mens spillerne gjorde seg klare til å gyve løs på nye 30 minutter med fotball:

Den viste 00.05.

Jeg tenkte ikke stort over det. Kampen er jo ikke ferdig. Må se ferdig.

40 minutter senere gikk kampen til straffesparkkonkurranse. For andre gang i sluttspillet.

Jeg så på klokka igjen: 00.48.

Shit samma, du lever bare en gang. Kampen er jo ikke ferdig.

Døgnrytme på ville veier

Etter 10 nervepirrende straffespark var kampen slutt. Costa Rica gikk videre. Akkurat som jeg trodde. Laget som starter straffesparkkonkurransen vinner jo «alltid». 5-3 endte det.

I NRKs studio forteller Lars Tjærnås, Dan Eggen og Lise Klaveness om kampen. Costa Ricas kvartfinaleplass er historisk.

Kult, tenker jeg. Gøy med nye lag videre. De har jo imponert.

Ganske fornøyd skrur jeg av TVen og ser på klokka igjen: 01.29.

Det begynner å bli vanlig det nå. Jeg har jo lagt meg mye senere enn dette tidligere i mesterskapet. Italia - England var jo eksempelvis ferdig i 02.30-tida.

Jeg lukker øynene. Men faller ikke i søvn. Hellas' sitt utligningsmål til 1-1 vises i reprise under øyelokkene mine. For en scoring, tenker jeg. Grekerne ga seg aldri. Imponerende.

Og han målscoreren, Sokratis Papastathopoulos, ligner faktisk litt på skuespilleren Jake Gyllenhall i grunn. Og Papastathopoulos da. For et navn. Tenk å hete det.

Jeg ser på klokka igjen: 03.14. Da blei det seint i dag og, gitt.

I dag er det Tyskland - Algerie. Kampstart er kl 22.00. Jeg håper selvfølgelig på ekstraomganger og straffesparkkonkurranse.