På mange måter avslørte dette oppgjøret mer om Arsenal enn Manchester United. Seriemestrene er under stort press, og på tirsdag ga David Moyes en gretten pressekonferanse som vitnet om en trener som begynner å surne.
Med det i minne er uavgjort på Emirates Stadium et godt resultat. Mange supportere vil ha fryktet verre.
Situasjonen er annerledes for Arsenal. Selv om de seneste prestasjonene ikke har vært fullstendig overbevisende, virket helgens 5-1 tap mot Liverpool mer som en glipp. Før slaktet på Anfield stod London-klubben med seks seiere på syv ligakamper.
Likevel har noe stagnert ved lagets spill. Før Uniteds besøk hadde de vunnet sine tre siste hjemmekamper i ligaen med 2-0 mot nedrykkstruede lag. Samtlige seks mål ble scoret i andre omgang. Det skaper et bilde av et lag som trenger tid på å bryte ned forsvar.
Spillet flyter ikke like lett som før. Mesut Özil er ikke like synlig. Mot United var spillemønsteret gjenkjennelig, men laget slet med balltempo, samhandling og presisjon.
Rustent spill
Og de var heldige som holdt nullen. Van Persie brant en stor sjanse etter Mikel Artetas livsfarlige balltap rett foran egen boks. Olivier Giroud headet så like utenfor. Alt etter fire minutter. Van Persie fikk en ny brukbar mulighet etter innlegg fra Rafael.
United var heller ikke imponerende, men Mata viste seg frem. Nyervervelsen fikk ballen i mellomrommet etter 17 minutter, og sendte en klassisk stikker til Van Persie, som brente nok en sjanse.
Om det ikke var tegn til forbedring i Uniteds kollektive spill – situasjonen oppstod etter et langt utspark fra David de Gea – så beviste det hvertfall hva Mata kan skape i de riktige posisjonene.
Arsenal slet med å finne åpninger. Men i motsetning til United var variasjonen i spillet brukbart. Özil trakk til høyre; Santi Cazorla vandret inn i midten. Jack Wilshere kom på dype løp. Midtbanespillerne prøvde stadig på farlige kombinasjoner med Giroud utenfor Uniteds sekstenmeter. Mange var nær ved å lykkes.
Tomme for idéer?
Denne variasjonen er en av kontrastene mellom lagene. Moyes foretrekker å angripe langs kant, og United prøvde 81 innlegg i hjemmekampen mot Fulham i helgen. På sin side kan Arsenal finne Giroud inne i boksen, samt angripe sentralt i banen gjennom slepne kombinasjoner, kreative løsninger og smarte løp.
Dette gir Arsenal flere muligheter fremover. Men lagets raffinerte spillestil hjelper lite når ingenting fungerer. Spillerne er de samme som overbeviste så kraftig i første halvdel av sesongen, men skarpheten virker å ha forsvunnet.
Er laget slitent? Er de tomme for idéer? Eller har andre lag funnet ut av Arsenals system?
Hva enn som er tilfellet, må ting forbedres fort. Kampene mot Liverpool og United var ment som begynnelsen på en knalltøft kampprogram, og den har ikke virket lovende. Lagets neste to oppgjør er et gjensyn med Liverpool, i FA-cupen, samt det første mesterligaoppgjøret mot Pep Guardiolas råsterke Bayern München.
Det skal sies at begge er på hjemmebane, hvor Arsenal ikke har sluppet inn mål siden Everton kom på besøk 8. desember. Men mer skal til om motstandere av en slik kvalitet skal slås. Lagets baklengsstatistikk kunne dessuten fint blitt brutt av United, hadde Van Persies heading funnet nettet mot slutten.
Det var dog like greit at den traff treverket. Dette var en kamp som fortjente å ende 0-0.