Floppen som vil bremse ned Solskjærs prosjekt

Det var i og for seg ikke noe skandaløst over Manchester Uniteds tap mot Manchester City (2–0) onsdag kveld. United løp, kjempet og gjorde sitt beste.

Det var, som Ole Gunnar Solskjær sa, en «reaksjon» etter kollapsen borte mot Everton (4–0).

Problemet var bare at City hadde bedre spillere i nesten alle posisjoner. Det skiller nå 25 poeng mellom lagene på tabellen, og forskjellen i klasse og kvalitet vil kun minke om United handler klokt på overgangsmarkedet i sommer.

United må få valuta for pengene. Men det kan bli tøft så lenge Alexis Sánchez er i klubben.

På sølvfat

Grunnen er at Sánchez har sprengt Uniteds lønnsstruktur, noe som svekker både klubbens finanser, harmoni og evne til å hente nye spillere.

Og mannen det vil gå utover, er Solskjær.

Sánchez virket som et godt kjøp da han ankom Old Trafford i januar 2018. Den chilenske angriperen hadde bøttet inn mål for Arsenal, og i en alder av 29 år virket han å ha flere gode sesonger foran seg.

Dessuten kom Sánchez gratis fra Arsenal i en byttehandel hvor Henrikh Mkhitaryan gikk motsatt vei. United så ut til å få en klassespiller servert på sølvfat.

I realiteten gjorde de et av de verste kjøpene i nyere Premier League-historie.

Stor slitasje

Sánchez har så langt spilt 30 ligakamper for United. Han har scoret tre ligamål. Ingenting har tydet på at han er blant dem i stallen som har dårlige holdninger; hver gang han får sjansen, løper han som besatt.

Men spruten i beina er borte. Skadene har tårnet seg opp de siste 18 månedene. Sánchez har spilt enormt mye fotball de siste fem sesongene – både for klubb og landslag – og den store arbeidsmengden ser nå ut til å ha satt sitt spor.

Da Sánchez kom innpå mot City onsdag, hadde han ett touch på 12 minutter.

Det er imidlertid ikke Sánchez sine prestasjoner som er det verste for United. Det verste er at en av stallens dårligste spillere nå betales mest.

Vinneren er Felicevich

Sánchez var dømt til å få mye penger. Når en spiller hentes uten overgangssum, er det ofte en mulighet for agenten til å presse opp lønnen. Kroner som ellers ville gått til den selgende klubben, går heller til spilleren.

Rapportene om Sánchez sin lønn varierer, men de fleste plasserer den rundt fire millioner kroner i uken. Sánchez sies også å få 840 000 kroner for hver kamp han starter.

Alt dette vil han betales frem til 2022.

Til sammenligning skal Uniteds playmaker Paul Pogba tjene rundt tre millioner i uken. Klassespillere som Eden Hazard (Chelsea) og Harry Kane (Tottenham) ligger nærmere to millioner.

Agenten til Sánchez, Fernando Felicevich, fortjener stående applaus.

City var også interessert i Sánchez, men trakk seg fordi han krevde for mye. I motsetning til United, kunne de se fallgruvene som lå foran dem.

– Vi følte at om vi ga Sánchez det han krevde, ville våre egne spillere stå i kø for å kreve mer. Det er en risiko både for harmonien i stallen og klubbens finanser, sa en City-kilde til den britiske avisen The Telegraph i mars.

Det interne hierarkiet

Det er dette som nå rammer United. City er i solid forhandlingsposisjon med sine spillere, fordi det finnes en logisk sammenheng mellom prestasjoner og lønninger. Den som får mest er Kevin De Bruyne, lagets genierklærte midtbanespiller, med rundt tre millioner kroner i uken.

Dårlige spillere har ingen rett til å kreve mer av City enn dette.

I motsetning er lønningene til Sánchez uforsvarlige, og det gjør noe med Uniteds stall. Penger er ikke bare penger i fotball; de representerer status og hierarki. Spillere som gir laget langt mer enn Sánchez, vil lure på hvorfor ikke de tjener like mye – eller mer.

Som konsekvens sliter United nå med å forlenge kontrakter. Da Anthony Martial skrev ny femårskontrakt i januar, endte de opp med å gi ham rundt 2,5 millioner kroner i uken.

De har ennå ikke blitt enige med den spanske trioen David de Gea, Ander Herrera og Juan Mata. Mata forventes å dra gratis i sommer. Det samme skjer nesten garantert med Herrera, som sies å være på vei til Paris Saint-Germain.

Og De Gea spiller ikke akkurat som en fyr med et klart hode og en klar fremtid.

Referansepunktet

Også Pogbas situasjon er ustabil. Lagets stjerne får en million mindre i uken enn lagets flopp, noe som neppe har falt i god jord hos Pogbas agent, Mino Raiola, en av de mest beinharde forhandlerne i bransjen. Pogba knyttes til Real Madrid.

Vil han bli i klubben? Kan Solskjær stole på ham som en av hjørnesteinene i laget?

Slike spørsmål sprer usikkerhet i stallen. Ingen vet helt hvem som blir og hvem som drar. Ingen vet hvem som er 100 prosent investert i Prosjekt Solskjær.

En lignende dynamikk vil finne sted når United skal kjøpe spillere i sommer. Stallen trenger store endringer, gjerne fem-seks nye spillere. Når United skal forhandle kontrakter med disse spillerne, vil Sánchez igjen bli referansepunktet for griske agenter.

Sjelden har en gratis overgang vært så kostbar.

Tøff sommer

Setter man Sánchez-avtalen i et større perspektiv, er den kun en av mange feil Uniteds styre har gjort. Lønnsstrukturen er et rot, i likhet med selve stallen, en blanding av kjøp fra tre trenere med vidt forskjellige filosofier.

Slik klarer United å ligge på sjetteplass i Premier League med ligaens høyeste lønninger.

Ideelt sett hadde United solgt Sánchez, men de blir neppe kvitt en skadeskutt 30-åring med slike lønninger. Kanskje får de napp i Asia eller Midtøsten, men vil Sánchez da være villig til å si fra seg den gullkantede kontrakten?

Situasjonen er ikke Solskjærs feil. Det er ikke han som forhandler frem kontrakter og overgangssummer. Men det er han som må motivere stallen hvor disse problemene eksisterer.

Og når United skal ut for å kjøpe spillere i sommer, er det hans prosjekt som vil rammes.