Kane slet med formen. Nå storspiller han i Messi-rollen.

Det var en diskusjon som gjenspeilet skepsisen rundt José Mourinho.

I juni sa Sky Sports-profilen Paul Merson at Harry Kane ville slite med å score mål for Mourinho. Ville han fortsatt finne nettet? Sikkert.

Men kom det til å bli 25 eller 30 mål per sesong? Glem det.

Merson mente at Mourinhos fotball var for defensiv for Kane og at han kom til å bli isolert på topp. Mourinho svarte ved å minne alle om at flere spisser hadde storspilt for ham før – som Didier Drogba, Cristiano Ronaldo og Zlatan Ibrahimović.

Hvem av de to som ville få rett, var vanskelig å si. Men én ting var klart: Kane hadde ikke vært i toppform på mer enn to år.

Nå har imidlertid Kane startet sesongen med en uvirkelig produktivitet.

Faktisk er tallene hans så gode at de tåler sammenligning med Lionel Messi.

Farlige soner

Det er først og fremst mål Kane skal bidra med. Denne sesongen har han fem mål på fem ligakamper.

Det minner om gamle takter.

Da Kane slo gjennom på Tottenhams førstelag i 2014/15-sesongen, sto han frem som en giftig avslutter. Han var ikke bare presis. Han var flink til å avslutte ofte – og fra gode posisjoner.

Dette er en kvalitet som kjennetegner storscorerne. De er ikke alltid de mest effektive, men profiler som Cristiano Ronaldo og Robert Lewandowski fyrer løs fra farlige soner gang på gang. Og klarer man det, er man dømt til å score ofte.

Kane gjorde dette. De første tre sesongene som fast på Spurs hadde han et snitt på rundt fire avslutninger per 90. minutt han var på banen.

Det er omtrent som snittet til Liverpools storscorer Mohamed Salah, altså bunnsolid.

Kane scoret først 21 ligamål, så 25, så 29.

Men det var først sesongen etter, i 2017/18, at Kane nådde et nytt nivå.

På overflaten var det meste som før. Kane scoret 30 ligamål. Siden han spilte syv ligakamper mer enn sesongen før, scoret han faktisk med en lavere frekvens.

Bak de tallene hadde imidlertid noe endret seg: Kane var oppe i 5,4 avslutninger per 90 minutter.

Dette var i ypperste verdensklasse.

I praksis betydde det ingenting for den sesongen, siden Kane ikke scoret oftere enn før. Men tallene fortalte om en kapasitet til å score enda flere mål, samt opprettholde målsnittet over lang tid.

Blant spillerne i de fem store ligaene i Europa – England, Spania, Tyskland, Italia, Frankrike – var det kun Messi og Cristiano som avsluttet oftere enn Kane.

Så selv om Kane ikke scorer like ofte som før, var han blitt farligere enn noen gang.

Sårbare ankler

Dermed kunne man forvente at Kane kom til å fortsette å banke inn 30 ligamål per sesong.

Men så kom skadene.

Allerede høsten 2016 hadde Kane fått sine første problemer med anklene. I mars 2018 og på våren 2019 kom tre nye skader. Hver gang jobbet han steinhardt for å bli spilleklar tidlig.

Spurs kjempet om en plass blant de fire beste, og hadde aldri en fullverdig erstatter for sin kaptein og toppscorer. I tillegg mente lagets trener, Mauricio Pochettino, at hodet styrer kroppen, at ren vilje kan bidra til å reparere muskler og sener.

Resultatet var at Kane ofte kom tilbake kjapt. Kanskje for kjapt.

For gradvis så noe av eksplosiviteten ut til å forsvinne. Der hvor Kane før hadde skaffet seg halvmeteren han trengte for å avslutte, ble skuddene nå blokkert.

I 2018/19 scoret Kane 17 ligamål. Forrige sesong scoret han 18 ligamål.

Samtidig avsluttet han sjeldnere. I 2018/19 var snittet 3,8. Forrige sesong var det 2,8.

Kane var kun 26 forrige sesong. Hadde han sett sine beste år?

Det var på dette tidspunktet at Merson kom med sin spådom. I realiteten så Kanes problemer ut til å handle mer om hans fysiske nivå enn Mourinhos spillestil. Uansett hjalp det ikke at Kane fikk en hamstringskade i januar som satte ham ute av spill i flere måneder.

Likevel: Da ligaen startet opp igjen i juni, virket han skarpere. På de siste tre ligakampene scoret han fem mål.

Var Kane nå på vei tilbake?

Playmaker Kane

Svaret ser ut til å være ja. Utenom de fem målene denne sesongen har Kane til nå kommet seg opp på 5,1 avslutninger per 90 minutter. Det minner om Kane-versjonen fra 2017/18.

Samtidig har han også utviklet en annen dimensjon av spillet sitt.

Selv om Kane aldri har klart mer enn syv målgivende pasninger på én ligasesong, har han alltid hatt en strålende pasningsfot. Som gutt var idolene hans Teddy Sheringham og Robbie Keane, spisser som opererte dypt i banen.

Kane spiller ikke med trøye nummer 9, som pleier å tilhøre lagets toppscorer. Han foretrekker nummer 10, som pleier gå til playmakerne.

Likevel er det først nå at Kanes pasningsspill for alvor har kommet til sin rett. I stedet for å bruke ham som spydspiss har Mourinho lagt Kane dypere i banen, hvor han kan slå følsomme stikkere til lynvingen Son Heung-min.

Borte mot Southampton spilte Kane gjennom Son fire ganger. Son scoret alle de fire gangene og Spurs vant 5-2.

Så mot West Ham slo Kane en ny langpasning til Son, som scoret igjen.

Så langt har Kane syv målgivende pasninger denne sesongen, tre mer enn noen andre i ligaen. Han har lagt opp til 2,6 avslutninger per 90 minutter.

Han fremstår nå som en storscorer og playmaker i ett.

Litt som Leo

På mange måter har Kane faktisk fått en lignende rolle som den Messi hadde i Barcelona under Pep Guardiola. Før var Kane en «nier»; en klassisk spiss. Nå er han blitt det som kalles en «falsk» nier: En alenespiss som ligger dypt i banen.

Det utrolige med Messi er at han alltid har scoret mål selv om han også skaper sjanser for andre. Opp gjennom årene har han ligget på rundt 5,5 avslutninger per 90 minutter, selv om han også har lagt opp til rundt 2,5 avslutninger for sine lagkamerater.

Det er omtrent disse tallene Kane ligger på nå.

Den store forskjellen er åpenbart at Messi har gjort dette nesten hele karrieren, mens Kane har gjort det i fem kamper.

Så er spørsmålet: Vil det vare?

Antallet målgivende vil utvilsomt gå ned, for Son kan umulig fortsette å sette sjanser like ofte som han har gjort til nå. Men med hensyn til målene Kane scorer selv, har han gode sjanser til å fortsette i samme spor.

Han må bare fortsette å avslutte like ofte.

Og håpe at anklene fortsetter å fungere som de skal.