Så lenge har Barcelona dominert fotball-Europa at motstanderlagenes strategi vanligvis har vært den samme. Legg forsvaret dypt, press lavt, snør igjen sekken.

Kjemp med nebb og klør.

Nå har kanskje tippepunktet blitt nådd. Manchester Citys offensive spillestil produserte aldri resultatet de ønsket på Camp Nou, men bortelaget skapte muligheter som fort kunne snudd kampen.

Spesielt tidlig i andre omgang kunne Manuel Pellegrinis modige slagplan blitt belønnet. Edin Džekos heading tvang Victor Valdés ut i full strekk. Like etter sløste Pablo Zabaleta bort en farlig mulighet. Før det, fem minutter før pause, burde Samir Nasri scoret etter en lekker flikk fra David Silva.

Det endte til slutt med tap – 2-1 og 4-1 sammenlagt – i en åpen og underholdende kamp.

Men i motsetning til det første oppgjøret i Manchester – for ikke å nevne Arsenals tamme forestilling borte mot Bayern München – ga City seg selv en sjanse.

Det bør applauderes.

Forfriskende

Vi husker prestasjonene til lag som Manchester United, Chelsea og Arsenal i Barcelona de siste sesongene. Resultatene varierte, men samtlige satset på defensive kvaliteter for å komme seg helskinnet gjennom. I 2011 dro Arsenal hjem med et 3-1 tap uten å ha avfyrt et skudd.

Det var ikke tilfellet med City. Kanskje det var følelsen av å ikke ha noe å tape, etter 2-0 smellen fra det første oppgjøret. Eller kanskje det var en kalkulert taktisk avgjørelse. Uansett, Pellegrini og assistenten Ruben Cousillas – som ledet laget fra sidelinjen ettersom chileneren var suspendert – gikk inn for et realt strupetak.

Det var forfriskende å se. Rett fra avspark ble presset satt inn tidlig. Forsvarslinjen stod høyt. Spillere turte å løpe inn i boksen. Sidebackene Zabaleta og Aleksandar Kolarov fosset fremover. Spesielt sistnevnte kom til flere farlige innlegg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Store rom

Det utrettet muligheter. Men det ga også sjanser til Barcelona. Og om City manglet litt marginer for å få full uttelling fremover, hadde de nok av flaks bakover. Lionel Messi – livlig gjennom hele kampen – burde hatt straffe etter en felling av Joleon Lescott, mens Neymars mål ble feilaktig annullert.

Vi fikk se et kampbilde hvor begge lag stod høyt, uten helt å presse med nok intensivitet. Resultatet ble at spillere fikk enorme rom, og i perioder var det nærmest komisk hvor enkelt lagene fant sine offensive stjerner med pasninger inn i mellomrommet.

Likevel bet ikke Barça like hardt fra seg som forventet. Klubben er inne i en tung periode etter å ha gått på sitt tredje tap på seks ligakamper i helgen, og tidvis kunne man se hvorfor. En fikk følelsen av at om dette hadde vært i Pep Guardiolas tid, ville Citys noe naive slagplan blitt straffet tidligere.

Svake punkter

Med det i minne er det mulig at City overvurderte sin motstander i det første oppgjøret. Laget lå tett og kompakt og ventet på feil. En mer offensiv strategi kunne muligens utrettet mer – selv om bortemålsregelen i mesterligaen gjorde det risikabelt.

Det er selvsagt mager trøst for Pellegrini, som nå bør vinne ligaen for å berge sesongen. Stallen er den klart sterkeste i Premier League, og et ligacuptrofé er nærmest en trøstepremie med tanke på sjekkheftene som ble skrevet ut i sommer.

Det hjelper selvsagt ikke at Citys neste ligakamp kommer tidlig på lørdag borte mot Hull City – et typisk bananskall etter en krevende runde i mesterligaen. Likevel bør de være oppmuntret etter denne prestasjonen, som kan ha gjort Barcelonas fremtidige motstandere oppmerksomme enkelte svakheter.

Det pleide å være livsfarlig å angripe Barça. Nå har man en sjanse.