«Kane-tallene som bør skremme erkerivalen»

Det kan virke rart å lovprise en spiss for skudd han bommer på, men så er også Harry Kane et noe spesielt tilfelle.

Denne sesongen har han tatt et byks fremover, selv om det ikke alltid har sett sånn ut.

Om man sjekker Kanes antall mål per kamp, ser det ut som han har gått tilbake. De siste sesongene har tallet vært 0,62, 0,66 og 0,97. Denne sesongen, hvor han igjen er på stø kurs mot toppscorertittelen, har det falt til 0,88.

Det finnes imidlertid en annen statistikk hvor Kane nå ligger likt med Lionel Messi: Antall skudd per kamp.

Denne fremgangen er langt viktigere enn et lite fall i målsnittet.

Leos verden

En høy skuddfrekvens gjenspeiler nemlig en spillers forutsetninger til å score mye over lang tid. De fleste kan score fire mål på fire kamper. Om man ønsker 90 mål over tre sesonger, trenger man mange skudd og mange sjanser.

Et godt bevis er de to aller største målscorerne: Messi og Cristiano Ronaldo.

De siste syv årene har duoen som oftest fyrt av klart flest skudd i de fem store ligaene i Europa: Spania, Tyskland, England, Italia og Frankrike. Ronaldo hadde lenge et snitt på rundt 7 per ligakamp, noe som siden har dalt. Messi har stort sett ligget rundt 5.

De beste «normale» spissene ligger som oftest mellom 3 og 4. De tre første sesongene hvor Kane var fast i Tottenham, hadde han 3,3, 4,2 og 3,7.

Denne sesongen har han imidlertid hoppet opp på 5,8.

Kane er altså likt med Messi denne sesongen, mens Ronaldo ligger på 6,8. Ingen andre i de fem store ligaene havner høyere enn 4,6.

• LES OGSÅ: Kane - orkanen ingen så komme

Fare i boksen

Så kan man spørre: Hva så? Det er jo målene som gjelder. Alle kan skyte mot mål.

Dette stemmer, men som oftest gjenspeiler antallet skudd sjansene en spiss får. Noen midtbanespillere har for vane å skyte fra langt hold, noe som åpenbart reduserer verdien av å skyte mye. Det samme gjelder sjelden for en måljeger som Kane, fordi han opererer nærmere mål.

Om man skyter rundt boksen, blir det som oftest farlig. Dypere statistikk som måler sjansekvalitet, viser at Kane får flere muligheter nå enn før.

Og i situasjoner rundt boksen krever det faktisk talent å skyte. Både Ronaldo, Messi og Kane opererer i soner hvor det finnes lite rom og hvor forsvarsspillere ofrer alt. Om en angriper får skutt mye her, betyr det som oftest at han er vanskelig å stoppe.

Ingen mål uten skudd

Ta Ronaldo. Det er lett å gjøre narr av portugiseren når han sliter, fordi skudd etter skudd flyr utenfor. Gruppespillet i EM i 2016 var et godt eksempel: I de to første kampene hadde Ronaldo 20 skudd uten å finne nettet.

Ronaldo hadde fortjent kritikk om alle skuddene var fra 30 meter. Da hadde han ødelagt angrep og skutt på bekostning av at lagkameratene fikk sjanser. Men ofte er skuddene heller en konsekvens av hans evne til å komme til sjanser.

Ronaldo får muligheter andre ikke får.

Om et innlegg kommer mot Ronaldo, vil han ha fokuset, styrken og NBA-spensten til å nå ballen foran forsvarere. Kanskje bommer han på mål. Men i de fleste andre tilfeller hadde motstanderen klarert, fordi spissen ikke hadde vært atletisk nok til å få skutt.

Sjansesløseren Kane

Denne evnen til å komme seg til avslutninger er enormt viktig for en måljeger. Ronaldo og Messi er sjelden de mest effektive spillerne i La Liga – de får bare flest sjanser.

Det samme gjelder Kane. Denne sesongen har han scoret med 15,1 % av skuddene sine, det laveste snittet blant de 10 øverste på toppscorerlisten i Premier League.

Nøkkelen har i stedet vært en skuddfrekvens som er historisk høy.

Tallene til Kane er enda mer ekstreme for Premier League. I løpet av perioden hvor det finnes tilgjengelig skuddstatistikk, altså tilbake til 2009/10-sesongen, har ingen spiller fullført en sesong med et like høyt snitt som det Kane har nå.

Faktisk har kun tre andre spillere havnet over 5,0.

Ustoppelige Luis

To av dem klarte det i sine beste sesonger som målscorere. Wayne Rooney (5,7) ble gitt rollen som spydspiss for Manchester United i 2009/10, og svarte med 26 mål på 32 ligakamper.

Samme sesong smalt Didier Drogba (5,6) inn 29 mål på 32 kamper for Chelsea.

Men ingen av dem slår Luis Suárez. I 2012/13 scoret Suárez 23 mål på 33 kamper for Liverpool, som faktisk var lite, siden antallet skudd per kamp var 5,7. Neste sesong fortsatte han med omtrent samme skuddsnitt, og denne gangen ble det 31 mål på 33 kamper.

Det er den eneste gangen siden 2008 at noen har scoret mer enn 30 mål i en Premier League-sesong.

Dessverre har vi ikke statistikken for mannen som klarte det før Suárez. Det er imidlertid trygt å anta at også han skjøt en del: Spilleren var Cristiano Ronaldo.

Jakten på Shearer

Skal man sammenligne disse navnene med Kane, finner man fort en interessant forskjell. I sesongene hvor Drogba, Rooney og Suárez scoret så mye, spilte ingen av dem mer enn 33 ligakamper.

Så hva om Kane spiller alle kampene og forbedrer effektiviteten sin?

Han har vist at han har kapasitet til å gjøre det. I 2015/16 spilte han alle de 38 ligakampene, i 2016/17 hadde han effektiviteten (26,4% av skuddene gikk inn) og denne sesongen har han hatt skuddfrekvensen.

Skulle Kane kombinere disse faktorene samtidig, bør han kunne score minst 35 mål i én sesong, noe som vil slå Premier League-rekorden til Andy Cole og Alan Shearer fra 90-tallet. Faktisk kan Kane klare dette allerede denne sesongen: Scorer han 13 mål på sine siste 12 kamper, er han forbi.

Det at Kane attpåtil har sløst med sjansene denne sesongen, viser bare hvor mange han har fått av dem. Aldri har han vært like farlig som nå.